- Det er interessant å tenke litt mindre hierarkisk i utdanningssystemet, og at noen kan gå forskningsveien raskere, sier Erna Solberg etter toppmøtet om verdensledende forskningsmiljøer.

- Vi er ikke gode nok på å gi folk muligheter

- Vi er ikke gode nok på å gi folk muligheter

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 24. februar 2015 kl. 10:38

Veien til en forskerkarriere er for A4, mener statsminister Erna Solberg.

– Vi driver litt et A4-system i Norge. Det gjør vi i hele utdanningsløpet, også inn i universitetene og høyskolene. Det er et tankekors at vi ikke er gode nok på å gi folk mulighet til å ha en bedre progresjon og løfte seg tidligere, sier statsminister Erna Solberg.

Mandag inviterte hun til regjeringens toppmøte om forskning som ble avholdt for andre år på rad i statens representasjonsbolig i Oslo. Erna Solberg bet seg spesielt merke i innspill om å gjøre det lettere for studenter med forskningsambisjoner å rykke raskere oppover i systemet.

– Jeg syns det var interessant at det ble fremmet et behov for å tenke litt mindre hierarkisk i utdanningssystemet og at noen kan gå forskningsveien raskere, sier Solberg. Hun viser til at det lange løpet med bachelorgrad og mastergrad før man kan begynne på en doktorgrad, ikke passer alle. Hun ønsker å se videre på muligheter for å la unge med talent og ambisjoner innen forskning komme raskere til målet.

– De som har lyst til å bli forskere tidlig bør kanskje få muligheten til det. Det kan man tenke på.

– Tar ikke godt nok vare på talentene

Også Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén mener det er mye som kan gjøres for å utvikle talentene. Han legger et særlig ansvar til utdannings- og forskningsinstitusjonene.

– Vi har hatt en veldig svak organisering av hvordan vi tar vare på talentene. Særlig på universitetene, hvor man har kunnet ta for gitt at det hele tiden står en kø av villige talenter på døra, og at man kan slippe dem inn akkurat når det passer en selv, sier Hallén.

– I dag er det en mye sterkere konkurranse om talentene mellom sektorer. Forskningssystemet kan ikke ta for gitt at vi greier å rekruttere de beste. Vi greier å rekruttere noen av de aller beste nesten uten å gjøre noe, men vi må legge oss i selen om vi skal rekruttere tilstrekkelig mange. Vi må ha gode virkemidler fra Forskningsrådets side, og institusjonene må legge til rette for talenter, sier Hallén.

[wip4: photo=730859 width=512 align=middle]

Regjeringen var tungt representert på toppmøtet. Foruten statsminister Erna Solberg stilte finansminister Siv Jensen, forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, EU-minister Vidar Helgesen, fiskeriminister Elisabeth Aspaker og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.  De møtte andre politikere, institusjonsledere og forskere til diskusjon om hvordan Norge skal skape flere verdensledende fagmiljøer og dyrke frem forskningstalenter.

Særegne norske utfordringer

Regjeringens toppmøte for forskning er ment å være en arena for utveksling av ideer mellom politisk ledelse, forskningsmiljøer og næringsliv. Selv om mange av innspillene er kjent materie, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at det kom frem mye nyttig i diskusjonene.

– Det er noen gjengangere, som å bygge en langsiktig og systematisk rekrutteringspolitikk fra institusjonenes side; bygge miljøer og ikke bare jakte på enkeltindivider; ha kontakt med utenlandske fagmiljøer; og komplikasjoner som oppstår som følge av det norske arbeidslivsregelverket, som for eksempel om det er reell konkurranse om stillingene, sier Isaksen.

Han trekker samtidig frem manglende tenure track som en særegen norsk utfordring. Tenure track, eller innstegsstilling, er en stillingstype som gir et klart løp mot fast jobb hvis man oppnår visse kriterier i ansettelsesperioden. Det er vanlig i andre land, men innføres først som en prøveordning i Norge nå.

– Det er noen norske forhold som er særegne utfordringer, som tenure track. Det kommer nå, men det har tatt fryktelig lang tid før det kommer.  Det var også noen som fremmet forhold som er særegne konkurransefortrinn, som at det er gunstig for ektepar med barn å flytte til Norge. Det er forståelse for å kombinere det å være toppakademiker med å være forelder på en helt annen måte enn i andre land. Men det som er litt vanskelig i Norge er for eksempel tenure track. At det har tatt så lang tid å få på plass er spesielt, sier Isaksen og legger til at han ønsker å innføre innstegstilling som en fast ordning.

– Nå prøver vi det ut, men målet må selvfølgelig være at vi følger resten av verden på det.

[wip4: photo=730861 width=512 align=middle]

Avgjørende kulturbygging

Arvid Hallén i Forskningsrådet trekker også frem kulturbygging som en sentral faktor i å fremdyrke de beste talentene innen forskning.

– Det var en litt ny tanke fra en av de unge på møtet, som ble rekruttert fra utlandet. Hun assosierte «unge talenter» med veldig konkurranseorienterte personer, men hun la mer vekt på det å være inkluderende og ha en delingskultur. Når vi snakker om unge talenter – er det bare de mest konkurranseorienterte? Det er det nok ikke. Vi må ha gode mekanismer for å dele med hverandre og ta vare på og legge til rette for hverandre, sier Hallén.

Også rektor Mari Sundli Tveit ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ser kulturbygging som en avgjørende faktor for suksess.

– Vi ved NMBU er veldig opptatt av å utvikle fremragende forskning og utdanning. Det handler om spiss, om generelt å bygge kvalitetskultur og satse på talentene.

– Kan det ikke det å satse på spiss og skape kvalitet i bredden gå på bekostning av hverandre?

– Jeg syns ikke det går på bekostning av hverandre. Det handler selvfølgelig om bruk av ressurser, men å bygge kvalitet i bredden handler også i veldig stor grad om å bygge kultur. Å skape forventninger til hverandre. Andre kaller det krav, jeg er mer opptatt av å snakke om forventninger, og hvilke forventninger vi skal ha til hva vi kan bidra med. Du kan ikke bare jobbe med spiss, du må jobbe med hele den kvalitetskulturen – identifisere talentene, støtte opp rundt dem og gi dem muligheter.

Erstatter regjeringens forskningsutvalg

Ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen overtar det årlige toppmøtet for regjeringens forskningsutvalg. I hvilken grad innspillene blir brukt vil variere.

– Disse møtene skal erstatte regjeringens forskningsutvalg, som var en form for statssekretærutvalg som, etter min vurdering i hvert fall, ikke ga noe koordingering av forskningspolitikken eller satte forskning på dagsorden. Det har eksistert i 30 år, men det var veldig lite som tydet på at det fungerte i spesielt stor grad.

– Hvor reell er den rådgivende funksjonen for regjeringen?

– Alt som blir sagt blir skrevet ned og systematisert, og flere av tingene vil vi vurdere å gå videre med – det er reelt. Men det er ikke sånn at det automatisk blir politikk av alt som blir sagt her, sier Isaksen.

[wip4: photo=730860 width=512 align=middle]

Erna Solberg ser samtidig for seg at flere av forslagene kan komme til å gå inn i det nært forestående arbeidet regjeringen gjør innen forskningsfeltet.

– Noen av forslagene vil kunne brukes i form at styringssignalene til Forskningsrådet, og de økonomiske prioriteringene vi gjør i statsbudsjettet fremover. Noe kan være med når vi nå skal komme med en stortingsmelding om høyere utdanning og strukturen i sektoren.

Samtidig minner rektor Mari Sundli Tveit på at innspillene også må ses i et større perspektiv, over lang tid.

– I akademia må du tenke i et enormt langt perspektiv og tenke hvordan du skal sikre at det er de beste hodene som fortsatt driver med gjennombrudd og flytter på forskningsfronten om 30-40-50 år.