Vil markere seg i Europa
LUKK

Vil markere seg i Europa

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 12. februar 2014 kl. 08:53

Med innlemmingen av AFI og NOVA, vil Høgskolen i Oslo og Akershus skape ett av Europas sterkeste miljøer innen forskning på velferdssamfunnet.

vil-markere-seg-i-europa


– Praksisfeltets utfordringer skal bli til gode forskningsspørsmål, som blir til kunnskap, som kommer inn i morgendagens profesjonsutøvelse. På den måten kan vi bidra til å løse utfordringene som velferdsstaten sliter med, sier Kåre Hagen.

Fakta
<

– Å komme som et lite selvstendig institutt inn i en stor organisasjon, er på godt og vondt, sier Kåre Hagen.

Han har nylig trådt til som senterleder for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Senteret består av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring (NOVA), som ble innlemmet i høyskolen fra 1. januar.

– På godt merker vi hvordan den store organisasjonen har mye mer ressurser når det gjelder infrastruktur for forskning og administrasjon. Vi går fra å ha én IT-medarbeider til nå å bli sørvet av en IT-avdeling med 40 ansatte. Så merker jo vi hvordan en høyskole som har rutiner og en organisering som primært er utviklet for undervisning. Et forskningsinstitutt er mye mer rettet inn på raskt å kunne utvikle prosjekter og besvare forskningsutlysninger. Vi har en mye mer fleksibel organisering, mens undervisningsorganisasjonen har en mye mer planlagt aktivitet, forteller Hagen.

Kulturspenninger

Høyskolen har ambisjoner om å bli universitet. Det var derfor sentralt for institusjonen å øke sin forskningsaktivitet. Ifølge høyskoleavisen Khrono ville høyskolens publikasjonspoeng økt fra 379,1 til 495,44 dersom sammenslåingen hadde skjedd i 2012. I snitt ville antall publiseringspoeng per fagårsverk ha økt fra 0,38 til 0,45. Det er likevel et stykke unna høyskolens mål som har vært å oppnå 0,5 poeng i 2013, 0,6 poeng i 2014 og 0,8 poeng i 2015. Å knytte til seg de to forskningsinstituttene, har høyskolen ikke bare økt andelen forskere i staben, men også tilegnet seg to institutter som kjenner markedet for oppdragsforskning godt. Det kan også føre til utfordringer i starten.

– Det er veldig ulike kulturer knyttet til hvor forutsigbar verden er. Det er helt klart, sier Hagen.

– Det er en kulturspenning mellom høyskolen som er vant til å få sine årlige budsjetter, og oppdragsinstituttet som må tjene 70-80 prosent av inntektene i konkurranse. Høyskolen kan ha langtidsbudsjetter. En markedsrettet organisasjon kan ikke det.  Rent praktisk betyr det bare at vi må akseptere en del rutiner, og så må HiOA erkjenne at NOVA og AFI opererer etter litt andre logikker.

– Uten sidestykke i Norden

NOVA og AFI skal fortsette som autonome institutter med egen økonomi, innenfor Senter for velferds- og arbeidslivsforskning. Ambisjonen vil etter hvert å integrere instituttene tettere, og øke samarbeidet mellom instituttene, og mellom senteret og resten av høyskolen. Det skal innebære å bruke senterets forskning i undervisningen, men også at profesjonene som skolen utdanner til skal bidra til utformingen av forskningsspørsmål. Fra september 2014 flytter instituttene sammen i det som i dag er Forskningsrådets lokaler, tvers over gaten for høyskolen.

– Høyskolen har også sine forskningsmiljøer som blir lokalisert rett ved siden av hverandre. På den måten dannes et «cluster» av velferds- og arbeidsforskning som er konsentrert og uten sidestykke i Norden, sier Hagen.

– Må ha ambisjoner

– Våre ambisjoner er at vi oftere skal oppleve at aktive forskere underviser. Vi håper at utformingen av masteroppgaver og doktorgrader i ytterligere grad kan utføres i tett kontakt med pågående forskningsprosjekter. Og vi skal oppleve at HiOA utvikler seg til et av Europas sterkeste fagmiljøer innen de utfordringene som de europeiske velferdsstatene sliter med.

– Det var ikke snaut?

– Men såpass må det være. Vi snakker om verdens rikeste velferdsstat. Hvis Norge ikke skulle ha ambisjon om å bli ledende på europeisk nivå, så vet jeg ikke hva vi driver med.