Vil ha urfolksuniversitet

Av Forskerforum

Publisert 19. desember 2012

Samisk høgskole bør utvikles til et urfolksuniversitet, mener Universitets- og høgskolerådet.

Fakta

 

  • Også kalt «tellekantsystemet».
  • Innført ved universiteter og høgskoler i 2006.
  • Registrerer publiseringer i vitenskapelige tidsskrifter.
  • Publiseringspoeng utløser økonomiske midler til «opphavsinstitusjonen».
  • I 2013 gir en artikkel i et tidsskrift på nivå 1 ett poeng, tilsvarende 31 952 kroner, mens nivå 2 gir tre poeng, tilsvarende 95 856 kroner. En bok gir 159 760 kroner på nivå 1 og 255 616 kroner på nivå to. Artikler i antologier gir 22 366 kroner på nivå 1 og 31 952 kroner på nivå 2. 

 

Det skriver rådet i sin høringsuttalelse til rapporten om samisk høyere utdanning og forskning, som et utvalg ledet av professor Nils A. Butenschøn har gjort for regjeringen.

Ifølge NRK Sápmi får forslaget støtte fra institusjonen selv.

– Samisk høgskole er en urfolksinstitusjon. Samisk språk og urfolksarbeid ligger i hjertet av vår institusjon. Derfor betyr det mye at UHR ser på Samisk høgskole som en grenseoverskridende institusjon, som er viktig for samene og for urfolksverdenen, sier rektor Jelena Porsanger til NRK.

Samisk forskning i vekst

Utredningen startet i 2010 og har nå vært på en høringsrunde. Universitet- og høgskolerådet (UHR), sier i sin høringsuttalelse at det prinsipielt bør vurderes å videreutvikle Samisk høgskole til et globalt urfolksuniversitet, både for det samiske folk i Norge, Sverige, Finland og Russland, og for urfolk i andre deler av verden.

«Tallgrunnlaget for det siste tiåret viser at samisk forskning har hatt god vekst, og omfatter i 2010 over 100 forskerårsverk. Utredningen viser et aktivt nordisk samarbeid, men påpeker også at dette kan og bør utvikles videre. Institusjonsutvikling, økt forskningsomfang og høyere kvalitet bør videreutvikles ut fra et nordisk, fellessamisk perspektiv, ikke kun i en nasjonal sammenheng i Norge. Med de historiske og kulturelle nære koblingene på tvers av de nordiske landene (samt Russland) har samisk forskning og utdanning kanskje et bedre utgangspunkt for reelt nordisk samarbeid enn øvrige forskningsfelt i Norge. Ansvaret for samisk høyere utdann ng, forskning og faglig utvikling bør markeres som et særlig nasjonalt og internasjonalt ansvar», skriver UHR i sin uttalelse.

Videre i uttalelsen sier UHR også at vurderingen bør ikke baseres på de norske NOKUT-kriteriene for universitetsakkreditering, men bør ta utgangspunkt i FNs urfolkskonvensjon og internasjonale opplegg for sikring av den faglige kvaliteten.

Egne kriterier

Butenschøn-utvalget hadde som oppgave å se på mulighetene for hvordan Samisk høgskole kunne oppnå status som vitenskapelig høyskole.

Dagens krav for å få status som vitenskapelig høgskole knytter seg til et høyt antall doktorgradsstudenter. Det er mulig på et nasjonalt nivå, men for den samiske befolkningen er det umulig å oppfylle de kvantitative kravene.

Derfor har Butenschøn-utvalget foreslått en å lage egne kriterier for at Samisk høgskole skal kunne bli akkreditert som en vitenskapelig høgskole.

– Jeg er veldig fornøyd med at UHR har sett på Samisk høgskole i en internasjonal sammenheng og ikke bare på bakgrunn av Norges system, sier rektor Porsanger.