To NTNU-ansatte er dømt til bøter for å ha innhentet og behandlet pasientopplysninger på feil måte.

Fakta

  • Professorar ved UiB stilte i fjor spørsmål ved det etiske grunnlaget for petroleumsforsking ved universiteta i lys av føre-var-prinsippet.
  • Spørsmålet har ført til debatt ved universiteta og i fleire riksaviser.
  • Saka er no til vurdering hos Den nasjonale forskingsetiske komiteen for naturvitskap og teknologi. Ei fråsegn er venta seinare i år.

Nåværende NTNU-professor Anders Grimsmo og tidligere NTNU-professor Fredrik Bassøe ble denne uken idømt bøter for å ha innhentet helsedata uten å gi tilstrekkelig informasjon til pasientene, skriver Universitetsavisa.

Sensitive data

Tirsdag avsa Sør-Trøndelag to separate dommer for de to professorene. Saken ble offentlig kjent i 2010 da Universitetsavisa skrev en serie artikler om at 116 000 pasientjournaler hadde blitt hentet inn og delt uten tilstrekkelig samtykke. Journalene stammet fra 21 legekontor og kunne direkte identifisere personene i datasettene, som fikk Datatilsynet til karakterisere dataene som til dels «svært sensitive».

Bassøe og Grimsmo er nå dømt for å ha innhentet helsedata uten å informere pasientene om formålet. De ble også dømt for å ha gjort dataene tilgjengelig for forskningsmiljøet ved NTNU.

I dommene slås det fast at både av individual- og allmennpreventive årsaker er det påkrevd en tydelig reaksjon når det konstateres brudd på de regler som skal sikre behandling av personsensitiv informasjon.

Klargjør pasientvernet

Bassøe ble dømt til å betale en bot på 30 000 kroner i en sak som gjelder omtrent 110000 personer, mens Grimsmo må betale 10 000 kroner i en sak som gjelder 6000 personer. De to bøtene er betraktelig lavere enn det aktor ba om.

– Vi er godt fornøyd. Det er første gang et slikt spørsmål blir prøvd for retten, og dommen er viktig fordi den klargjør vernet pasienter skal ha når de går til fastlegen med sensitive opplysninger, sier politiadvokat Charlotte Aspehaug ved Sør-Trøndelag politidistrikt til Adresseavisen.