Slik sikrer UiB at ingen blir ansatt på lav lønn

Av Asle Olav Rønning

Publisert 13. mai 2026 kl. 13:10

De gjør det ofte på sin egen måte i Bergen. Så også når det gjelder lønn for universitetsansatte.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) er rektor og fagforeningene gjennom flere år blitt enige om en modell som utgjør en bunnplanke i lønnssystemet. Modellen består av et sett av startlønner for alle stillingstyper, som justeres årlig (se faktaboks). Startlønnene ligger over det som er minstekravet i de nasjonale hovedtariffavtalene.

– Vi og toppledelsen er enige om at universitetsansatte skal holde tritt med lønnsutviklingen i resten av samfunnet, forklarer Steinar Vagstad, leder for Forskerforbundet ved UiB.

Da kan nøkkelen være å unngå at noen blir ansatt på et lavt lønnsnivå og deretter må bruke år på å komme seg litt høyere.

– Det mest effektive er å gjøre noe med lønnen du blir ansatt på. Hvis du for eksempel skal tilsette en stipendiat eller en postdoktor, blir de ellers ofte regulert inn på minstelønn, sier Vagstad.

Stipendiater og professorer

Noen talleksempler: For stipendiater er minimumslønn i hovedtariffavtalene 550 800 kroner i året, mens minste startlønn ved UiB er 568 700 kroner. Den nasjonale minstelønnen for postdoktor er i praksis 595 000 kroner i året, mens UiB har 657 000 kroner som minste startlønn.

Minstelønnsmodellen i Bergen gjelder imidlertid for alle grupper, ikke bare rekrutteringsstillinger. Den innebærer at ingen skal ansettes som førsteamanuensis ved UiB på under 757 600 kroner i året eller som professor på en årslønn under 967 000 kroner. Modellen har også minste startlønner for teknisk og administrativt ansatte.

Ifølge Forskerbundet ved UiB bidrar dette til å løfte lønningene på fakulteter og enheter med lavt lønnsnivå. HF, Fakultet for kunst, design og musikk og Universitetsmuseet er enheter der ansatte også på professornivå kan tjene på ordningen.

Slik fungerer det

Minste startlønn for alle stillingstyper ved UiB oppjusteres årlig, uavhengig av de lokale lønnsforhandlingene. Den årlige økningen settes gjerne lik den avtalte rammen for frontfaget (den konkurranseutsatte industrien). I 2025 ble det for eksempel en økning på 4,4 prosent. De nye satsene drøftes med de tillitsvalgte.

Når de lokale lønnsforhandlingene starter om høsten, er de nye satsene for minste startlønn allerede klare. UiB som arbeidsgiver skyter ofte inn ekstra penger i den samlede lønnspotten, og i 2025 la universitetet inn fire millioner kroner.

Dette brukes delvis til å oppjustere lønnen for de som lå tett på og kan ha falt under minste startlønn da den ble oppdatert.

Flere ingeniørstillinger og postdoktorene var blant dem som fikk ekstra påplussing i lønn i fjor.

– Viktig at alle ansatte er med

– Det er viktig at alle ansatte er med i utviklingen lønnsmessig. Hele systemet mister sin legitimitet dersom noen faller ut, sier Kjell Erik Lommerud, som er hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiB.

Han sier at begrunnelsen for å løfte stillinger som postdoktorene er at disse over tid har tapt mye i kjøpekraft sammenlignet med resten av samfunnet. Lommerud viser også til at minste startlønner virker utjevnende på tvers av fakulteter.

Samtidig er modellen ikke til hinder for å gi individuelle tillegg og belønne dem som gjør en særlig viktig innsats.

– Universitetet er et spesielt sted. Det er på en måte de flinkeste professorene som driver butikken, sier Lommerud, og legger til at denne typen lønnsforskjeller etter hans syn er helt legitime.

Rektor gikk i bresjen

– Vi er opptatt av å være en arbeidsgiver som sikrer at alle får en god lønnsutvikling, og at vi kan være konkurransedyktige. UiB er én arbeidsgiver. Likebehandling er også viktig, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

Hagen har vært rektor ved UiB siden 2021. Før dette var hun i perioden 2013 til 2017 dekan ved HF. Da gikk hun selv i bresjen for å innføre minste startlønner for noen stillingstyper ved fakultetet.

Dagens modell, som gjelder alle fakulteter og andre enheter, har vært gradvis utviklet over flere år. Fra 2024 er den utvidet til å gjelde alle stillingstyper som brukes ved UiB. Hagen sier at hun ikke har reflektert så mye over at UiBs lønnspolitikk på dette feltet skiller seg ut fra de fleste andre universiteter og høgskoler.

I tillegg til å sikre et felles gulv på tvers av alle fagområder løfter minste startlønn blant annet postdoktorer og stipendiater.

– Vi arbeider for at ingen stillingskategorier skal bli hengende etter, sier Hagen.

Akademikerne er kritiske

Blant de andre fagforeningene ved UiB er meningene delte. Jørgen Melve, hovedtillitsvalgt i LO-forbundet NTL ved UiB, er godt fornøyd med minstelønnsmodellen.

– Minste startlønner bidrar til å harmonisere lønnsnivået på tvers av fakultetene. Selv om du er leder ved et fattig fakultet, kan du ikke lyse ut stillinger på et urimelig lavt nivå, påpeker han.

Melve sier at det aller beste ville vært høyere minstelønner på nasjonalt nivå. I mangel av dette er en modell som sikrer minste startlønner ved UiB, det beste alternativet, mener han.

Akademikerne ved UiB er ikke så entusiastiske. Hovedtillitsvalgt Jan Georg Tangenes sier at Akademikerne i utgangspunktet ikke er tilhengere av minste startlønn.

– Vi mener at lønnsfastsettelse bør baseres på kriterier som utdanning, kunnskap, kompetanse, innsats og ansvar, skriver han i en e-post.

Tangenes advarer også om at modellen kan spise av tilgjengelige lønnsmidler i den felles lønnspotten, og at minste startlønn i noen tilfeller kan gjøre at nyansatte får et dårligere lønnstilbud enn de ellers ville fått.

Høyere lønn enn de dårligst betalte ved UiO

Forskerforum har sammenlignet satsene for minste startlønn ved UiB med årets lønnsstatistikk fra et av de andre store universitetene, Universitetet i Oslo (UiO). Sammenligningen viser store utslag for enkelte stillingsgrupper.

Ser vi på rekrutteringsstillingene, tjener over halvparten av postdoktorene ved UiO mindre enn minste startlønn ved UiB. Om lag 25 prosent av stipendiatene ligger lønnsmessig under det laveste nivået ved UiB.

UiO har ikke noen minste startlønn utover hovedtariffavtalen.

– Ved ansettelse vurderes lønnsspenn ut ifra stillingens oppgaver, ansvar og krav til kompetanse, i henhold til UiOs lønnspolitikk, skriver organisasjons- og personaldirektør Elisabeth Pedersen Lange i en e-post.

På spørsmål om postdoktorer ved UiO tjener for dårlig, legger Lange vekt på tall for gjennomsnittslønn. Hun viser til at gjennomsnittslønn for denne gruppa riktignok ligger under nivået ved UiB, men at den samtidig er høyere enn ved flere andre norske universiteter. Ifølge Lange er gjennomsnittlig stipendiatlønn ved UiO høyere enn ved UiB.

I den andre enden av lønnshierarkiet er det vel så store utslag. Mer enn hundre av professorene ved UiO ligger under UiBs minste startlønn for professor, ifølge Forskerforums gjennomgang. Også i de rene forskerstillingene ville mange UiO-ansatte fått høyere lønn med UiBs minste startlønner.

Andre vil gjerne prøve

UiB er ikke helt alene blant norske universiteter og høgskoler om sin minstelønnsmodell. NMBU og Høgskolen i Østfold har også minstelønn på tvers av ulike avdelinger, selv om dette gjennomføres på en annen måte enn ved UiB.

Flertallet av statlige universiteter og høgskoler forholder seg imidlertid kun til hovedtariffavtalen. Tillitsvalgte i Forskerforbundet ved UiT Norges arktiske universitet og NTNU opplyser at de tidligere har fremmet forslag om å innføre minste startlønner, men ikke fått med seg ledelsen ved universitetet på dette.

Artikkelen sto første gang i Forskerforum 2/26. Det er gjort noen mindre endringer i forhold til versjonen i bladet.