Nyheter | Fagforeninger
Publisert 20. august 2026 kl. 14:58
Årets lønnsoppgjør blir det første på ti år der alle fagforeningene i staten skal forhandle om samme lønnspott.
Samtidig skal hele årets lønnstillegg fordeles lokalt. I universitets- og høgskolesektoren betyr det forhandlinger på hvert universitet og hver statlige høgskole. Partene skal være i mål innen 1. november, og mange steder har forhandlingene startet allerede.
Antall medlemmer forhandlerne kan slå i bordet med kan få betydning for om de får gjennomslag for kravene sine. «Kjøttvekta» er et annet ord for antall medlemmer i de ulike organisasjonene.
Forskerforum har hentet inn tall fra åtte av de største universitetene og høgskolene. Hovedsammenslutningen Unio er størst, de omfatter blant annet Forskerforbundet, Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet.
Samtidig er hele 21 prosent, eller omtrent én av fem, uorganisert.
Selv om Unio er størst, er det kun på Høgskolen på Vestlandet (HVL), at Unio organiserer mer enn 50 prosent av de ansatte.
De andre hovedsammenslutningene i staten, utenom Unio, er Akademikerne, som blant annet omfatter Tekna, LO med NTL som største forbund, og YS med Parat.
Målt etter antall ansatte er Akademikerne nest størst, LO tredje størst og YS minst. På de åtte universitetene og høgskolene har Unio 9291 medlemmer, Akademikerne 7194, LO 4287 og YS 1125. Antall uorganiserte arbeidstagere er 5379.
Tallene omfatter i tillegg til HVL også Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Innlandet og Nord universitet, og er oppdatert i år.
I tillegg har Forskerforum fått tall fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN) som viser styrkeforholdet mellom hovedsammenslutningene ved siste oppgjør i 2025. Ved USN var også Unio størst med 47 prosent av de ansatte, men her var Akademikerne og LO jevnstore på andreplass med 15 prosent for begge.
NMBU har ikke tall fordelt på hovedsammenslutninger, men oppgir tall som viser at Unio og Akademikerne til sammen hadde 67 prosent av de ansatte ved oppgjøret i fjor, at LO og YS hadde 24 prosent og at uorganiserte utgjorde 9 prosent.
Forskerforum mangler tall for NTNU, der Akademikerne er største hovedsammenslutning.
De siste fire åra har Unio og Akademikerne samarbeidet i de sentrale lønnsoppgjørene. Lokalt kan det tenkes mange andre samarbeidskonstellasjoner på kryss og tvers. Men uansett spiller medlemstall en rolle.
− Overordnet sett har det betydning om du har 1400 eller 200 medlemmer bak deg i forhandlingene, sier hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiT Norges arktiske universitet, Ellen K. Dahl.
Unio er den største hovedsammenslutningen ved UiT, og Forskerforbundet er den største fagforeningen ved institusjonen.
– En stor medlemsmasse viser bred støtte for kravene som fremmes. Det betyr at vi er med på å sette premissene. Det er vi som snakker først i forhandlingene, legger hun til.
Dahl slår fast at de store hovedsammenslutningene også har stor betydning for hvordan resultatet blir. Hun liker ikke ordet «kjøttvekt» om medlemstall.
− Jeg bruker ofte medlemstall når jeg tar ordet i forhandlingene, sier hun.
Det er 2,7 prosent lønnsvekst å fordele i de lokale forhandlingene. Ved UiT Norges arktiske universitet er det enighet om det ikke skal gis individuelle tillegg i år. Det betyr at det kun skal gis generelle tillegg, gruppetillegg eller andre generelle virkemidler.
− Så langt er vi enige om de grunnleggende prinsippene, sier Dahl.
Hun opplyser at universitetet skyter inn 5,5 millioner kroner av egne midler i lønnspotten. Dette kom ifølge Dahl etter initiativ fra Forskerforbundet. Detaljene i oppgjøret, og hva den enkelte får i lønnsøkning, er på langt nær klart. Det kommer først i begynnelsen av november.
− Vi skal jobbe for å sikre et godt oppgjør for Unios medlemmer, sier Dahl.
Tallene Forskerforum har samlet inn kan ikke tolkes helt direkte som det reelle styrkeforholdet mellom partene lokalt. Det kan være feilkilder i tallene arbeidsgiver har registrert. I tillegg kan ulike stillingstyper spille inn.
Steinar Vagstad, leder for Forskerforbundets lokallag ved Universitetet i Bergen, peker på at mange med små stillingsbrøker kan inngå i tallene for antall ansatte.
− Dataene har en del svakheter. Det er forskjell på antall hoder og antall årsverk. Det er blant annet spørsmål om hvordan bistillinger og andre deltidsstillinger blir registrert, sier Vagstad.
I Forskerforums tall er Akademikerne i år større enn Unio ved Universitetet i Bergen. Dersom man hadde tatt i utgangspunkt i antall årsverk og ikke antall ansatte ville bildet vært annerledes, mener Vagstad.
Kjersti Barsok er leder i NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun sier at hun ikke kan ta stilling til de medlemstallene Forskerforum har fått oppgitt.
− Det er vanskelig for meg å kommentere de tallene. Men i alle forhandlinger har styrkeforhold noe å si. Og så er det klart at man må ha folk som er godt skolert til å forhandle, og som vet hva de holder på med. Og det har vi heldigvis, sier Barsok.
Det er stor variasjon mellom de ulike institusjonene når det gjelder medlemstall i hovedsammenslutningene. LO er for eksempel relativt størst ved UiO og Oslomet, blant de institusjonene Forskerforum har fått tall fra.
LO har ønsket betydelige sentrale tillegg, og tapte på det punktet i årets forhandlinger. Barsok sier likevel at det er en styrke for fagforeningene at alle nå skal forhandle om samme pott.
− Nå har alle hele oversikten. Det er bra. Alle sitter i samme forhandlingsrom. I motsetning til situasjonen hvor arbeidsgiver sitter i begge forhandlingsrom, og ikke fagforeningene. Jeg mener at det er en styrke i forhandlingene at man igjen er samlet, sier hun.
− Tror du det blir et høyt konfliktnivå i de lokale forhandlingene?
− Det er vanskelig å spå. Jeg håper ikke det. Fram til 2016 var man jo vant til å sitte i samme rom og forsøke å finne løsninger som forente at det var ulike syn. Jeg har god tro på at de skal få det til. Men det er i de fleste runder med lokale forhandlinger noen som ikke kommer til enighet, og da må tvisten løses av Statens lønnsutvalg. Det er en del av avtalesystemet, sier Barsok.
Arbeidsgiver og de fire hovedsammenslutningene må blant annet bli enige om spørsmål som fordeling mellom individuelle tillegg og generelle tillegg og om lønnsøkning skal gis som prosent eller i kroner. Det er spørsmål som har skapt mye ondt blod på sentralt hold de siste fire åra.
Nå skal uenighetene løses lokalt.
Jens B. Jahren, leder i YS Stat, sier at de ulike hovedsammenslutningene har kjente posisjoner. YS ligger tradisjonelt på midten når det gjelder spørsmål om innretning på oppgjøret.
− Det er klart at deler av konfliktflaten nå flyttes ut til de lokale virksomhetene. Nå skal man sitte sammen. Det er kanskje det det er knyttet mest spenning til. Det er ti år siden sist man satt samlet ute på virksomhetene med den samme lønnsmassen, sier Jahren.
Samtidig er også Jahren en sterk tilhenger av likelydende hovedtariffavtale og felles lokale oppgjør med de samme rammer for alle. Felles hovedtariffavtale var et av YS’ krav foran årets forhandlinger.
− Vi tror at det er en styrke at de statlige ansatte som sitter på samme arbeidsplass og gjør jobben sammen har like tariffavtaler. Uansatt hvilken stilling man er satt til å gjøre så er det i alle statlige virksomheter et lag som jobber sammen for å løse oppgavene, sier Jahren.
De fire siste åra har Unio og Akademikerne i kraft av å være størst forhandlet på grunnlag av de de uorganisertes lønnsmasse. Jahren peker dette ikke lenger vil være tilfelle. Nå er de uorganiserte en del av den felles potten. Forskerforums tall viser at antallet uorganiserte er høyt.
− De statlige universitetene og høgskolene er vel de virksomhetene i staten hvor det er flest uorganiserte, sier han.
− YS jobber på mange sektorer, som forsvar og politi. Hvordan skiller universiteter og høgskoler seg fra andre deler av staten når det gjelder lønnsforhandlingene?
− Vi vet at det er noen steder i staten sliter man i dag med å få tak i folk. Sånn har det vært i kriminalomsorgen. I politiet sliter man nå. I Forsvaret har man utfordringer. Mens i universitets- og høgskolesektoren er det litt annerledes fordi de driver i større grad nedbemanning og omstilling og er presset på budsjettene. Det har selvsagt en virkning, sier Jahren.
Han peker på at det mange steder er stor rift om jobbene i universitets- og høgskolesektoren, og slår fast at det skaper en annen konkurransesituasjon enn i andre deler av statlig virksomhet. Blant annet bruker andre deler av staten mer penger på å rekrutter og holde på arbeidskraft gjennom lønnsøkning utenfor lønnsoppgjørene.
− Svekker dette fagforeningenes forhandlingsposisjon?
− Ja, det gjør det jo også. Nå har vi lagt på plass rammen for lønnsoppgjøret. Men det svekker kanskje andre virkemidler som vi må bruke for å få tak i arbeidskraft, sier Jahren.
