– Vi skal se på kontraktslengden

Av Julia Loge

Publisert 13. august 2026 kl. 14:47

(Arendal):

Ekspertgruppen som skal vurdere framtidens doktorgradsutdanning ble satt ned i februar i år og skal levere rapporten sin innen utgangen av februar neste år.

Det vil si at de er halvveis i arbeidet, og selv om gruppeleder Silje Haus-Reve ikke kan si noe om anbefalingene de skal komme med, kan hun avsløre at det er stor interesse fra universitetene og høyskolene for hva gruppen jobber med.

Ifølge mandatet skal de nemlig se på rammene for forskerutdanningen, arbeidslivets behov for forskerkompetanse og nasjonal og internasjonal rekruttering til forskeryrket.

– Har du en personlig kjepphest? Hvis det er én ting du håper på å skulle få endret, hva er det?

– Det er å gjøre forskerutdanningen synlig og attraktiv, og vise hvilken nytte den kan ha både i universitetssektoren og for et bredere arbeidsliv. Å få opp attraktiviteten for utdanningen og få synliggjort hvilke muligheter som ligger i den, tror jeg er viktig både for meg og for gruppa.

– Så da handler det mer om hvordan man snakker om doktorgradsutdanningen, enn for eksempel økonomien bak?

– Nei, ikke nødvendigvis. Men når du sier økonomi, hva mener du da?

– Flere har nevnt i dag at de øremerkede stipendiatstillingene fra Kunnskapsdepartementet er vekk. Og i mandatet så har dere også mulighet til å se på rammene, for eksempel lengden for doktorgradsutdanningen? Endrer dere lengden på utdanningene så er det plutselig store penger i bevegelse.

– Vi skal se på alle disse tingene. Mandatet er relativt bredt. Vi skal se på ulike finansieringsordninger og rammevilkår. Men signalet er at det ikke kommer mer offentlig midler. Vi leter ikke nødvendigvis etter penger, men hvordan vi kan gjøre det bedre med det vi har. I utgangspunktet er det en sektor som er godt bemidlet. Men det som er veldig viktig å få fram, er at vi trenger denne kompetansen. Regjeringen ønsker at næringslivet også skal ta kompetansen mer i bruk. Og da er det naturlig å tenke på om vi kan finne løsninger der de òg er med på spleiselaget.

– Nå har dere kommet halvveis i arbeidet. Hva er det som er de ubehagelige spørsmålene?

– Det er faktisk ikke noen store spørsmål som er ubehagelige. Men det er én ting jeg vil nevne: Utenlandske søkere og sikkerhetsklarering. For dette er jo en internasjonal utdannelse, og vi ønsker de beste skal komme til oss. Men det er institusjoner som rapporterer om et økende problem fordi de må sikkerhetsklarere flere søkere enn før. Den geopolitiske situasjonen har gjort dette mer aktuelt, og det skaper spenninger.

– Nå viser jo en fersk undersøkelse at bare 29 prosent av de utenlandske stipendiatene føler seg godt integrert i fagmiljøet. Språket kan være én faktor her. Vil dere gå inn igjen i diskusjonen om krav om norskopplæring?

– Vi har ikke diskutert det skikkelig, men jeg tror nok at vi ikke åpner opp for den debatten. Man skulle egentlig i utgangspunktet hatt mer kursing, det er jo en utdannelse. Men samtidig er det mange andre krav som stilles, og jeg tror ikke det er veien å gå. Men en ting som jeg nevnte i dag, det er tiden til å faktisk forske, philosophiae, som en viktig del av utdanningen.

– Ja, dette sa du i dagens panelsamtale om doktorgradsutdanningen, få fram p-en i ph.d. Vil du utdype det?

– Ja, det vil jeg gjerne. Det handler om at vi må huske hva en forskerutdanning er. Det handler om å filosofere og få tid til å forske. Med problemstillingene vi står overfor nå, tror jeg at vi enda større grad trenger å utvikle den egenskapen og evnen. Jeg tror at med KI-ens inntog kan man frigjøre stipendiater fra noen arbeidsoppgaver, som gjør at man kan få enda mer tid til å gruble på de hypotesene man stiller og tørre ta en avgjørelse om hva som er viktige spørsmål å stille.

– Når det oppgis tall på fullføring på doktorgrad, så er det etter tre-fire år, men etter hvor mange som har fullført på seks år. Og 20 prosent fullfører aldri, ifølge mandatet deres. Er det noe dere kan få gjort noe med?

– Ja, mange er opptatt av gjennomføringsgraden, og at man skal gjennomføre på normert tid. Forskning tar tid, og flere av kandidatene bruker lengre tid enn de tre eller fire årene som er kontraktsformen. Vi skal se på kontraktlengden, og der er det ulike utfordringer i ulike fag.

– Hva betyr det at dere skal se på kontraktstid?

– Det er en debatt innenfor helsefagene, som handler om fullføring av grad og inn i ny stilling, der er det noe vi skal se litt nærmere på. Men at det er tre til fire år, det ligger der og er helt grunnleggende.

– Så det handler ikke om å gi dem mer tid?

– Nei, jeg tror ikke det, men vi har diskutert det. Men handler også om å se på rammene for hva som skal gjøres og leveres.

– For eksempel normen om tre artikler i en avhandling?

– Ja, for eksempel. I lys av KIs inntog i alles hverdag, må vi reise problemstillingen om hva som er et produkt av en doktorgrad, og om det ennå er tre artikler i et vitenskapelig tidsskrift som er produktet det skal vurderes på. Jeg nevnte jo det med Danmark, som har introdusert andre typer vurderinger, og vi har andre vurderinger i kunstneriske doktorgrader. Men dette skal ikke gå på kompromiss med kvaliteten og nytenkning. Vi som ekspertutvalg kan ikke overse den endringen som har kommet. Vi diskuterer jo om hele publiseringssystemet kommer til å overleve. Så da må vi tenke litt nytt på hvordan man kan være litt frampå.

– Ser du til Danmark, som vil ta inn patentsøknader i doktorgradsarbeidene?

– Det er et forslag. Vi trenger all type forskning, både grunnforskning, og forskning som har en risiko med seg, og som samtidig kan tas videre ut i markedet. Artikkelformatet har gjort at man får et veldig ensidig fokus på dét som sluttproduktet for avhandlingen. Når dette systemet blir satt i spill, så er det naturlig at vi tenker på hvilke konsekvenser det har for hva som skal vurderes som en doktorgrad.

– Publiseringssystemet går jo ikke inn i mandatet deres?

– Absolutt ikke, det gjør heller ikke KI-ens konsekvenser, men vi kan ikke sitte og se på denne endringen uten å ta tak i det.

Stipendiatene er universitetets au pairer