Nyheter | Stipendiater og lønn
Publisert 17. september 2026 kl. 10:00
De lokale lønnsforhandlingene i staten er i gang, og skal være i mål innen utgangen av oktober. For første gang på ti år er det én felles hovedtariffavtale for alle, uavhengig av hvilken fagforening du er medlem av. I tillegg skal hele årets lønnstillegg fordeles gjennom lokale forhandlinger.
Den nye enigheten mellom Unio, Akademikerne, YS, LO og staten kan få konsekvenser for en stor gruppe ansatte, nemlig stipendiatene.
Fram til nå har de vært sikret en minimumslønn, som ved siste justering var på 550 800 kroner i året. Den bestemmelsen er nå borte. Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) frykter for utfallet.
– Vår erfaring er at det skal ekstremt mye til for at stipendiater når opp i konkurransen om lønnspotten med mer erfarne og etablerte forskere. Å få alt inn i lokale forhandlinger er derfor risikabelt. Når man i tillegg ikke har minstelønn, er det ikke lenger noe sikkerhetsnett, advarer Karl Henrik Storhaug Reinås, leder i SiN.
SiN er en frittstående organisasjon for stipendiater, postdoktorer og andre midlertidig ansatte i vitenskapelige stillinger.
Det har lenge vært drakamp om hovedtariffavtalene i staten. For fire år siden brøt Unio ut av samarbeidet med LO og YS. De gikk i stedet i kompaniskap med Akademikerne, som hadde hatt en egen avtale med staten siden 2016.
For to år siden endte det med streik da staten prøvde å presse Unio og Akademikerne tilbake i folden.
Et foreløpig punktum på striden kom under lønnsoppgjøret i år. På overtid i meklingen valgte først YS og deretter LO å gi opp egen avtale og gikk i stedet inn på samme avtale som Unio og Akademikerne.
Fram til årets oppgjør hadde de to avtalene blitt gradvis likere. En forskjell som gjensto, var imidlertid at YS og LO hadde minstelønnsavtaler for alle stillingstyper i sin avtale. Unio og Akademikerne hadde minstelønnsavtaler for et fåtall stillinger, inkludert stipendiatene.
Begge deler forsvant med enigheten om den nye felles avtalen. Det betyr at universiteter og statlige høgskoler ikke lenger har noen sentrale føringer for hvor lønnsnivået skal ligge når nye stipendiater ansettes.
Reinås i SiN sier at et argument for å ta bort en sentralt fastsatt minstelønn for stipendiater er at lønnsdannelsen for denne gruppa da blir mer i tråd med hvordan resten av arbeidslivet er organisert. Samtidig mener han at kombinasjonen av bortfall av minstelønn og at alt av lønnsøkning skal fordeles lokalt, kan være uheldig.
– Vi er bekymret for at det blir mer konkurranse om midlene når alt skal inn i lokale forhandlinger. Fagforeningene gjør ofte en god jobb, men vi ser at det blir mer innslag av markedstenkning. Det er svært sjelden at våre grupper blir prioritert i de lokale forhandlingene. Stipendiatene ender ofte opp med å få lite eller ingenting. De er lite salgbare i markedet, sier han.
Universitetene og høgskolene har i takt med strammere budsjetter redusert antall nye stipendiater kraftig. Reinås frykter at neste skritt kan være kutt i lønnsnivået for å spare enda mer.
Uroen dreier seg først og fremst om lønnsnivået for stipendiatene, ikke den årlige lønnsveksten. Årsaken er at ett element fra de gamle avtalene beholdes. Stipendiatene er fortsatt sikret minst 3 prosent årlig lønnsvekst i stipendiatperioden.
Universiteter og høgskoler kan selv bestemme hva som er riktig lønnsnivå for ulike grupper av ansatte. Universitetet i Bergen har lenge hatt egne minste begynnerlønner for alle stillingstyper. De settes i samarbeid med fagforeningene.
Det betyr at ingen stipendiater i år skal ansettes på en årslønn lavere enn 568 700 kroner i året. Se Forskerforums artikkel om UiB-modellen fra tidligere i år.
Noen få andre universiteter og høgskoler har lignende praksis, men det store flertallet har ikke det.
En del stipendiater har i dag en årslønn som ligger akkurat på den sentralt fastsatte minstelønnen. Forskerforum har fått innsyn i lønnsopplysninger fra Universitetet i Oslo (UiO). Av om lag 1100 stipendiater har vel 10 prosent en årslønn lik minstelønnen på 550 800 kroner.
Det kan tyde på at dagens minstelønnssatser har betydning, i hvert fall ved UiO. Samtidig er det stor spredning i lønnsnivået, og mange tjener betydelig mer.
LO-forbundet NTL har lenge frontet lønn for stipendiater som en viktig sak. Leder i NTL, Kjersti Barsok, skriver i en sms at NTL ønsket å videreføre de sentrale minstelønnssatsene, men at de ikke fikk gehør for det. Hun mener de har hatt en viktig funksjon.
«Mange fagforeninger har ikke prioritert stipendiater i lokale forhandlinger, og de har blitt ivaretatt gjennom jevnlige sentrale løft», skriver hun.
Steinar Sæther, leder i Forskerforbundet og forhandlingsleder for Unio stat, forsvarer at den sentralt fastsatte minstelønnen nå tas bort. Han sier at forbundet har en klar målsetting om å øke lønnen for stipendiatene, men mener at andre virkemidler vil være bedre.
– Målet vårt ligger fast. Vi har i en årrekke kjempet for å heve lønnen til stipendiatene. Det er viktigere enn noensinne. Vi ser nå at rekrutteringen av stipendiater svikter i sentrale fag, sier han.
Sæther sier at problemet med minstelønnssatser er at de må justeres oppover hvert år for å være effektive.
– Det vi har erfart, er at det er veldig vanskelig å få de andre partene med på å regulere sentralt fastsatte minstelønnssatser. Vi opplever at de virker mot sin hensikt og bidrar til å trekke lønningene nedover heller enn å fungere som et gulv, sier han.
Sæther sier at Forskerforbundet ikke har noe prinsipielt imot minstelønnssatser i hovedtariffavtalen, men at det nå skal satses på lokale avtaler i stedet.
– Spørsmålet er hvilken strategi som er best for å heve lønnen til stipendiatene. Vi vil nå heller bruke energi på å fastsette minstelønnssatser lokalt, sier han.
– Vil du være skuffet om dere ikke får på plass flere slike avtaler i løpet av det kommende året?
– Ja.
I likhet med Forskerforbundet mener også statens personaldirektør Bente Johanne Kraugerud at det er best at eventuelle minstelønnssatser bestemmes lokalt.
Hun viser til at alle statlige virksomheter har en egen lønnspolitikk som arbeidsgiveren og fagforeningene har utarbeidet sammen.
«Dersom de lokale partene mener at det er behov for minstelønnsbestemmelser for bestemte stillinger, mener vi det bør vurderes og eventuelt etableres lokalt», skriver hun i en e-post til Forskerforum.
Artikkelen har tidligere stått i Forskerforum 4/26.
