Nyheter | Lønnsoppgjør
Publisert 29. mai 2026 kl. 11:35
− Vi har klart å lande en avtale som er en videreutvikling av avtalen vi har hatt de siste par åra. Det betyr at alt skal ut lokalt. Vår erfaring er at det fungerer best, sa Steinar Sæther, forhandlingsleder i Unio stat og leder i Forskerbundet, til Forskerforum fredag formiddag.
Oppgjøret gir lønnsøkning innenfor ei ramme på 4,4 prosent, på linje med frontfaget. Hele årets lønnstillegg i staten skal fordeles lokalt.
Det var en dramatisk fredag formiddag. Først kom enigheten i lønnsoppgjøret mellom Unio, Akademikerne, YS og staten langt på overtid. LO forhandlet videre på egen hånd, men litt før klokka 13 ble det klart at det ble enighet også mellom LO og staten.
Forskerforum snakket med Sæther før det var klart at også LO blir med på samme hovedtariffavtale som de andre hovedsammenslutningene.
Han sa at forhandlingene har tatt tid og vært krevende, men at den nye avtalen for Unios del utgjør en videreutvikling og forbedring.
− Hva har vært det mest krevende?
− Det har vært krevende at partene på arbeidstakersiden har ulikt syn på hvordan lønnsdannelse i staten bør være og at noen av partene har hatt som mål å komme fram til likelydende avtaler. Det er i praksis vanskelig å få til. Det er krevende når det dreier seg om systemer og prinsipper, sa Sæther.
Resultatet etter årets hovedoppgjør er at Unio og Akademikerne beholder dagens hovedtariffavtale med noen endringer. Dessuten får YS og LO en likelydende hovedtariffavtale som Unio og Akademikerne.
Det betyr at til høsten skal de lokale forhandlingene på den enkelte virksomhet gjennomføres som felles forhandlinger om en felles pott til deling mellom Unio, Akademikerne, LO og YS.
De fire siste åra har det vært ført adskilte forhandlinger lokalt. Unio og Akademikerne har hatt sin lønnspott, og LO og YS har hatt sin.
De nye spillereglene for de lokale forhandlingene vil bety at lønnsmassen for de uorganiserte, som siden 2022 har ligget til Unio og Akademikernes forhandlinger, nå går inn i fellespotten.
Ved starten på årets forhandlinger var kravet fra staten, i tillegg til at alle parter skulle få felles likelydende hovedtariffavtaler, også at noe av årets tillegg skulle gis som sentralt prosentmessig tillegg. Slik gikk det ikke.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung sier seg likevel fornøyd med resultatet.
− Staten har vært opptatt av å få på plass likelydende avtaler og å sikre lønnsutvikling til alle ansatte i staten. Nå har vi lyktes med å få på plass fire likelydende avtaler, og det er jeg svært godt fornøyd med, sier Tung i en pressemelding.
I 2024 førte statens krav om likelydende tariffavtaler til at Unio og Akademikerne gikk ut i streik, som endte med tvungen lønnsnemnd. Staten fikk ikke gjennomslag for sitt krav i Rikslønnsnemnda.
Nå kan konfliktene som har preget oppgjørene gjennom flere år ha funnet en løsning. Se mer om bakgrunnen for årets lønnsoppgjør i staten her.
YS har i de to siste hovedoppgjørene hatt samme hovedtariffavtale som LO. I dette oppgjøret hoppet YS over gjerdet til Unio og Akademikerne.
Unio gjorde det samme spranget for fire år siden, etter at Akademikerne siden 2016 hadde stått alene om sin avtale.
Allerede i mellomoppgjøret i fjor var det tegn på ulike prioriteringer hos LO og YS. Da hadde de to hovedsammenslutningene en ulik profil i fordeling av lønnstillegg, men fortsatt samme hovedtariffavtale.
− Det er positivt for oss at vi nå har fått på plass likelydende tariffavtaler for tre av hovedsammenslutningene i staten, sa leder Jens B. Jahren i YS Stat i en pressemelding før LOs avgjørelse var klar.
Situasjonen var da veldig vanskelig for LO, som risikerte å bli stående helt alene, og som også kan ha manglet støtte fra staten som arbeidsgiver.
− Jeg legger ikke skjul på at jeg er enormt skuffet over staten i årets oppgjør. Jeg sitter med en følelse av at vi er presset inn i en nesten umulig situasjon av staten, sier leder Elisabeth Steen Onshus i LO Stat til NTL-magasinet.
LO er blant annet skuffet over at det ikke blir noe sentralt lønnstillegg i år. Nå skal LOs medlemmer i staten stemme over resultatet før det er endelig godtatt.
Akademikerne har hatt opprettholdelse av egen avtale som et bærende prinsipp i forhandlingene gjennom flere år.
− For oss har det vært helt avgjørende å beholde avtalen vår, som fungerer godt for medlemmene våre og virksomhetene, sa Christer Wiik Aram, som har ledet forhandlingene for Akademikerne, i en pressemelding før LOs avgjørelse ble kjent.
I følge staten er lønnsøkningen som det i år skal forhandles om lokalt satt til 2,7 prosent.
Det tallet kommer fram med utgangspunkt i årets ramme på 4,4 prosent og med fratrekk for overhenget fra i fjor og forventet lønnsglidning i år.
Overheng er lønnsvekst fra i fjor som kommer til utbetaling i år. I staten er overhenget fra i fjor til i år ganske høyt, på hele 1,7 prosent. Med et lavere overheng hadde det vært mer til fordeling i år.
De lokale forhandlingene i staten starter til høsten, og har normalt 31. oktober som frist.
