I store deler av akademia er det trange tider. Hel eller delvis ansettelsesstopp preger mange virksomheter. Antall årsverk ved universiteter og høgskoler har falt siden 2023. Flere forskningsinstitutter har nedbemannet ved hjelp av sluttpakker. Tall fra Nav tyder på kraftig nedgang i antall ledige stillinger.
Likevel er det i deler av sektoren økt aktivitet, styrket faglighet og behov for flere ansatte. Forskerforum har besøkt tre institusjoner som er i vekst. Tilfeldigvis er alle tre på Romerike. Først ut er institusjonen som utdanner de som skal jobbe i fengsler og den øvrige kriminalomsorgen.
– Det er så spennende å være her nå, blant annet fordi vi er så mange nye. Mye blir snudd opp ned på, sier førsteamanuensis Torill Tverborgvik.
I september i fjor begynte hun i sin nye stilling ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS i Lillestrøm. Dagens toårige utdanning av fengselsbetjenter skal endres til en treårig bachelor i straffegjennomføring. Det krever en økning i staben, og Tverborgvik er en av de nyansatte.
Dette er første gang 48-åringen med bred forskerbakgrunn har fast ansettelse i akademia. Hun har utdanning innen biologi i bunn, doktorgrad i sosial epidemiologi og har forsket på levekår, rus og kriminalitet. For hennes del begynte de trange tidene allerede i 2016.
– Da fikk Folkehelseinstituttet kutt i antall stillinger, og jeg mistet min prosjektstilling der. Jeg har hatt midlertidige stillinger i forskningssektoren siden 2012. Det er hele tida et jag etter midler. I hele min karriere har jeg hatt prosjektmidler av to års varighet, sier hun.
Treårig utdanning for ansatte i kriminalomsorgen ble foreslått i en offentlig utredning allerede i 1984. I fjor ble det endelig gitt politisk klarsignal, gjennom regjeringens stortingsmelding om sektoren.
Rektor Johannes Elgvin ved KRUS sier at antallet ansatte har økt fra 62 da han begynte i 2024, til over 90 nå.
– I år skal vi ansette sju til ti nye vitenskapelig ansatte og to–tre i administrative stillinger. Det blir nok ytterligere mellom fem og ti nye ansatte i 2027 også, sier han.
Elgvin peker på at det ikke blir full effekt av overgangen til treårig utdanningsløp, målt i antall studenter, før noen år fram i tid. Hvor mange nye ansatte som til slutt trengs, skal vurderes underveis. Rektoren understreker at det blir lagt vekt på forskerkompetanse i de vitenskapelige stillingene, og at det settes av tid til både undervisning og forskning.
– I fjor hadde for første gang mer enn 50 prosent av de vitenskapelig ansatte førstekompetanse eller høyere, sier han.
Nylig fikk høgskolen også tilsagn om sitt første forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet.
– Er det mange som søker på de ledige stillingene?
– Ja, heldigvis. Vi vet ikke om det henger sammen med situasjonen i andre deler av universitets- og høgskolesektoren. Men det er naturlig å tenke seg det. Vi er en av få høgskoler som vokser, sier han.
– Er dere litt ukjent for de som kan være kvalifisert?
– Ja. Men det prøver vi å gjøre noe med.
Samtidig med endringene skifter KRUS nå navn til Høgskolen for kriminalomsorgen. En stund framover vil begge navn være i bruk. KRUS har vært underlagt Kriminalomsorgsdirektoratet. I motsetning til dette blir den nye Høgskolen for kriminalomsorgen en selvstendig høgskole med et eget styre.
Hvordan ser det ut i resten av akademia? Tall fra Nav over ledige stillinger ved universiteter og høgskoler (instituttsektoren er ikke inkludert) viser en markert kraftig nedgang fra 8532 utlysninger i 2021 til 4967 i fjor. Det betyr 3500 færre utlysninger årlig.
Nedgangen omfatter alle typer stillinger, både vitenskapelige, administrative og tekniske.
Navs oversikt lages ved å hente inn data fra publiserte stillingsannonser fra flere kilder, noe som blant annet kan gjøre at noen utlysninger registreres dobbelt.
– Usikkerheten i datagrunnlaget nyanserer bildet noe, og må hensyntas i tolkningen av den kraftige nedgangen, skriver Othelie Ree Harangen, fag- og leveranseleder for arbeidsmarkedsstatistikk i Navs kunnskapsavdeling i en e-post.
Hun slår likevel fast at den registrerte nedgangen i antall ledige stillinger ved universiteter og høgskoler er mer markant enn for andre deler av samfunnet.
Under pandemien kom det ekstra bevilgninger til sektoren, noe som kan ha gitt en økning i antall i nye stillinger i 2020 og 2021. Ideelt sett burde man sammenlignet med perioden før pandemien. Navs ubrutte dataserie med sammenlignbare tall går imidlertid bare tilbake til 2021, slik at det er vanskelig å sammenligne med tidligere år.
En annen datakilde, Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), viser at antall utførte årsverk i sektoren nådde en topp i 2023, før det falt i 2024 og 2025. DBH har ikke data for nyansettelser.
Tall Forskerforum har hentet inn fra noen av de største universitetene, viser et sammensatt bilde. Universitetet i Bergen har nesten hatt en halvering i utlysninger av nye stillinger, fra 1198 utlysninger i 2021 til 694 i 2025. Nedgangen er markant for alle typer stillinger.
Universitetet i Oslo har også en nedgang, fra en topp på 1370 utlysninger i 2022 til 941 i 2025. UiT Norges arktiske universitet hadde derimot i 2025 en forsiktig økning sammenlignet med de tre foregående åra: 493 utlyste stillinger ved Norges største universitet, NTNU, har ikke samlede tall tilgjengelig. Det har heller ikke Oslomet.
På en tilfeldig valgt dag i mai i år lå det i overkant av 50 faste undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høgskolesektoren utlyst på Navs jobbportal arbeidsplassen.no (administrative og tekniske stillinger er ikke omfattet).
Nesten halvparten av de ledige stillingene var innen helsefag og medisin, med sykepleierutdanning som det største enkeltfaget.
Sykepleierutdanningen ved Oslomet er den største i landet målt etter antall studenter, og er blant dem som har gjort nyansettelser det siste året. I høst øker antallet studenter ytterligere, blant annet med et nytt deltidsstudium på Kjeller. Kjeller ligger i Lillestrøm kommune, men litt utenfor kommunesenteret.
En av de som tar imot de nye studentene, er førsteamanuensis Tesfaye Hordofa Leta (48), som begynte ved Oslomet i fjor høst. Han kom da fra en tilsvarende stilling ved sykepleierutdanningen ved VID vitenskapelige høgskole i Bergen.
Han er selv utdannet sykepleier, har deretter tatt mastergrad og doktorgrad, og har forskererfaring fra Norge og USA.
– Innen sykepleie kan jeg jobbe på mange ulike måter, med både veiledning i praksis, undervisning på campus og forskning. Det jeg hører fra mine kollegaer, er at det er vanskeligere å få jobb utenfor sykepleierutdanning, sier Leta.
Hans forskning er innenfor muskel- og skjelettlidelser. Leta leder nå blant annet et forskningsprosjekt finansiert av Helse Sør-Øst som ser på ulike typer hofteproteser. Målet er å forbedre kvaliteten på behandlingen.
– Det er 11 000 hofteoperasjoner i Norge årlig. Ikke alle fungerer like godt, sier Leta.
Det var nettopp flere muligheter innenfor forskning som gjorde det attraktivt å komme til Oslomet. Å arbeide innen sykepleierutdanning gir generelt gode muligheter for å koble teori og praksis.
– Du kan kombinere undervisning og forskning og formidle til studentene hva du forsker på, sier Leta.
Et steinkast fra Oslomets campus på Kjeller ligger Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). I fjor lyste FFI ut ikke mindre enn 160 stillinger. I år blir det cirka 100. Dette omfatter alle typer stillinger. Økt satsing på militært rettet forskning og utvikling (FoU) er en del av det brede politiske forliket om styrking av forsvarssektoren fram mot 2036.
FFI var lenge det tredje største forskningsinstituttet i Norge, etter Sintef og Norce. Det siste året har Norce kuttet betydelig i antall ansatte, mens FFI vokste. Nå er FFI nest størst.
En av de sist ansatte er Nora Othilie Ringdal (29), som disputerte med sin doktorgrad ved NTNU i januar. I mars var hun på plass som forsker ved FFI med IT-systemer som arbeidsfelt.
– Jeg kom rett fra en doktorgrad om IT-systemer og hva som skal til for å få Helseplattformen til å fungere. Stillingsutlysningen ved FFI traff meg veldig godt, sier hun.
Ringdal sier at det er veldig positivt å komme inn i et så kompetent fagmiljø som det FFI representerer. Hun visste allerede da hun disputerte, at stillingen ved FFI ventet på henne.
– Jeg kjenner mange som har sendt mange søknader, så jeg er heldig, sier hun.
Forskerforum møter også to andre nyansatte i forskerstillinger ved FFI, Marie Océane Pilskog og Ola Kristoffer Hoff (begge 25). Pilskog arbeider med sensor- og overvåkingssystemer, og Hoff har satellitter som arbeidsfelt.
Han jobber med styringssystemene som skal gjøre det mulig å kommunisere med satellittene etter at de er skutt opp.
– Det er veldig interessant arbeid, sier Hoff, og viser til en sterk trend med stor interesse fra både sivilt og militært hold for mulighetene som ligger i verdensrommet.
Både Pilskog og Hoff gikk rett fra fullførte masterstudier til FFI. De peker begge på at instituttet har et bredt spekter av forskningsoppgaver å velge mellom på tvers av ulike fag. Det gir mange utviklingsmuligheter for den enkelte.
– Jeg er ganske sikker på at jeg vil satse på en forskerkarriere, sier Pilskog.
Hvor mange nye kollegaer de vil få i åra som kommer, er ikke klart. Maren Kristine Moen, direktør for strategisk utvikling og virksomhetsstyring, sier at det blir bestemt av Forsvarets behov for oppdrag innen forskning og utvikling (FoU). Ulike enheter i Forsvaret bestiller sine FoU-oppdrag hos FFI.
– Vi er Forsvarets forskningsinstitutt. Forsvarets behov styrer. Avdelingen vår gjør sine vurderinger av behov for vitenskapelig kompetanse og kapasitet, og så triller det ut utlysninger, sier Moen.
Det er også et generasjonsskifte ved at mange erfarne ansatte går av med pensjon.
Tilbake i Lillestrøm sentrum reflekterer Torill Tverborgvik ved KRUS over arbeidet med å være med på å utarbeide planene for et helt nytt treårig utdanningsløp for de som i framtida skal arbeide i fengslene og den øvrige kriminalomsorgen.
– Jeg gleder meg til å se tilbake om fem år og se hva slags reise vi egentlig har vært med på, sier hun.
Bakteppet er alvorlig. Tverborgvik har i egen forskning vært med på å vise at de som soner i norske fengsler, i økende grad sliter med rusproblemer og psykiske lidelser. Denne nye virkeligheten er en del av bakgrunnen for at utdanningsløpet utvides til tre år.
I tillegg til å være glad for å ha landet en fast stilling er Tverborgvik entusiastisk på vegne av høgskolen og kollegaene. Stillingen som førsteamanuensis innebærer en kombinasjon av forskning og undervisning som passer henne godt.
Det samme gjør det faktum at de som utdannes ved høgskolen, skal ut i en profesjon som fyller viktige oppgaver i samfunnet.
Tverborgvik er ganske sikker på at hun har havnet på rett hylle.
– Jeg ser for meg at jeg skal bli her i lang tid, sier hun.
