Av Ole Gjølberg og Gunnar Sivertsen
Publisert 13. september 2011 kl. 11:27
Publisering: Svein Sjøbergs kronikk i Forskerforum 5/2011 handler om to vitenskapelige artikler som framstilles som «tøv» og «vrøvl». Begge artikler har vært hengt ut før i norske medier, den ene i Klassekampen i mars 2011, den andre i Dagbladet i mars 2010. Her i Forskerforum mener Sjøberg at eksemplene sier noe om «tellekantenes verden»: Man bør ikke kunne høste poeng i de to tidsskriftene som har publisert artiklene.
Vi mener derimot at eksemplene sier noe om forskningens verden: Denne forskningen er faktisk publisert – i internasjonale tidsskrifter som har utkommet på velrenommerte forlag (Sage og Mary Ann Liebert) siden lenge før vi fikk publiseringsindikatoren i Norge. I stedet for harselas over hodet på forskerne det gjelder, ville det vært bedre med vitenskapelig kritikk, som er en forutsetning for framgang i forskningen. Vitenskapelig kritikk krever mot til redelig dialog med den det gjelder, og en aksept av den andres akademiske frihet til å ytre noe man er uenig i eller finner vitenskapelig uholdbart.
Sjøberg ønsker at «de som deler ut tellekanter», skal se hvor dårlig det står til i de to tidsskriftene. Her skal vi forsvare at de to tidsskriftene gir uttelling, samtidig som vi gir mer konkret informasjon om hvordan tidsskrifter kommer med i grunnlaget for publiseringsindikatoren.
Sjøbergs ene eksempel er en artikkel av en forsker ved Stanford-universitetet i The Journal of Alternative and Complementary Medicine. Med utgangspunkt i påståtte svakheter i denne artikkelen mener Sjøberg at et medisinsk fagmiljø ved Universitetet i Tromsø (som publiserte tre artikler i samme tidsskrift i 2010 i samarbeid med forskere i Kina, Storbritannia, Tyskland og USA) ikke burde fått publiseringspoeng. Han stiller også spørsmål ved at fagmiljøet i det hele tatt får bevilgninger.
The Journal of Alternative and Complementary Medicinetilfredsstiller kriteriene for vitenskapelige publiseringskanaler og er plassert på nivå 1. I møte i Bergen den 3. mai vurderte Nasjonalt publiseringsutvalg for medisin plasseringen på nytt. Bakgrunnen var at Svein Sjøberg publiserte samme eksempel i Klassekampen 16. mars. Etter en faglig vurdering og et enstemmig vedtak i medisinernes publiseringsutvalg beholdes tidsskriftet på nivå 1 og skal fortsatt regnes som vitenskapelig. Sjøberg kan ellers notere dette som et eksempel på at det er forskere i forskeroppnevnte organer som «deler ut tellekanter», og at disse forskerne lytter til andre forskere.
Sjøbergs andre eksempel er en artikkel i Men and Masculinities fra kjønnsforskningen ved Universitetet i Oslo, med andre ord litt «hjernevask» i reprise. Også her er plasseringen av tidsskriftet vurdert av forskere og i samsvar med kriteriene: Men and Masculinities er på nivå 2 fordi Nasjonalt råd for kjønnsforskning har prioritert tidsskriftet for dette nivået, og fordi publiseringsutvalget i UHR mener at nomineringen er i tråd med kriteriene og kan godkjennes.
Innvendinger mot at tidsskrifter og andre kanaler er godkjent som vitenskapelige, kan til enhver tid meldes inn på https://dbh.nsd.uib.no/kanaler/. Publiseringsutvalget behandler ethvert tvilsspørsmål. Hvis man er uenig i plasseringer på nivå 2, er de nasjonale fagrådene stedet å henvende seg, for denne diskusjonen bør forankres i det enkelte fag. Finn fram til fagrådene på UHRs nettside.
At noen mener at det som står i en publikasjon, ikke holder mål, er greit. Men kritikken må rettes mot det faglige innholdet og ikke mot det faktum at publikasjonen er publisert eller registrert. Skyt ikke på budbringeren! Toleranse og frihet til å publisere er også viktig for god vitenskapelig kritikk.
Etter at publiseringsindikatoren ble innført i 2005, har alle norske forskere fått fullstendig oversikt over hva alle andre norske forskere publiserer. Dermed har det blitt lettere å finne fram til, henge ut og harselere over hva forskere i andre fag publiserer. Det har også blitt enklere å føre en åpen og redelig dialog om vitenskapelighet på tvers av faggrenser, hvis man heller vil det.
