Av Julia Loge
Publisert 26. mars 2019 kl. 10:36
Forskere ved Aarhus Universitet har undersøkt fordelingen av forskningsmidler fra en bred krets kilder i årene 2004 til 2016, står det i bladet
Forskningspolitikk.
Undersøkelsen avdekker også en skjevfordeling mellom kjønn. Blant de 100 som i gjennomsnitt får over 90 millioner danske kroner hver, er det 16 prosent kvinner. Deretter stiger kvinneandelen etter hvert som bevilgningene faller.
– Konsentrasjonen av bevilgninger på en forholdsvis liten den av den samlede forskerpopulasjonen sier også noe om konsentrasjonen av midler på utvalgte emneområder og omkring bestemte nettverk som fokuserer på utvalgte emner, metoder og paradigmer, skriver Kaare Aasgaard, en av forskerne bak studien.
Han konstaterer også at funnene ikke er overraskende, fordi de bekrefter internasjonale tendenser. Men Aasgaard advarer likevel om at det er en balansegang, der hver nye krone bidrar mindre til ny forskning når bevilgningene passerer et visst nivå, og at den grensen ikke er «spesielt høy». Samtidig er for stor spredning heller ikke effektivt.
Årsakene til konsentrasjonen kan være at etablerte, synlige forskere kommer bedre ut i konkurranse om midler, og at det er lite koordinering mellom ulike finansieringskilder.
Les også:
Mennene på toppen
