Nyheter | Karriere
Publisert 27. august 2026 kl. 09:51
Allerede da Vijeta Sharma begynte som postdoktor ved NTNU i 2023, var hun opptatt av hva som ville skje når den treårige kontrakten løp ut. Som inder var hun avhengig av arbeidstillatelse, noe som gjorde tidspresset ekstra merkbart. Derfor begynte hun tidlig å se seg om etter mulige arbeidsgivere.
– Jeg var veldig aktiv allerede det første året i postdoktoren, sier Sharma, som har bygget seg en karriere innen kunstig intelligens og superdatamaskiner, på tvers av næringslivet, offentlige forskningsinstitusjoner og akademia.
Stadig flere tar forskerutdanning, men kampen om de akademiske jobbene er hard.
– Jeg startet å lete etter nettverk som var interessert i det samme som meg, sier Sharma.
Antallet sysselsatte med doktorgrad har mer enn doblet seg siden 2000. Likevel er det liten mobilitet mellom akademia, næringslivet og offentlig sektor, ifølge en fersk rapport Menon Economics har utført for Akademikerne.
Samtidig viser en annen ny undersøkelse at få unge forskere anbefaler en forskerkarriere videre. Selv om en universitetsjobb er faglig givende, gjør de usikre jobbutsiktene akademia mindre attraktivt som arbeidsplass.
– Jeg vil gjerne at flere av de som tar en doktorgradsutdanning jobber utenfor akademia, oppfordret forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland da hun stilte til spørretime under Arendalsuka.
Så hvordan gjør man seg synlige for mulige arbeidsgivere? Det vet Vijeta Sharma alt om.
Det var aldri aktuelt for Sharma å fortsette i akademia etter postdoktoren. Midlertidige kontrakter er stressende, og hun fikk også en følelse av det er mye favorisering i akademia.
– Jeg søkte på stillinger ved flere universiteter, men etter hvert innså jeg at det var mer interessant å jobbe i en offentlig forskningsorganisasjon, sier hun og begrunner det med at hun har 12 år med KI-erfaring fra en statlig forskningsorganisasjon i India.
Da postdoktorkontrakten nærmet seg slutten kunne hun velge og vrake mellom seks jobbtilbud fra flere europeiske land. I dag befinner Sharma seg i Stockholm, der hun i sommer startet som seniorforsker i Sweden AI Factory ved RISE Research Institutes of Sweden, som hjelper bedrifter, forskere og offentlig sektor med å bruke og utvikle KI.
For alle jobbtilbudene har hun fulgt den samme strategien.
De aller fleste med mastergrad finner seg jobb i løpet av et halvt år, men andelen som kommer raskt ut i arbeidslivet har blitt lavere de siste fem årene, ifølge SSB.
Det finnes ingen tilsvarende tall for dem med forskerutdanning.
Men Vijeta Sharma har erfart at jobbsøking tar tid – særlig i Norge, bedyrer hun. Derfor fraråder hun forskere på midlertidige kontrakter å vente med jobbsøkingen til kontrakten nærmer seg slutten.
– Folk er opptatt. De har høstferie, påskeferie, juleferie og sommerferie, og de har veiledning og undervisning. Som jobbsøker må du være veldig aktiv og tilpasse deg arbeidsgivernes plan.
Sharma startet med å kartlegge hvilke selskaper og miljøer hun er interessert i. Blant annet overlappet mye av interessene og erfaringen hennes med arbeidet som gjøres i det norske teknologi-selskapet Sigma 2. Selv om hun aldri endte opp med å jobbe der, var det ett av flere selskaper hun skrev til.
– Se på alt du har av erfaring, sett det opp mot hverandre og finn ut hvilken retning du ønsker å gå. Og så begynner du å knytte kontakter med de rette menneskene.
Hvis du kontakter ti personer, får du kanskje svar fra én, sier Sharma.
– Du må starte tidlig for å rekke og fylle det gapet på nitti prosent.
Uteblitte svar er en del av pakka, ifølge Sharma. Og selv om arbeidsgiveren svarer, så er det ikke sikkert at de kan tilby deg en stilling. Men det er ingen grunn til å la seg knekke.
– Folk kjenner deg ikke. De er ikke like interessert i å bli kjent med deg som det du er.
– Avslag er selvfølgelig kjedelig, men det betyr ikke at de stenger døra for deg. Det betyr at de dytter deg i riktig retning: hvordan du kan polere skriveferdighetene eller publikasjonene, for eksempel, sier Sharma.
Hun har et tips, som hun stadig tyr til: Gå på relevante konferanser og spør om lederen for drømmejobben din også skal dit. Kanskje dere kan møtes? Hvis dere allerede har mailet med hverandre er det lettere å slå av en prat, og hvis dere tilhører samme fagfelt er samtaleemnet åpenbart. Når det til slutt dukker opp en ledig stilling, kjenner de navnet ditt hvis du søker.
– Tro meg, det fungerer. Konferanser er til for å tiltrekke seg folk, særlig ledere. De vil helt klart dukke opp. Da er det din tur til å vise hvor engasjert du er.
Hun råder folk til å være initiativrike, aktive og åpne for nettverksbygging.
– Ikke nøl med å kontakte eller møte nye mennesker. De fleste har vært i samme situasjon som deg. Vær avslappet og trygg – de vil forstå.
Sharma ber alle stipendiater, postdoktor og ansatte på midlertidige kontrakter om å ikke kaste bort tiden på arbeidsforhold som kjennes feil.
– Postdoktorer har mer frihet enn stipendiater, som skal levere og forsvare en avhandling. Som postdoktor kan man når som helst si opp, sier hun.
