Sverige: Kravet var 40 prosent kvinner på pensum. Da lektoren Erik Ringmar ikke klarte å finne nok kvinnelige fascister, ble det bråk.

Noe så tørt som pensumlister i statsvitenskap har blitt en sak i svenske medier. Erik Ringmar er universitetslektor i statsvitenskap ved Universitetet i Lund. Der holder han og en kollega et kurs om høyreorienterte og fascistiske ideer rundt år 1900.
Sentralt i kurset er originaltekster fra sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet av politiske tenkere som kritiserte opplysningstidens og revolusjonenes idealer.

Fant ikke nok kvinner

Men ved instituttet hans er det en tommelfingerregel som sier at 40 prosent av pensumlitteraturen i alle fag skal være skrevet av kvinner. Problemet til Ringmar var at det, ifølge ham selv,  rett og slett ikke var nok «mørkekvinner» å ta av. På bloggen sin, i et innlegg som heter «Fascister og kjønn på Lunds universitet», skriver Ringmar at «kvinner, i hvert fall de som uttrykte seg skriftlig, var først og fremst liberale og progressive.» Etter omfattende leting kom han til slutt over en kvinne som var imot kvinnelig stemmerett. «Fornøyd la jeg henne til listen», skriver han.

Ingen kurslitteraturkomité i verden kan tvinge meg til å undervise om Judith Butler om jeg ikke vil.

Pensumet skulle godkjennes av instituttstyret. Ringmar var ikke i nærheten av 40 prosent-kravet. Ifølge Ringmar sa studielederen til ham at «et kurs med så få kvinnelige forfattere aldri kommer til å gå igjennom.» Så Ringmar fortsatte å lete etter kvinnelige reaksjonære, men måtte tenke kreativt. «Hvis jeg definerte 1800-tallets anarkister som fascister, kunne jeg forbedre mine sjansene mine. Anarkister var så visst ikke fascister, men i det minste delte de fascistenes fascinasjon for vold. Og viktigere: det var en god del kvinnelige forfattere blant dem».

  • Kjenner du til lignende ordninger i Norge, eller har du andre tips til saken? Ta kontakt med Forskerforums journalist (e-post øverst i artikkelen).

Studentrepresentant protesterte 

Forslaget til litteraturliste ble presentert til instituttstyret i september og besto av 1588 sider. Her var mange konservative tenkere, fra den nasjonalistiske og antisemittiske forfatteren Ernst Moritz Arndt (1769–1860), til paven Leo XII, som i 1891 fordømte sosialismens lære. På listen var også kvinnelige tenkere som anarkisten Emma Goldman og filosofen Simone Weil. Men til sammen var bare 238 av sidene, eller drøye 15 prosent av pensumet, skrevet av kvinner, skriver Sydsvenskan. Det var for dårlig, mente Pernilla West, som er studentrepresentant i instituttstyret og gruppeleder for Feministisk initiativ i Lunds kommunestyre.

–  Jeg påpekte at det kjønnsmessig var en skjevfordeling. Tommelfingerregelen sier at det skal være 40 prosent, og vi pleier å ha en diskusjon når en litteraturliste havner under dette. Denne gangen var det veldig langt under, sier hun til Sydsvenskan.

La til feminist på pensum

Men det var ikke tid til å sende litteraturlisten tilbake til lektor Ringmar for at han skulle fylle på med kvinnelige forfattere. I stedet foreslo Pernilla West et verk av den radikalfeministiske professoren Judith Butler, en sentral bidragsyter til såkalt «skeiv teori». Butlers tekst hadde vært med i en tidligere versjon av litteraturlisten.
–  Min kritikk var at man gjennom å ta ut teksten av Judtih Butler, forverret prosentandelen ytterligere. Jeg forslo at man i stedet for å underkjenne litteraturlisten, bare skulle legge til Judith Butler igjen, for å få et feministisk perspektiv. Det handler ikke bare om kjønnsrepresentasjon, men også hvilke perspektiver en velger i et kurs som skal belyse det moderne samfunnets kritikere, sier West til Sydsvenskan.
Insituttstyret godkjente forslaget, som besto av 18 sider av Judith Butler. Kvinneandelen økte med det fra 15,2 til 16,2 prosent.

Les også: Få kvinner på toppen 

Ble avbrutt av student

I slutten av oktober startet kurset opp. På bloggen sin forteller Ringmar at han ikke hadde kommet langt inn i første forelesning før han ble avbrutt av en student.
«Kan du ikke si litt mer om hvordan kvinnenes situasjon var under opplysningstiden?» «Riktig», istemte en annen. Jeg ble paff. Jeg pleier ikke å bli paff spesielt ofte, men nå skjedde det. Hvorfor avbryter studentene meg med et spørsmål som handler om noe helt annet?»

Ringmar forteller at han senere fikk vite at studenter hadde klaget på ham etter to forelesninger. Han skriver at klagene ikke var så spesifikke, men de gikk blant annet på at han at ikke hadde tatt studentenes kommentarer på alvor. Dessuten fulgte ikke kurset den offisielle litteraturlisten. «Naturligvis gjør den ikke det. Ingen kurslitteraturkomité i verden kan tvinge meg til å undervise om Judith Butler om jeg ikke vil», skriver Ringmar på bloggen sin.

Sterke reaksjoner

Flere har reagert på kjønnskvoteringen i Lund. Lederskribenten Ivar Arpi i Svenska Dagladet skriver at «kjønnsvitenskapen tar over svenske universiteter», som synes det er merkelig at Judith Butler, som tilhører det sene 1900-tallets feministiske reaksjon, skal innlemmes i et kurs om reaksjonære tenkere fra slutten av 1800-tallet. «Studenter som vil lære om fascismens fremvekst får søke seg til et annet universitet», skriver han.
Nettavisen til den høyreorienterte tenketanken Timbro skriver at «kurslitteratur skal ikke kjønnskvoteres» og at «universitetet sender et signal om at forfatterens kjønn er viktigere for Universitetet i lund enn innholdet i pensumbøkene».
Stiftelsen Academic Rights Watch, som overvåker vilkårene for akademisk frihet i Sverige, reagerer også skarpt. De hevder behandlingen av Erik Ringmar er i strid med Unescos konvensjon for høyere utdanning, der det heter at undervisere ikke skal «tvinges til å undervise i strid med egen kunnskap og samvittighet». «Valg av kurslitteratur ved våre læresteder skal aldri bli en tvang der underviseren blir den som trekker det korteste strået», skriver de.

Les også: Mange spør seg hvorfor så mange kvinner forlater akademia. Jeg spør meg hvorfor folk blir.

Slik svarer universitetet 

Til studentavisen Lundagård forklarer studieleder for statsvitenskap Jakob Gustavsson deres litteraturpolicy.
–  Den går ut på at kurslitteraturen skal ha en kjønnsfordeling i spennet 40–60 prosent. Det er en tommelfingerregel man kan avvike fra, men det må i så fall godkjennes av instituttstyret, og det må være en grunn til det, sier Gustavsson.
Men ordfører Christina Abdulahad for studentorganisasjonen ved Lund kjøper ikke argumentet om at det er få kvinner på pensum fordi kurset har vekt på originaltekster og at det var få reaksjonære kvinner å ta av.
–  Nei, vi synes det er ekstremt viktig at kvinner og kvinners meninger ikke tas ut av et kurs om politisk historie. Den feministiske kritikken er viktig, og det feministiske perspektivet var ikke inkludert.

Føler seg mobbet 

Ringmar skriver at han nå har fått et rykte som en antifeminist, og at kurset hans er blitt noe som «skal avsløres».

«Hovedproblemet er at intellektuell virksomhet – i dette tilfellet et kurs – gjøres til et spørsmål om demokratiske beslutninger. Hvis alle kan være med på å stemme, kommer alle til å stemme på sine favoritter, og studentene kommer til å nedlegge veto hvis de ikke får det som de vil. Demokrati har sin selvsagte plass, men den plassen er ikke på mine kurs og min litteraturliste», skriver han på bloggen sin.

Han fortsetter:

«Kjønnskvotering av pensumlitteraturen må opphøre om vi vil fortsette å tenke, analysere og forstå i stedet for å bare uttrykke våre preferanser.»

Han føler seg mobbet av studentene og forteller at merkelige rykter om ham spres blant kollegene. Han har besluttet å ikke holde kurset igjen.

«Det synes jeg er synd, ettersom fascismens fremvekst er et viktig tema, ikke minst nå».

Les også:

Slik stemmer norske forskere