Viser vei til professorat

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 23. august 2013

I påvente av faste jobber ved NTNU, har midlertidig ansatte startet sin egen professorskole.

Fakta
  • ble satt ned av Riksarkivaren i mai 2011
  • skal finne ut hvilke stillingskategorier som skal forske, og hva det skal forskes på
  • innstillingen ble ferdig høsten 2013
  • uvisst når toppledergruppen i Arkivverket behandler innstillingen

– Vi ønsket oss en møteplass der vi kunne få råd og tips om hvordan gå frem for å kapre de få faste stillingene som er, sier May-Britt Tessem til Universitetsavisa.  

Forskeren ved MR Cancer gruppen er en av de som i fjor vår opprettet et nettverk for midlertidig ansatte ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU. Også instituttledelsen støtter opp om dette arbeidet for å ta vare på de midlertidig ansatte forskerne, skriver Universitetsavisa.

Rundt 60 prosent av dem som jobber ved instituttet er midlertidig ansatt. Enten som stipendiater, postdoktorer eller forskere på eksterne prosjektmidler.

– Vi har til felles at vi vil være her ved universitetet. Vi vil ha faste jobber. Vi vil forske. Vi vil bli professorer, bruke utdannelsen vår, skaffe ny kunnskap. Men vi er her bare på lånt tid, sier Tessem.

Graver og lytter

Professorskolen har lunsjmøter et par ganger i semesteret hvor gruppen diskuterer karrierestrategier, formelle krav til professorkompetanse, ansvar og oppgaver utover egen forskning, utenlandsopphold, nettverksbygging, søknadsskriving, internasjonale partnerskap og instituttets stillingsplan.

– Når du er fersk, vet du ikke hva som må til for å komme deg videre. Så vi inviterer folk som er inne i systemet, spør, graver og lytter til de rådene de kan gi oss, sier Tessem.

Erfaringen har vært at møtene i regi av skolen bygger ned terskelen for å be om og gi tilbakemeldinger i medarbeidersamtalene. Hun berømmer også fakultetet for å ha begynt arbeidet med en karriereplan for postdoktorer og forskere. Alle som har krav på faste stillinger får en samtale, og de som er villige til å satse, og som instituttet vil satse videre på, vil få en fast stillingskontrakt som går ut når den eksterne finansieringen tar slutt.

– Gi flere jobb

Samtidig er det en utfordring at det produseres langt flere doktorgradskandidater enn det er ledige stillinger.

Tessem synes satsing på ph.d-produksjon er bra, men kunne tenke seg en større andel midler sluset inn mot postdoktor- og forskerstillinger.

– De har jo allerede gått gjennom ph.d-løpet og er klare for å gå ut i forskningsaktivitet. Det er på tide å tenke litt lenger enn bare å fylle på med stipendiater. De må ha noe å gjøre når de er ferdige, sier hun.