Nyheter | Arendalsuka
Publisert 13. august 2026 kl. 15:51
Været var som vanlig upåklagelig når politikere og lobbyister denne uken samlet seg i Arendal for å manøvrere seg mellom 2245 arrangementer. Også universitetene og høgskolene gjorde seg høyst gjeldende i sørlandsbyen. Utdanningsinstitusjonene er blant de offentlige institusjonene som svir av mest penger på Arendalsuka, ifølge avisen Altinget.
Ikke så rart, ifølge Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB). Der kan de formidle ferske forskningsfunn, som oppsiktsvekkende data om avstanden mellom folkedyp og samfunnstopper.
Men det er også en beleilig måte å komme tett på politikerne: For hvordan går det egentlig med Norges innpass i EUs nye forskningsprogram? Prislappen blir i hvert fall langt høyere en før, avslørte ansvarlig statsråd Sigrun Aasland.
Panelene var i stor grad rørende enstemte: «Nok et panel der fem personer som er enige skal snakke sammen» ble det kommentert fra scenen opptil flere ganger, men noe meningsbrytning oppstod likevel.
Vi huket tak i noen profiler med tilknytning til sektoren og stilte de spørsmålet: Hva er den største utfordringen for norsk akademia akkurat nå?
På kunnskapspolitisk toppmøte fortalte Kikki Kleiven, klimaforsker og direktør for Bjerknessenteret, blant annet om hvordan hun i større grad har blitt nødt til å sensurere seg selv etter Trump 2.0. Nå må hun omformulere forskningssøknader for at de skal nå gjennom: I stedet for Gulf of Mexico skriver hun Gulf of America.
– I en verden der akademisk frihet er på hell, og der land som vi har bygget mye av vårt demokrati på nesten raderer enkelte forskningsmiljøer, er det enda viktigere å løfte akademisk frihet. Vi må ikke få for mye politisk styring av forskning og utdanning, sa Kleiven og viste til en gjenganger på mange arrangementer i Arendal: Hvorfor forsker ikke næringslivet mer?
– Poenget om at vi skal forske for næringslivet og utdanne for næringslivet – det er ikke jeg så veldig opptatt av at akademia skal bry seg med. Vi skal først og fremst ha ryggen fri til å drive fri forskning, sa Kleiven.
Også Morten Ansteensen, COO (Chief Operating Officer) ved Lace Litography i Bergen og en populær mann på årets festival, er opptatt av den frie forskningen.
Dypteknologiselskapet springer ut fra et grunnforskningsmiljø i fysikk ved UiB og utvikler atomteknologi som jobber mot å lage databrikker tusen ganger kraftigere enn dem vi har i dag. Ansteensen beskriver bruksverdien som at det for eksempel kan muliggjøre mobiltelefoner med kraften til et datasenter i lommen, intet mindre.
Hva mener spydspissen av norsk forskningsinnovasjon om hva som er viktigst for norsk akademia?
– Det er å ha et enda sterkere fokus på fri grunnforskning.
– Idet man begynner å styre etter det man tror man vet, da tar man allerede feil, sa Ansteensen.
UiB-rektor Margareth Hagen er stolt over at universitetet har dyrket fram et fagmiljø som Lace Lithography springer ut fra.
– Vi må sikre kvaliteten i fagmiljøene våre, og at vi har tunge, gode fagmiljøer som kan hevde seg internasjonalt. Det forutsetter god basisfinansiering og at de fortsatt har en god finansiering av sektoren, sa Hagen.
Hun gledet seg også over at forskningen er stadig mer tilstede på Arendalsuka:
– Den siver inn i andre felt også, og er mer kobla på helheten, sa hun.
Men vi er enda ikke der vi skal være: Norge verdsetter ikke kompetansen i forskning nok, var hennes analyse.
– Forskningen må få en annen posisjon i samfunnet, mente rektoren.
Gunnveig Grødeland ble kjent for mange under pandemien, som vaksineforsker og leder for pandemisenteret ved Universitetet i Oslo. Da Forskerforum spurte henne om sektorens største utfordring, svarte hun organisering: Hvem skal gjøre hva og hvor?
– Norge er et lite land. Det gir lite mening å ha fagmiljøer spredt tynt over hele landet, i stedet for å samle store, solide fagmiljøer som kan ha internasjonal påvirkning, sa Grødeland som var i Arendal for å snakke om hvordan vi ivaretar små, spesialiserte fagmiljøer som er avgjørende i krisetider, men som sliter med å få penger.
– De siste årene har vi opprettet universiteter på enhver knaus. Det er greit nok, så lenge ikke alle skal gjøre de samme. Vi må konsentrere spesialiseringen og tørre å prioritere, sa Grødeland.
På onsdag fartet forskning- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland fra debatt til debatt. Alt fra EUs nye forskningsprogram til realfagsparadokset og kunnskapsberedskap sto på programmet. Statsråden var klar i talen da vi spurte henne om den viktigste utfordringen for akademia akkurat nå:
– Å få flere inn i utdanning og sørge for den kompetansen landet vår trenger. Det er en kjempestor oppgave. Jeg er opptatt av at vi klarer å rekruttere enda bredere, for vi har stor mangel på kompetanse, samtidig som vi har for mange som står utenfor, sa statsråden utenfor UiA-teltet.
Kompetansebudsjettet som er varslet i oktober blir et viktig dokument for norsk akademia, og flere kommenterte at sektoren venter i spenning. Men rammen er klar:
– Vi må klare å matche arbeidslivets behov med utdanningene enda bedre. Det betyr ikke år-til-år motefag og tullefag. Det betyr å være enda bedre på å planlegge og tenke langsiktig arbeidsdeling og kompetansebudsjetter som vi gjør nå.
På tross av et tett debattprogram der kulepunkt prikkes inn med presisjon, mente hun at vi generelt snakker for lite om forskning og høyere utdanning på Arendalsuka. Og spesielt hvordan forskning og næringsliv kan jobbe tettere sammen.
– Hvordan får vi næringslivet i større grad ombord og med å ansette ph.d.-er, samarbeide med norske forskningsmiljøer, investere langsiktig i forskning for egen konkurransekraft? Det burde vi snakket enda mer om her.
Frps forsknings- og utdanningspolitikk har lav troverdighet, ifølge tall som ble presentert på Arendalsuka, men som landets største parti var de et naturlig tilskudd på mange av debattene om forskning og utdanning. Hvis de kommer i posisjon ønsker de seg Kunnskapsdepartementet, og da kan sektoren vente seg en kvalitetsreform av hele akademia, lovte Frp-politiker Marius Arion Nilsen i en debatt om manglende forskning i næringslivet.
Partikollega Simen Velle, som sitter i Stortingets utdanningskomité, er enig i at mye kan bli bedre. Men hvis han må velge, er det særlig én ting som bekymrer han:
– Det er stor mangel på private investeringer. Våre naboland er mye flinkere, sa han til Forskerforum.
– Er det noe forsknings-Norge burde snakket mer om her på Arendalsuka?
– Jeg føler forsknings-Norge prater veldig mye….
– Men kommersialisering av forskning, skulle jeg gjerne hørt mer om.
