Kunsten å gli opp i lønn

Av Ida Eritsland

Publisert 25. juni 2026 kl. 11:03

Hvordan kan du få høyere lønn utenom de årlige lønnsforhandlingene? Det finnes muligheter:

– Ja, dette er den berømte glidningen, sier Petter Lysrud Johannessen. Han jobber med lønn, tariff og arbeidsvilkår som seniorrådgiver i Forskerforbundet.

– Glidningen er lønnsutviklingen som skjer mellom forhandlingene, og satt av penger til på budsjettet: at noen blir forfremmet og får lønnsøkning, at noen slutter, at noen blir ansatt til høyere lønn enn forgjengeren, at stillinger oppstår eller faller bort.

– Så det er et slags slingringsmonn som finnes i budsjettet, til lønnsvariasjoner?

– Ja, man kan tenke på det sånn. Kultursektoren generelt og universitets- og høgskolesektoren (UH) spesielt er veldig dårlige til å ta ut glidningen. Folk blir i stillingene sine og slutter sjelden. Andre steder i statlig sektor er det mye mer utskifting. Der skjer glidningen automatisk hele tiden.

– Hvorfor er det så viktig å «ta ut glidningen»?

– Vi avsetter penger til glidning i de sentrale lønnsoppgjørene hvert år. Forenklet kan vi si at glidning er et spleiselag for alle i tariffområdet. Når UH-sektoren hvert år tar ut for lite, betyr det at vi finansierer glidningen i andre deler av staten.

– Så når kan du ha krav på høyere lønn – utenom forhandlinger?

– Det første er når du er ny i en stilling. Da skal du ha en 12-månedersvurdering i statlig sektor, andre steder er det vanlig med en vurdering etter prøvetiden. Det er mer en dialog, ofte med mulighet til å få en moderat lønnsjustering.

– Og når du har vært ansatt en stund?

– Vi får mange spørsmål om statens tariffavtale punkt 2.5.3, «Lønnsforhandling på særlige grunnlag». Det er to bestemmelser. Det ene er det vi kaller en «vesentlig endring i stilling», det andre er «rekruttere og beholde».

– Hva regnes som en vesentlig endring?

– Det kan være i forholdene som ble lagt til grunn ved fastsetting av stillingens lønn. Du kan ha fått økt ansvar, mer komplekse ansvarsområder eller endret kompetanse, slik som et professoropprykk. Man vil vurdere hvert tilfelle konkret, men arbeidsgiversiden er generelt ganske restriktiv. En sier ofte at det må være minst 50 prosent endring. Vi mener det er en for streng tolkning.

– Og «rekruttere og beholde»?

– Om noen er blitt tilbudt en ny stilling, vil arbeidsgiveren kunne kontre med et nytt lønnstilbud. Jeg mener man kan og bør bruke det mer proaktivt. Hvis man sliter med å rekruttere eller har avdelinger med mye utskifting, kan man bruke dette for å gi en gruppe et målrettet tillegg.

– Kan ansatte som opplever at de har litt lavt lønnsnivå, gå sammen om et krav?

– Ja, eller snakke med tillitsvalgte og løfte problemstillingen. Innenfor 2.5.3-bestemmelsen kan du ikke selv fremme krav til arbeidsgiveren. Du må enten fremme et krav gjennom tillitsvalgt, eller så må arbeidsgiveren fremme et krav for deg.

– Gjelder det samme i privat sektor?

– Nei, i privat sektor må det være i henhold til de tariffbestemmelsene som er, og lokal lønnspolitikk. I utgangspunktet har arbeidsgivere i privat sektor mye større handlingsrom.

– Så hvis du jobber i privat sektor, hvordan kan du da øke egen lønn?

– Der er det desto viktigere å ha en lønnssamtale. Årlig, tenker jeg. En lønnssamtale vil både synliggjøre lønnsforventninger og gi en tilbakemelding fra arbeidsgiverne på hva de mener om ditt lønnsnivå, og hva som skal til for å oppnå det du selv forventer.

– Om du tenker at ok, jeg har mange nye oppgaver, men snart er det lokale forhandlinger med delvis individuell pott. Bør man fremme lønnskravet der eller ta det på særlig grunnlag?

– Hvis det er grunnlag for forhandling på særlig grunnlag, bør man gjøre det der og ikke i den felles potten som er satt av.

– Bruke glidningen?

– Ja, det gagner alle. Vår sektor må bruke glidning mer aktivt. Vi må rett og slett bli flinkere.

– Se det – vi må bli flinkere til å kreve mer i lønn! Hvor mye kan det ha å si for den enkelte?

– Alle monner drar. Hvis du får et par prosent eller ett nivå opp én gang, er det noe du har resten av livet.

Eksperten svarer: Må jeg ta ferie?