Av Forskerforum
Publisert 19. oktober 2012 kl. 10:25
– De midlertidige, vitenskapelige ansatte får lite informasjon og vet lite om sine rettigheter. Skal vi bli hørt, er det viktig at vi samler oss, sier stipendiatene Leonora Onarheim og Meryl Søndeby Lillenes til Uniforum.
Møteplass
Siden 2009 har Onarheim ledet organisasjonen Forum for midlertidige vitenskapelige ansatte ved Universitetet i Oslo (UiODoc), mens Lillenes skal overta under Onarheims foreldrepermisjon. UiODoc en organisasjon som skal arbeide for å bedre de midlertidige ansattes arbeidssituasjon og ivareta deres sosiale og faglige interesser. I dag er organisasjonen imidlertid langt fra å oppfylle disse målsettingene.
– Vi jobber for å få UiO-ledelsen til å se at vi ikke er en fagforening, men en møteplass for utveksling av erfaringer og informasjon, sier Lillenes og Onarheim.
Trenger støttefunksjoner
For universitetsstyrerepresentant for de midlertidig ansatte Liv-Elisif Kalland er organisasjonen en viktig livline.
– Vi er en gruppe som faller mellom flere stoler. Studentene har en stor organisasjon og et studentdemokrati. De ansatte har etablerte nettverk og arenaer hvor de kan få fram sine synspunkter. Desto flere ph.d.-studenter universitetet får, desto flere støttefunksjoner trengs for å sikre dem en god oppfølging. I framtiden håper vi universitetsledelsen vil se på UiODoc som en ressurs og en samarbeidspartner, sier Kalland til Uniforum.
Ber om midler
UiODoc ber nå om midler til å fortsette sitt arbeid. Tanken er at UiODoc skal være både en sosial og en faglig møteplass, og en kanal mellom de midlertidige, vitenskapelige ansatte og ledelsen ved UiO.
– UiODoc har et godt samarbeid med universitetsledelsen. Dette samarbeidet ønsker vi å formalisere. Ikke minst ønsker vi å inkludere flere av de tillitsvalgte for de midlertidige, vitenskapelige tilsatte. Men skal vi lykkes i å samle stipendiatene i en felles organisasjon, må vi få midler til å drive arbeidet og ikke minst mulighet til å informere om at vi finnes. I dag er det mange av doktorgradsstipendiatene som ikke kjenner til at vi eksisterer, og vi opplever at tillitsvalgte blir overrasket når vi tar kontakt, sier Onarheim.
