Forslaget er det Kulturmiljølovutvalget som kommer med. Utvalget, som ble satt ned i 2022, foreslår også at nasjonale minoriteter skal få større medbestemmelse i slike spørsmål.
– Kulturminner og kulturmiljø hjelper oss å forstå hvem vi er og hva som har gjort Norge til Norge. Vi trenger gode lover for å ta vare på historien vår. For første gang på nesten 50 år får vi nå forslag til en helt ny kulturmiljølov, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.
Kulturmiljø er en samlebetegnelse for alle typer spor etter menneskelig aktivitet i omgivelsene våre, ifølge Klima- og miljødepartementet. Det kan være helleristninger, gamle bygninger, nasjonale monumenter eller museumsgjenstander.
Dagens lov er fra 1978, og utvalget har sett på forslag som kan forbedre denne.
– Jeg ser fram til å sette meg grundig inn i arbeidet fra utvalget og få innspill i høringen til hvordan vi bør følge opp videre, sier Bjelland Eriksen.
* Vern av arkeologiske kulturminner styrkes. Grensen for hva som er fredet etter loven (automatisk fredning), flyttes fra alt fra før 1537 til 1650.
* Fylkeskommunen og Sametinget får utvidet myndighet til å kunne frede.
* Hensynet til eiere styrkes, blant annet skal myndighetene ha plikt til å veilede. Nye regler skal også sikre eiere av fredede bygninger rett til forsikring.
* Nasjonale minoriteter skal få økt medbestemmelse over egne kulturminner.
* Riving av bygninger fra før 1850 som ikke er fredet, krever samtykke fra kulturmiljømyndighetet. Det vil si fra fylkeskommunen og Sametinget.
Kilde: Klima- og miljødepartementet
