Ikke araberne som bevarte helenismens tankegods
LUKK

DEBATT

Ikke araberne som bevarte helenismens tankegods

Av Gjert Vestrheim, førsteamanuensis i gresk, Universitetet i Bergen

Publisert 6. november 2015 kl. 12:04

De som bevarte antikkens greske sivilisasjon, var grekerne selv, skriver Gjert Vestrheim.

ikke-araberne-som-bevarte-helenismens-tankegods


Store deler av det vi kjenner som det antikke tankegodset, ble aldri overført til arabisk, skriver Gjert Vestrheim, førsteamanuensis i gresk, Universitetet i Bergen

Historie: I en for øvrig interessant artikkel om de kristne i Midtøsten, «Kristen flukt» i Forskerforum 8/2015, gjentas en myte som dessverre er svært utbredt: Om den arabiske middelalderkulturen heter det at «dei mange omsetjingane [fra gresk til arabisk] førte også til at tankegodset frå antikken vart overført til arabisk, noko som bevarte arven etter hellenismen også for oss europearar.»

Her er det første bare delvis rett, det andre helt feil. Fra 700-tallet av ble deler av den greske litteraturen oversatt til arabisk; dette gjaldt hovedsakelig tekster som omhandlet vitenskap, matematikk og filosofi. Etter hvert som den kristne befolkningen gikk over til å snakke arabisk, ble også Bibelen og andre kristne tekster oversatt. Derimot oversatte man ikke dikterne, historikerne eller retorikerne. Vi kjenner ingen arabiske versjoner av for eksempel Homer, Sofokles, Euripides, Herodot, Thukydid eller Plutark. Fra latin oversatte araberne ingenting, og siden arabiske lærde ikke ville lære seg gresk eller latin, kunne de heller ikke lese disse tekstene i original. Store deler av det vi kjenner som det antikke tankegodset, ble derfor aldri overført til arabisk: Det gjelder den greske mytologien, det gjelder størstedelen av det historiske stoffet og det gjelder den kulturen for offentlig tale som vi kjenner fra Cicero og Demosthenes. I Europa var dette derimot et viktig kulturinnhold, også i middelalderen.

En del av det greske kunnskapsstoffet nådde Vest-Europa i arabiske oversettelser og ble så oversatt videre fra disse til latin. Det gjelder blant annet Aristoteles. På den annen side ble Aristoteles allerede på 1100-tallet også oversatt direkte fra gresk. Dette var mulig fordi de greske tekstene hele tiden var blitt bevart og kopiert av grekerne i Det bysantinske rike.

Noen få greske tekster er bare kjent gjennom arabiske oversettelser; det mest berømte eksemplet er bok 5?7 av Apollonios’ avhandling om kjeglesnittet, men for bevaringen av greske originaltekster er araberne uten betydning. De som bevarte «arven etter hellenismen», altså etter antikkens greske sivilisasjon, var grekerne selv, og det var fra grekerne disse tekstene ble hentet til Vest-Europa i senmiddelalderen og renessansen.