Vil ha Nybø og regjeringen ut av universitetsstyret

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 26. juni 2019

Rektor ved UiO Svein Stølen reagerer på Iselin Nybøs involvering i Nord universitets styrearbeid.

– Det er ingen som har ment at politikerne ikke skal mene noe om universitetene og høyskolene, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han reagerer på at statsråd for forskning og høyere utdanning Iselin Nybø avfeier kritikken fra landets universitets- og høyskolerektorer. Til Forskerforum sa Nybø at rektorene må akseptere at politikerne har en mening om universiteter og høyskoler. Hun hadde da fått kritikk for å ha sendt et brev til universitetsstyret ved Nord universitet der hun minnet om universitetets regionale ansvar i forbindelse med styrets arbeid med studiestedreform.

Universitetet står overfor en stor beslutning om å legge ned studiesteder i Helgeland. Onsdag 26. juni skal styret fatte sin beslutning.

– Uheldig av Nybø

– Politikerne har en stor og legitim innflytelse over universitetene og høyskolene, men den skal vi ha gjennom etatsstyring, tildelingsbrev og utviklingsavtaler, sier Stølen.

– Det vi har reagert på er at statsråden har involvert seg direkte i styrets arbeid. Det mener vi utfordrer etablert praksis for styring av universitetene, sier han.

– Hvordan vil du karakterisere det at statsråden skriver brev til styret om en pågående sak det jobber med?

– Jeg syns det er uheldig. Det er en praksis som jeg ikke ønsker etablert i Norge. Da vil vi få en regjering som er inne i veldig mange saker ved mange universiteter. Regjeringen kan få sin legitime, overordnede politiske innflytelse med den modellen vi har i dag.

Han understreker at han ikke har noen mening om den beslutningen Nord universitet står overfor, men han reagerer på prinsipielt grunnlag. Samtidig mener han at Nord universitet er satt i en paradoksal situasjon av regjeringen, der universitetet først er bedt om å ta grep for å konsentrere ressursene og bedre kvaliteten for så i neste omgang bli bedt av Nybø om å ivareta regionale hensyn.

Overmodig fusjonsløfte

– Regjeringen var i overkant modige da den lovet at det ikke skulle skje noen endringer i antall campus i forbindelse med strukturreformen. Det er et blandet signal at man skal styrke, konsentrere og samhandle, og samtidig beholde alle campus.

– Men er det ikke legitimt at regjeringen sier fra om hva som er forventningene dersom de ser at et universitetsstyret står i fare for å ta en beslutning som politisk vil være uholdbar?

– Hva regjeringen har av forventninger kunne regjeringen ha tydeliggjort i sin etatsstyring. Og så kunne de ha diskutert med Nord hva det ville krevd av ressurser. Her kunne dessuten regjeringen avventet styrets behandling, og så senere avvist styrets konklusjoner hvis den ikke var til å leve med.

– Straffes regjeringen for sitt eget grep når de først ber om fusjoner for å så å se at det føres til nedleggelser?

–Jeg vil ikke bruke ordet straffe. Men dette har vært en politisk initiert og villet reform. Målet var økt kvalitet, samordning og konsentrasjon. Det ble besvart med ulike typer fusjoner. Slik jeg ser det var det basert på frivillig basis og i tillit til at aktørene selv fant løsninger. Det føler jeg man bryter med når man nå går direkte inn i styrets arbeid i etterkant.

  • Les også: