Av Elin H. Rekdal
Publisert 7. april 2014 kl. 09:52
– Vi bør bli bedre i Norge på å skaffe mer eksterne midler ikke bare til UH-sektoren, men også til helsesektoren, mener leder i NARMA, Troels Gyde Jacobsen.
– Det er et lederansvar å endre forskernes adferd, slik at flere søker EU-midler, mener statssekretær Bjørn Haugstad.
– Horisont 2020 skal inkorporeres som en helt naturlig del av sektorens finansiering.
Det sa statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad (H) på konferansen til nettverket for forskningsadministratorer, NARMA, forrige uke.
Regjeringen jobber nå med en nasjonal strategi for hvordan Norge skal lykkes med å hente mer penger ut av EUs nye rammeprogram for forskning, Horisont 2020. I dag får vi tilbake om lag seks av ti kroner. Dette må bli bedre, mener regjeringen.
– En temperaturmåler
– Horisont 2020 vil bli brukt som en temperaturmåler for om vi er gode nok og har høye nok ambisjoner på forskningsfeltet i Norge, sa Haugstad.
Økte ambisjoner krever forbedring i måten det jobbes med søknadsprosessene ved institusjonene på, mente Haugstad. Han pekte også på at det er behov for en styrket forskningsadministrasjon fordi arbeidet har blitt mer kompetansekrevende.
– For å lykkes med å øke returraten fra rammeprogrammet må institusjonene ha et støtteapparat som er bra nok. Det er et lederansvar å endre forskernes adferd, slik at flere søker, sa Haugstad, som selv har selv vært forskningsdirektør ved Universitetet i Oslo.
– Trenger gode system for å lykkes
For å øke kvaliteten innen forskning og høyere utdanning lanserte regjeringen tidligere i år sju punkter for videre politikk i sektoren. Et av punktene er strategien for å lykkes i Horisont 2020. De seks andre inkluderer å se på finansieringsordningen for institusjonene, vurdere strukturen i sektoren, innføre en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, samt rekruttering og lærerutdanning.
– Alle disse punktene avhenger av at det finnes gode forskningsadministrative system, sa Haugstad.
Økt samarbeid med forskerne
NARMA (Norwegian Network for Administration and Research Management) ble startet i 2013 som et nettverk for forskningsadministratorer i UH-sektoren, samt Forskningsrådet. Med forskningsadministratorer menes rådgivere, forskningskonsulenter eller andre saksbehandlere som bistår forskere med søknader og budsjetter, oppfølging og rapportering. I tillegg omfattes mellomledere med ansvar for forskningsadministrasjon og forskningsdekaner, forskningsdirektører eller andre ledere med overordnet forskningsansvar.
– Nettverket skal bidra til økt fokus på rollen som forskningsadministrator og at denne gruppen i større grad kan inngå i samarbeid med forskere for å skaffe prosjekter, både nasjonalt og internasjonalt, sier leder for NARMA, Troels Gyde Jacobsen, til Forskerforum. Han er forskningsdirektør ved Universitetet i Stavanger.
– Når sektorens framtid diskuteres handler det mest om forskning og utdanning og ikke om hvordan forskningsadministrasjon kan spille en rolle. Derfor vil vi jobbe målrettet for å yte bistand til denne grenen i UH- og forskningssektoren, sier han.
– Vil likestilles mer med forskerne
Rollen som forskningsadministrator er i endring og nettverket skal bidra til kompetanseheving, karriereutvikling og kvalitetsheving av institusjonenes forskningsadministrative tjenester.
– Forskningsadministratorene vil gå fra å være kontrollører og papirflyttere til å bli globale nettverksarbeidere. De må bygge nettverk, lede forskningsprosesser og vil etter hvert bli mer likestilte med forskerne. Kompetansenivået hos denne gruppen vil da måtte bli høyere, sa Jaana Backman på konferansen. Hun er leder for det finske nettverket for forskningsadministratorer og direktør for forskningsadministrasjonen ved Universitetet i Øst-Finland.
– Trenden i sektoren går fra nasjonal til internasjonal finansiering. Prosjektene blir mer kompliserte og involverer flere parter, både når det gjelder privat finansiering og flere internasjonale forskere, mente Backman.
Ikke bare EU-midler
Målet med et sterkt støtteapparat er bedre uttelling for norsk forskning på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer. Troels Gyde Jacobsen mener at Norge også må tenke bredere når det gjelder både hvor vi skaffer midler fra og til hvilke sektorer.
– Det er ikke bare EU-midler som er aktuelle. For eksempel er Danmark flinkere enn oss til å skaffe midler fra USA til helseforskning. Vi bør bli bedre i Norge på å skaffe mer eksterne midler ikke bare til UH-sektoren, men også til helsesektoren, sier han.
På konferansen deltok rundt 250 ansatte innen forskningsadministrasjon fra universitets-, høgskole- og forskningssektoren. I tillegg til årskonferansen vil NARMA arrangere mer spesialiserte workshops fra høsten av med mål om å ytterligere profesjonalisere rollen som forskningsadministrator og med tema som Horisont 2020.
