Annonse
Holbergprisen 980x150
Annonse
Holbergprisen mobil

Uenighet om innovasjon i UiOs livsvitenskapsatsing

Av Julie Brundtland Løvseth

Publisert 26. september 2017

– Grunnforskningen bør utnyttes bedre, sier viserektoren på UiO. – Mer kommersialisering er prinsipielt betenkelig, svarer professor.

Fakta

Livsvitenskapsbygget:

  • Kommer til å bli den største enkeltstående universitetsbygningen i Norge når den står ferdig i ca. 2023
  • Skal huse studiene kjemi og farmasi, i tillegg til livsvitenskap (studier av oppbygging, struktur og funksjon av levende organismer).
  • Har en kostnadsramme på 6,8 mrd. kroner.
  • Bygget skal være en møteplass for blant annet studenter, forskere og næringsliv innen livsvitenskap. Næringslivet skal være fysisk til stede i bygningen og dette håper Universitetet i Oslo skal føre til innovasjon.
«Næringsutvikling», «innovasjon», «arbeidsplasser» og «produkter» er ord som hyppig blir brukt av Universitetet i Oslo om satsningen på livsvitenskap.

Professor i medisin og nylig innsatt viserektor for innovasjon og forskning, Per Morten Sandset var satt på saken da satsningen skulle presenteres og diskuteres. Det foregikk på et arrangement på kulturhuset under konferansen Oslo Urban Area tirsdag forrige uke.

– Livsvitenskap er det største strategiske området for UiO. Vi ønsker å fremme innovasjon i livsvitenskap og helse. Små og mellomstore bedrifter innen bioteknologi og farmasi skal være med når vi bygger livsvitenskapsbyen Oslo, fortalte Sandset.

Uenige om grunnforskning

På spørsmål om hva det tette båndet med næringslivet skal gjøre, peker Sandset på noen av dagens problemer innen forskning. Viserektoren mener at det er mye grunnforskning ved UiO som ikke blir utnyttet i stor nok grad, blant annet innen kreftforskning og immunologi. Han mener den nye satsingen skal være med på å løse dette.

Professor i fysiologi ved UiO, Kristian Gundersen var med å stemme over strategien til livsvitenskapsbygget da den ble vedtatt. Gundersen er ikke enig med bildet Sandset maler.

– Det er en myte at det er en flaskehals i å omsette grunnforskning til innovasjon, sier han og uttrykker skepsis til at samarbeid mellom universitet og næringsliv bør styrkes i tiden fremover.

– Jeg er ikke i tvil om at politikerne ønsker seg kortere vei fra forskning til faktura, men hvor vellykket det vil bli vet jeg ikke. Jeg tror det er betydelig mer med gevinster av grunnforskning på lengre sikt, enn ved å gå på kortsiktige løsninger, sier Gundersen.

Må patentere mer

Sandset mener at en av grunnene til at det er for lite utnytting av grunnforskningen er at norske forskere ikke i stor nok grad utnytter mulighetene til å patentere.

– Dette er et område hvor kulturen må endres.

Sandset mener det har vært et for svakt økosystem for å gjøre forskningen om til innovasjon. Et steg i riktig retning, ifølge viserektoren, var opprettelsen av Inven2 i 2010. UiO har opprettet dette innovasjonsselskapet for å ta resultater fra forskning til kommersialiserbare produkter, og sikre patentbeskyttelse for oppdagelser gjort av forskerne ved UiO og Oslo Universitetssykehus.

– Forskerne er opptatt av at de vil få ut resultatene sine fortest mulig. Hvis du publiserer forskningsresultatene før du patenterer, så mister du forskningsresultatene dine, uten å tenke på den potensielle verdien det ligger i å patentere, sier han.

Mangler kapital og industri

For å få kommersialiserbare resultater fra forskning mener Sandset at vi mangler investorer og penger.

– Vi har ikke nok kapital i Norge til å etablere bærekraftige bedrifter. Mye av det vi gjør blir solgt til utlandet. Jeg kjenner flere eksempler der nyetablerte og potensielt bærekraftige bedrifter blir solgt til utlandet, sier Sandset.

I det nye livsvitenskapsbygget vil universitetet åpne for at næringslivet vil kunne få tilgang til nødvendig infrastruktur.

– Vi ønsker å åpne bygget slik at det er mulig for eksterne aktører å komme inn og fysisk bruke fasilitetene i bygget, sier Sandset.

Gundersen, som også har hatt flere utdanningspolitiske verv, sier universitetene har nok kontakt med industrien fra før. Problemet er heller at det er for lite industri.

– Et problem i Norge er at vi har for lite industri som er mottakere. Vi har for lite industri som er basert på biologisk kunnskap, særlig mangler vi større firmaer som kan tenke langsiktig.

– Er det ikke det UiO nå prøver å gjøre noe med?

– Det er for ressurskrevende, og universitetene bør ikke gå for langt inn i kommersialiseringsprosessen av både prinsipielle og ressursmessige årsaker.

Pendelen som svinger

Viserektoren sier livsvitenskapssatsningen er et svar på Kunnskapsdepartementets politikk. I regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning vil regjeringen prioritere ressurser til forskning og høyere utdanning som bidrar til målet om innovasjonsevne.

Allerede i valgkampen lekket regjeringen fra statsbudsjettet for 2018. Regjeringen bevilger 50 millioner i oppstarten til det nye livsvitenskapsbygget.

Fysiologi-professor Gundersen mener at pendelen svinger veldig mot forskning som skal gi innovasjon, og at mange aktører i utdanningssektoren vil bli presset til å tenke slik UiO nå gjør.

– UiO gjør det veldig bra på rangeringer av universiteter når det gjelder nettopp innovasjon. Å presse universitetene i en mer anvendt retning, kommer til å virke mot sin hensikt. At flere vil bli presset i denne retningen er det ingen tvil om, sier Gundersen.

Professoren tror ikke universitetet vil tjene penger på det nære samarbeidet med næringslivet.

– MIT er ett av verdens mest innovative universiteter, og får inn tre prosent av inntektene sine fra oppfinnelser. For UiO vil det trolig koste penger og vi burde derfor ha betalt for å gjøre dette. I Norge er det en tendens at statlige forskningsmidler subsidierer norsk næringsliv, som næringslivet bør betale for selv.