Av Aksel Kjær Vidnes og Elin Rekdal Müller
Publisert 4. mai 2015 kl. 09:56
– Det er blitt viktigere med god ledelse i UH-sektoren, sier Marianne Aasen.
Sist spørsmålet om valgt eller ansatt rektor var oppe til vurdering i Stortinget i 2005, bidro Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet til at demokratisk valgte ledere fortsatt ble hovedmodell, med ansatt rektor som unntaksordning. Det har begge partiene gått vekk fra nå.
Dermed ligger det an til flertall for å gjennomføre endringer i styreformen i UH-sektoren, som er ett av forslagene i regjeringens stortingsmelding om struktur i universitets- og høyskolesektoren.
Frp vil gå lenger
Selv om arbeidet med strukturmeldingen så vidt er begynt i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (Kuf), ser diskusjonen ut til å handle mer om hvilke muligheter det blir for unntak, enn om ansatt rektor er ønskelig.
– Jeg skulle ønske at regjeringen var enda tydeligere på ledelsesmodell. Det kan være noe vi kommer til å ta tak i, varsler Frps representant i Kuf-komiteen Sivert Bjørnstad.
– Jeg ønsker at man er enda klarere på at det er ansatt rektor og ekstern styreleder som skal gjelde, kanskje enda mer enn hva departementet ønsker. Jeg tror det vil være enklere å få til det som oppfattes som tunge prosesser, hvis man slipper å tenke på at man skal bli gjenvalgt.
– Tråkker du ikke på en del valgte tær nå?
– Nei, hvis man skal gå rundt og være redd for å si det man mener er det beste, kommer man ikke langt i politikken. Jeg mener ansatt rektor er den beste modellen, og da må man jobbe ut ifra det.
Ap støtter regjeringen
Det er de valgte rektorene ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen uenige i. Ole Petter Ottersen og Dag Rune Olsen går samlet ut med en advarsel mot å endre styreformen ved universitetene (se innlegg side 38). På Stortinget får de støtte av SV.
– Forslaget gjør at universitetsdemokratiet forvitrer og at rektor har mindre legitimitet blant de ansatte. Hvis vi har tro på fri forskning, så må vi også ha tro på at det skal være demokrati ved institusjonene. Forskning lever veldig dårlig når den er styrt, sier Kuf-medlem Torgeir Knag Fylkesnes til Forskerforum.
Det synet deler imidlertid ikke tidligere regjeringspartner Ap.
– På det punktet støtter vi regjeringen. Vi vil ha ansatt ledelse, sier stortingsrepresentant Marianne Aasen.
– Vi vil se på detaljene om det er mulig med unntak, det har vi ikke tatt stilling til, men prinsipielt mener vi at ansatt rektor er bedre for sektoren nå. Demokratiet ved institusjonene mangler legitimitet fordi det er svært lav valgdeltakelse. Jeg tror også det blir enda vanskeligere for ledere å svare på utfordringene og forventningene som stilles fra nasjonale myndigheter, når man samtidig er valgt på et program rettet mot å vinne valg.
Skjørt demokrati
Aasen mener det har blitt mer krevende å lede universiteter i dagens samfunn.
– Det blir mer og mer viktig med god ledelse for å opprettholde legitimiteten overfor samfunnet, god økonomistyring, levere gode kandidater, og sikre god og relevant forskning.
– Gjør ikke de valgte rektorene ved UiO og UiB en god nok jobb, mener du?
– Jo, det gjør de. Det finnes ikke argumenter i forskningen for at ansatte rektorer er bedre enn valgte, og de to du nevner her, er fremragende rektorer og gode grunner til å beholde ordningen. Men begge rektorene ville også hatt gode muligheter til å bli ansatt. Dette er et politisk standpunkt. Jeg mener at universitetsdemokratiet har blitt for skjørt, og at det er flere grunner til å gå inn for ansatt ledelse.
Også regjeringens støtteparti Venstre er åpent for å endre ledelsesmodell, men ikke uten forutsetninger.
– Venstre har vært opptatt av at man skal kunne velge selv. Det har vært det viktigste. Men det er en helhet vi må se på. Nå skal vi sette oss ned og diskutere med regjeringspartiene og diskutere alle punktene under ett, sier representant Iselin Nybø.
