Publisert 15. oktober 2013 kl. 09:47
– Det er en historisk studiestøtteøkning og et vanvittig bra gjennomslag for studentbevegelsen, sier NSO-leder Ola Magnussen Rydje.
Universitetet i Oslo opplever stillstand med den rødgrønne regjeringens siste budsjettforslag, sier rektor Ole Petter Ottersen.
– Jeg er veldig godt fornøyd med budsjettet vi legger frem i dag. Det gjelder ikke minst på forskning, høyere utdanning og studentvelferd, sier Kristin Halvorsen, direkte fra avskjedsmøtet med kong Harald på slottet mandag.
Noen få timer tidligerela den rødgrønne regjeringen frem sitt siste statsbudsjett før Erna Solbergs regjering overtar. Selv om Solberg har varslet at mye kan bli endret i en tilleggsproposisjon, legger statsbudsjettet for 2014 opp til en realvekst for forsknings- og utdanningssektoren. For Halvorsen er det også et punktum på en lang politisk karriere. Da var hun spesielt glad for å ha fått til noen særskilte satsinger i sitt siste budsjett for kunnskapssektoren. Hun trekker spesielt frem satsinger på studenter og unge forskere.
Gjennomslag for studentene
– Vi har jobbet systematisk for å få opp ambisjonsnivået og bygge studentboliger. Vi har overoppfylt studentenes krav fra 2009 og bygd over 1000 studentboliger i snitt hvert år. Da var det helt riktig å gå videre og sette nye ambisjoner ved å innføre 11 måneders studiestøtte. Den økningen har fått en enda bedre begrunnelse fordi levekårsundersøkelsen for studentene viser at studentene har større inntekter fra andre kilder en Statens lånekasse for utdanning. Det er fordi de jobber ved siden av. Vi ser også at ganske mange er avhengig av hjelp fra foreldrene. Og lik rett til utdanning er en av de viktige grunnene til at vi er et rikt land med forholdsvis små forskjeller mellom folk.
Regjeringen foreslår derfor å øke utbetalingen av studiestøtte fra ti til elleve måneder fra høsten 2014. Satsene øker med 1,7 prosent. Totalt blir det årlige støttebeløpet hevet fra 94 400 kroner i inneværende studieår til 105 600 i neste studieår. Økningen møter massiv støtte i sektoren. Norsk studentorganisasjon jubler over nyheten, og kan konstatere ett av sine største gjennomslag i nyere tid. At gjennomslaget kommer i en politisk usikker tid, får også NSO-lederen Ola Magnussen Rydje til å advare Solberg-regjeringen mot å gjøre endringer i det rødgrønne forslaget.
– Den nye regjeringen kommer nå til å møte en studentbevegelse som ikke er fornøyd med et senket ambisjonsnivå. Her må Solberg, den nye kunnskapsministeren og det klare flertallet som har lovet dette på Stortinget, følge opp den vedtatte politikken i partiprogrammene og de gode valgløftene, sier Rydje.
To prosent realvekst
Innenfor forskning øker regjeringens budsjetter med ca. 1,4 milliarder kroner, om man regner med alle departementenes forskningsbevilgninger. Mye av økningen er bundet til øremerkede prosjekter, som Universitets- og høyskolerådet har påpekt. Halvorsen håper ansatte og ledere i sektoren registrerer at de store tallene viser en kraftig økning i den rødgrønne regjeringstiden.
– Det er en realvekst på to prosent til forskning. Det betyr at vi har hatt en realvekst i forskningsinnsatsen på 34 prosent siden 2005. Forskningsinnsatsen er på mange budsjetters område, men jeg har vært opptatt av at de virkemidlene som er innenfor Kunnskapsdepartementet er med på å sørge for rekrutteringen til forskningen og få fram unge forskere. Derfor er Fripro-ordningen målrettet mot unge forskere. Sammen med flere stipendiatstillinger, sier Halvorsen.
Mer fra andre departement
Hun peker også på at andre departement stiller med store forskningsmidler, som Fiskeri- og kystdepartementet som finansierer et isgående forskningsfartøy. Det dytter Fiskeridepartementet helt til toppen på oversikten over departementenes forsknings- og utviklingsinvesteringer (FoU). Mens Kunnskapsepartementets FoU-bevilgninger øker med 231 millioner kroner, øker Fiskeri- og kystdepartementet bevilgningene til FoU med 303 millioner kroner. Over budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet økes FoU-bevilgningene med 274 millioner. Årsaken til at Kunnskapsdepartementets FoU-bevilgning øker mindre enn to andre departementer, skyldes en nedgang i kontingenten til EUs forskningsprogrammer.
– Det slår ut på vårt budsjett, sier Kristin Halvorsen
– Kunne ikke de pengene blitt beholdt på forskningsbudsjettet til KD?
– Det er en realvekst på to prosent. Sånn sett er de flyttet til andre forskningsformål, bare ikke på samme post.
– Status quo
At de store tallene øker, imponerer ikke nødvendigvis institusjonslederne som går glipp av økningen. Ved Universitetet i Oslo er rektor Ole Petter Ottersen ikke imponert. Han mener budsjettforslaget ikke gjør Norge mer konkurransedyktig som nasjon.
– I en internasjonal situasjon der blant annet asiatiske land fosser fremover og satser stort på forskning og utdanning, setter dessverre dette budsjettet oss tilbake. UiO opplever en realvekst på 0,4 prosent, det kan betegnes som stillstand, sier Ole Petter Ottersen.
Heller ikke Universitetet i Bergen ser de store endringene med dette budsjettforslaget. Universitetet ser lite til studieplassene og stipendiatstillingene som opprettes.
– Konklusjonen er at dette er status quo, sier rektor Dag Rune Olsen.
Fornøyd med bygg
Når regjeringen de nærmeste dagene takker for seg, er det også med en omfattende portefølje av byggeprosjekter bak seg. Selv om universitets- og høyskolesektoren nærmest knaker i sammenføyningene som følge av mangelfullt vedlikehold, bygges det mye i sektoren. Det skal fortsette med dette statsbudsjettet, mener Halvorsen.
– Vi har hatt et betydelig behov for investeringer i bygg. Jeg er veldig godt fornøyd med at vi nå har fått på plass de to siste ferdigprosjekterte byggene. Det er Idrettshøyskolen som rehabiliteres og det er det nye helsefagbygget i Tromsø. Det betyr at vi fra 2005 har hatt 15 store nybygg eller renoveringsprosjekter innenfor universitets- og høyskolesektoren, med en ramme på ca. 18 milliarder kroner. Det er utrolig viktig. Det ligger også i det at vi får en annen infrastruktur for forskning. Man får tipptopp laboratorier og annet type utstyr, som gjør at man blir et mer attraktivt sted både for norske forskere og internasjonalt, sier Halvorsen.
Mye arbeid gjenstår
Mandag møtte Erna Solberg på slottet for formelt å bli bedt om å danne ny regjering. Den vil etter alt å dømme stå klar i løpet av onsdag denne uken. Hvem som skal overta etter Kristin Halvorsen i Kunnskapsdepartementet er ennå ikke kjent. Selv er hun ikke helt klar for å gi fra seg nøkkelkortet.
– Dette er jo det ansvarsområdet jeg har hatt kortest. Det er snaut halvannet år siden jeg fikk ansvar for universitets- og høyskolesektoren og jeg syns det har vært utrolig inspirerende og interessant å komme mye tettere på en sektor som forvalter så mye humankapital. Det er ca. 50 milliarder kroner over statsbudsjettet totalt sett til forskning og høyere utdanning, så det er en svær sektor, som i tillegg forvalter verdier som går langt utover det vi kan telle i kroner og øre, nemlig humankapitalen. Jeg ser at det er veldig mye godt arbeid som gjøres, men også at det er potensial til å heve ambisjonsnivået og bli bedre til å prioritere innenfor institusjonene og programmene, spisse seg enda mer, og få til bedre samarbeid mellom universiteter og høyskoler og arbeidslivet rundt. Det hadde vært veldig moro å jobbe videre med det.
