Publisert 9. november 2016 kl. 12:45
Tall innhentet av studentavisen Universitas viser at Handelshøyskolen BI sliter med den høyeste strykprosenten blant lærestedene i Norge. I alt 12,13 prosent av studentene på BI strøk i fag våren 2016. Tallene fra NSD – Norsk senter for forskningsdata viser at BI har hatt over 10 prosent stryk i åtte av de ti siste årene. Snittet for alle høyskoler og universiteter i Norge ligger på 7,86 prosent, som er det høyeste snittet på mange år. Vi må tilbake til 2003 for å finne høyere strykprosent:
For 2016 er BI tett fulgt av Høgskolen i Telemark med 11,8 prosent og Høgskolen Stord/Haugesund med 10,8 prosent. (Se hele oversikten i bunnen av artikkelen.)
Stilles høye krav
Til Universitas sier administrasjonssjef ved BI Kjersti Gummerson at statistikken viser normale og små svingninger for BI, og at strykprosenten generelt er et uttrykk for at det stilles ufravikelige krav på eksamen som det krever innsats for å bestå.
– BI legger stor vekt på å tilrettelegge for at studentene skal ha best mulig studieprogresjon, hvis de benytter seg av veiledningstilbudene og selv gjør den innsatsen som kreves. Vi er opptatt av hvor mange studenter som oppfyller progresjonskravene, og utviklingen har vært positiv, ved at andelen som oppfyller kravene har økt fra 81 prosent til 86 prosent, sier Gummerson.
Det er særlig førsteårsstudentene som trekker snittet opp. Det har ført til at BI har satset på å gjøre førsteåret til en bedre opplevelse for studentene, både faglig og sosialt.
– Til tross for dette er det ikke alle som finner seg til rette og har den motivasjonen som skal til for å fullføre et studium ved BI. Det stilles høye krav til studentenes innsats og faglige prestasjoner, for å sikre at de har den kunnskapen og de ferdigheter som forventes når de skal ut i jobb, sier Gummerson til avisa.
– For snille opptakskrav
Tre studenter Universitas møter, Frida Haugan (21), Melissa Figuerpa (21) og Caroline Strømme (25) tror den høye strykprosenten har sammenheng med at det er for lett å komme inn på BI.
– Det er for snille opptakskrav som gjør at mange søker. Det fører til at flere av de som kommer inn vil få problemer med fag og pensum som krever at man gir mye av seg selv for å få det til, sier Strømme til avisa.
