Nyheter | Forskningsmidler
Publisert 27. mai 2026 kl. 12:46
De siste ukene har forskere over det ganske land klippet, limt og telt tegn for å tilpasse forskningssøknadene sine til Forskningsrådets nye søknadsportal. Og mange av dem har tydd til sosiale medier for å klage sin nød. Blant dem er Benedicte Bull, Carl Henrik Knutsen og flere som ikke hadde tid til å snakke med Forskerforum på grunn av søknadsarbeidet.
De ni utlysningene med frist 27. mai, er første runde der den nye portalen testes på forskerdrevne prosjekter. Tidligere har søknadssystemet vært i bruk i næringslivsordningen SkatteFunn.
Litt barnesykdommer har det allerede vært, som at portalen først åpnet for seks uker siden, slik at søknadsfristene måtte utsettes en måned.
Ifølge Forskningsrådet skal den nye portalen være mer brukervennlig. Men det er slett ikke alle brukerne som opplever det slik.
I stedet for at hver søknad består av en rekke vedlegg, skal alt inn i avgrensede bokser.
Professor Bull ved Universitetet i Oslo er en av mange som har jobbet mye med å tilpasse en søknad som opprinnelig var skrevet for det gamle systemet.
– Det er rett og slett latterlig, sier Bull.
Hun har to hovedinnvendinger. For det første skal teori, metode, hypoteser, hovedmål og delmål passe inn i en boks som tillater maks 5000 tegn, med referanser.
– Det er jo helt umulig. Du skal forklare hvorfor prosjektet er viktig, vise hva som er gjort før, med referanser, og forklare hvorfor målene og delmålene dine er viktige. Det må bli en ekstrem kortversjon, sier den erfarne forskeren.
Ifølge Bull er det også flere bokser som til dels ber om den samme informasjonen flere ganger. Hvordan skal man skille mellom et prosjekts potensiale og originaliteten, er blant hennes spørsmål.
– Hvis du tenker gjennom det er det mye de samme tingene, samtidig har du ikke noe plass til å skrive om det faglige grunnlaget. Det blir for dumt altså, sier hun.
Det er mange som reagerer på at det er satt av lite plass til det faglige grunnlaget, mens det er flere bokser og god plass til å skrive om samfunnsmessig påvirkning (impact), og detaljerte spørsmål om FNs bærekraftsmål.
– De som leser skal slippe å tenke. Du skal forklare hva de skal tenke. Det er en fordummende prosess som skriker etter at du ber kunstig intelligens ta seg av hele greia, sier Bull.
Hittil er denne teksten om lag 2000 tegn lang.
Bull har én innvending til, og denne er en gjenganger blant dem som har skrevet om søknadssystemet på sosiale medier: I stedet for å legge ved en tradisjonell forsker-CV, som inneholder lister over publiserte artikler, eventuelle priser, deltakelse i redaksjoner og komiteer, samt stillinger og utdannelse, skal forskerne nå levere en narrativ CV på 2000 tegn, fordelt over fire bokser.
Igjen blir det en ekstrem kortversjon, og Bull setter tegngrensen i perspektiv ved å vise til at Forskningsrådet trengte 1400 tegn for å forklare CV-oppsettet sitt.
– Denne type søknader bidrar til et samfunn hvor narrativet betyr alt, og hvor forskningsdokumentasjon ikke betyr mye. At Forskningsrådet skal bidra til det er ganske kritikkverdig, sier hun.
Carl Henrik Knutsen, også han ved Universitetet i Oslo, er bekymret. Han forteller at én ting er tidsbruken til alle som nå sitter og klipper og limer inn i forskjellige bokser og teller tegn. Vel så bekymret er han for «informasjonstapet» i det nye formatet. I stedet for en detaljert CV i et format forskere er vant til å lese, kan det bli mange generelle formuleringer som igjen gjør det vanskelig for dem som skal evaluere å skille mellom de gode forskerne og de beste forskerne.
– Det som bekymrer meg mest, er at det blir veldig vanskelig å beskrive nye og gode ideer. Tegnbegrensningene gjør at alt blir veldig homogent. Man må rekke noen grunnleggende punkter og gi korte beskrivelser av hypoteser og metoder, men det blir vanskelig å gå ordentlig inn på hva som er nyskapende og godt ved prosjektet, sier Knutsen.
Den samme innvendingen gjelder CV-oppsettet.
– Jeg kan ikke begripe hva man har å tjene på en hel masse like beskrivelser, heller enn å være konkret. Alle kan skrive at de publiserer i gode tidsskrifter, er aktiv i media og kommuniserer med relevante aktører. Men det blir som å skille kvaliteten på artikler bare ut fra sammendraget. De som evaluerer vil ikke klare å skille de gode fra de ekstremt gode, sier Knutsen.
Til sammen fører dette til at Knutsen er redd for en skjult kostnad, som ikke er ekstratiden forskere bruker på å telle tegn, eller tiden Forskningsrådets ansatte sparer på å slippe å telle vedlegg.
– Den store kostnaden, som ikke dukker opp i Forskningsrådets regnskap, er hvis dette resulterer i veldig mye mer tilfeldigheter i allokering av penger. Det har enorme konsekvenser hvis mistanken min om at tegnbegrensningene og strømlinjeformingen gjør det vanskeligere å skille og fører til at man forfølger de nest beste, ikke de beste ideene.
Benedicte Bull har to ønsker om endringer: Bedre plass til vitenskapelig forankring og bedre plass til CVer. Men det er også noe hun setter pris på i alt det nye:
– Vi blir tvunget til å tenke godt igjennom alle skritt i prosessen siden arbeidspakkene skal utredes mye mer, med egne budsjetter. Det synes jeg egentlig har vært nyttig, sier Bull.
Knutsen vil aller helst at Forskningsrådet skal gå tilbake til det gamle systemet. Alternativet er å levere en prosjektskisse med flere tegn i færre bokser, for å få mer fleksibilitet.
– Det er ingen skam å snu, oppfordrer Knudsen.
Hvor langt er 5000 tegn? Cirka her. Men fortsatt må Forskningsrådet få komme til.
Jesper Werdelin Simonsen, områdedirektør for Investering, rådgiving og dialog i Forskningsrådet understreker at dette er første versjon av den nye løsningen.
– Det nye systemet gir langt bedre muligheter enn tidligere til å justere og videreutvikle i tråd med endrede behov og krav. Vi lytter til innspillene vi får, og vi kommer til å bruke dem aktivt i arbeidet med å videreutvikle løsningen. Målet er å stadig bli bedre, skriver Simonsen i en epost.
Ifølge Forskningsrådet er formålet med inndelingene og boksene å gjøre sammenhengen tydeligere mellom det forskerne skal svare på og det de blir vurdert på.
– Vi er opptatt av at overgangen til det nye systemet skal fungere best mulig i praksis. Systemet er nytt både for søkere og medarbeidere hos oss, og vi vet at det kan være utfordrende i starten. Ambisjonen er blant annet en klarere kobling mellom tekst og vurderingskriterier skal gjøre det enklere å få frem det som er viktig i søknaden, og sikre at søkeren vet hva som blir vurdert.
– Hvordan skal dette evalueres nå?
– Vi lytter kontinuerlig på tilbakemeldingene. Vi kommer til å gjennomføre en brukerundersøkelse kort tid etter søknadsfristen, svarer Simonsen.
– Vurderer dere å gå tilbake til mer tradisjonelle CV-er?
– Per nå er det ikke planer om det, men også denne delen vil vi vurdere når vi skal utvikle løsningen videre, svarer Simonsen.
– Vil dere vurdere å utvide tegngrensen for å skrive om teori, hypoteser, metode?
– Samlet sett er det mer plass i det nye skjemaet enn i den tidligere prosjektbeskrivelsen, men informasjonen er strukturert annerledes. Dette skal bidra til transparens, bedre kvalitet i vurderingene og mer likebehandling av søknader, svarer Simonsen.
– Mange mener det er ubalanse mellom hvor mye som skal skrives om det faglige grunnlaget, og hvor mye som skal skrives f.eks om bærekraft. Vil dere endre på dette for forskningsutlysningene?
– Vi vil se på de synspunktene som har kommet inn gjennom media, direkte henvendelser og via brukerundersøkelsene, og vurdere om det bør gjøres justeringer for få enda bedre grunnlag for å vurdere søknadene, svarer Simonsen.
Det blir altså ikke som Carl Henrik Knutsen håper, at Forskningsrådet snur. De kommer til å følge planen om å legge det nye systemet inn i alle utlysningene, også i Fripro.
Blant frustrasjonene over det nye systemet, er det også bekymring for at det er en tilpasning til å bruke kunstig intelligens til å sile søknader. Det kan Forskningsrådet avkrefte.
– Skal dere bruke KI til å sile søknadene?
– Nei.
Denne teksten er totalt 7762 tegn lang.
