Av Asle Olav Rønning
Publisert 21. august 2025 kl. 13:09
Forskerforum har avdekket detaljer om en lite kjent ordning med etterlønn for ledere i Forskerforbundet. Les artikkelen her. Tre tidligere ledere i Forskerforbundet har alle hatt ulike karriereveier etter at de gikk av.
Guro Lind gikk av som leder i desember i fjor. Hun gikk tilbake til stilling som professor ved Oslo universitetssykehus (OUS). Lind opprettholdt også en deltidsstilling ved OUS samtidig som hun var forbundsleder.
Lind viser til forbundets administrasjon når det gjelder spørsmål om hvordan ordningen med etterlønn slo ut for henne, men bekrefter at hun er omfattet av ordningen.
På generelt grunnlag skriver Lind i en epost at det er fornuftig at Forskerforbundet tilbyr ordninger som øker sannsynligheten for at dyktige akademikere tar på seg tillitsverv.
Petter Aaslestad gikk tilbake til stilling som professor ved NTNU, en stilling han hadde permisjon fra mens han var leder i Forskerforbundet mellom 2013 og 2018. Aaslestad forteller at han da fikk forskningstermin.
Aaslestad sier til Forskerforum at han ikke kjente til ordningen med etterlønn før etter at han var valgt som leder.
– Jeg er helt sikker på at jeg ikke visste om ordningen, sier han, og legger til at han heller ikke snakket med valgkomiteen om lederlønn eller andre økonomiske forhold.
Aaslestad husker ikke nøyaktig når han ble orientert om ordningen, men fikk inntrykk av at dette var noe som hadde vært praktisert lenge. Han ønsker ikke i dag å kommentere om ordningen er hensiktsmessig eller ikke.
Bjarne Hodne, leder 2006–2012, sier at heller ikke han kjente til ordningen før etter at han tiltrådte.
– Jeg ble veldig overrasket. At det var en etterlønn, visste jeg ikke, sier han.
Ordningen spilte dermed ikke noen rolle for at Aaslestad eller Hodne valgte å stille. Hodne gikk rett i pensjon da han gikk av som forbundsleder. Heller ikke Hodne mener det er riktig av ham i dag å kommentere etterlønnsordningen.
Kristin Dæhli, nestleder 2019–2021, hadde vært heltidstillitsvalgt ved NTNU, og valgte å pensjonere seg da hun gikk av som nestleder i forbundet. I motsetning til Aaslestad og Hodne kjente hun til etterlønnsordningen på forhånd.
Hun sier at den ga en mulighet til å ikke måtte se seg om etter ny stilling da nestlederperioden var over.
– Jeg var kjent med at ordningen fantes. Det var vervet i seg selv som var avgjørende for å si ja. Det var imidlertid ikke så enkelt å finne en annen jobb ved NTNU, selv om jeg hadde krav på det. Ordningen var ikke avgjørende, men den spilte en rolle når jeg i realiteten ikke hadde en jobb å gå til, sier hun.
Kristian Mollestad, nestleder 2022–2024, kom fra stilling som forhandlingssjef i Presteforeningen. Han hadde ikke noen annen jobb å gå til etter vervet i Forskerforbundet. Mollestad sier at hans forståelse er at ordningen kan utløse etterlønn eller stipend, men at han valgte å ta det som etterlønn.
– For meg var det en mulighet til å oppdatere meg faglig og så gå videre i yrkeslivet, sier han.
Mollestad sier at etter det han husker, ble han ikke orientert om ordningen da han ble spurt av valgkomiteen om å stille.
Han husker imidlertid at det i en annen forbindelse ble gitt en kort orientering om etterlønnsordningen i forbundets hovedstyre, der Mollestad var medlem, for om lag ti år siden.
Han kan ikke huske at etterlønn har vært omtalt eller diskutert ut over dette.
– Jeg tror ikke dette har vært diskutert på noe representantskapsmøte, og jeg har vært på alle siden 2000, sier Mollestad.
Les saken:
