Publisert 27. februar 2018 kl. 06:30
I forrige uke fortalte Forskerforum om varsleren Birgitte Moesgaard Henriksen, som har kjempet en lang kamp etter at hun varslet om seksuell trakassering av sin veileder ved odontologisk fakultet ved UiO i 2008.
Hun ønsker en uavhengig varslingsinstans som tar bedre vare på fremtidige varslere.
LANG KAMP: Siden 2008 har Birgitte Moesgaard Henriksen kjempet en lang kamp etter at hun varslet om seksuell trakassering. Hun har vært arbeidsufør siden. FOTO: Privat
– Det er helt tydelig at det mangler rutiner for hva man skal gjøre og hvordan man skal håndtere varslingssaker om seksuell trakassering. Det er på høy tid å ta varslere på alvor, sa Moesgaard Henriksen, som er tidligere stipendiat og postdoktor ved fakultetet.
Hun får støtte fra stortingskandidat Freddy André Øvstegård (SV), som sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.
SV fremmet forslag om 12 tiltak mot seksuell trakassering før jul, med blant annet krav om lavterskel håndheving mot seksuell trakassering. Det kan hjelpe i saker som ligner Birgittes, forteller han.
Nå er saken oppe til behandling i komiteen, og det pågår forhandlinger mellom partiene for å komme fram til et forlik.
– Metoo i akademia viser behovet for å bedre vern for spesielt de midlertidige ansatte som står i et skeivt maktforhold i møte med sjefene. Kvinner som blir utsatt for seksuell trakassering opplever i dag et hull i rettsikkerheten, fordi det er vanskelig å ta sånne saker til retten, sier Øvstegård til Forskerforum.
Forslaget innebærer blant annet at den nye Diskrimineringsnemda skal få kompetanse til å håndheve saker om seksuell trakassering.
TILTAK: Stortingsrepresentant for SV, Freddy André Øvstegård sier forslaget nå ligger til behandling i komiteen.
– Lavterskel håndheving av slike saker er viktig slik at for eksempel Diskrimeringsnemnda kan slå fast at det har foregått trakassering og tilkjenne offeret erstatning. Det er overgriper og arbeidsgiver som må ansvaret for seksuell trakassering, ikke kvinnene, sier han til Forskerforum.
Statssekretær Tom Erlend Skaug er svært positiv til forslaget.
– Seksuell trakassering er uakseptabelt og ulovlig. Det er viktig at temaet er blitt satt på dagsorden, blant annet gjennom kampanjen #metoo.
Og sier at dette har høy prioritet i regjeringen.
– I dag må saker om seksuell trakassering tas til domstolene. Bakgrunnen for at det er domstolene, og ikke Diskrimineringsnemnda, som behandler disse sakene i dag er at saker om seksuell trakassering ofte innebærer større bevismessige utfordringer enn andre saker. Det vil naturlig inngå i utredningen av et lavterskeltilbud om det er den nye Diskrimineringsnemnda som skal behandle saker om seksuell trakassering, sier Skaug.
Barne- og likestillingsdepartementet skal nå utrede forslaget, noe som er i tråd med det Stortinget tidligere har bedt om. Mandatet for utredningen er ennå ikke klart, så det er for tidlig å svare på nærmere detaljer rundt framdriften, ifølge Skaug.
– Arbeidet mot seksuell trakassering har høy prioritet for denne regjeringen. En rekke departementer har satt inn tiltak mot seksuell trakassering i ulike sektorer som helse, utdanning, kultur, justis og forsvaret.
Videre viser han til at dette også er tatt opp i blant annet arbeidsgruppen om likestilling under Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, som ledes av Barne- og likestillingsdepartementet, og av både arbeids- og sosialministeren og likestillingsministeren med partene i arbeidslivet i et møte i desember.
– I tillegg til å utrede et lavterskeltilbud for håndheving av saker, vil jeg invitere til et møte for å høre hva ulike aktører gjør for å bekjempe seksuell trakassering og få innspill til hva de mener Barne- og likestillingsdepartementet bør gjøre. Jeg vil også sette saken på dagsorden på myndighetenes nasjonale likestillingskonferanse i februar, sier han.
HØY PRIORITET: Seksuell trakassering har høy prioritet i regjeringen, ifølge statssekretær Skaug. Forslaget til SV skal nå opp til behandling i komiteen før det kan debatteres og voteres i Stortinget 12. april. Foto: Stortinget
Han trekker fram at partene i slike saker kan forstå og oppleve hendelser svært ulikt og at de ofte finner sted i lukkede rom der kun partene er til stede – dermed er det sjeldent vitner.
Det var denne begrunnelsen som gjorde at Stoltenberg 2-regjeringen ikke ville gjøre endringer da den nye likestillingsloven ble behandlet i Stortinget i 2013. Den samme vurderingen lå til grunn våren 2017 da regjeringen foreslo endringer i håndhevingsapparatet, uten å foreslå at den nye diskrimineringsnemnda skal håndheve disse sakene.
– Den tidligere Likestillings- og diskrimineringsnemnda har argumentert med at politiet er bedre egnet til å finne ut hva som faktisk har skjedd enn nemnda, og at nemndas arbeidsform ikke er tilpasset denne type saker. Nemnda mente derfor at den ikke bør behandle saker om seksuell trakassering.
Saken skal være ferdig behandlet i familie- og kulturkomiteen 15. mars, og foreløpig dato for debatt og votering er 12. april.
