Nyheter | Stipendiater
Publisert 22. januar 2026 kl. 14:31
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland skal nedsette ekspertgruppe for å se på doktorgradsutdanningen, men er ikke alarmert av kraftig nedgang i antall rekrutteringsstillinger til forskning. Hun avviser at regjeringen skyver ansvaret for kutt i stipendiatstillinger over på andre.
− Det er opp til universitetene og høgskolene å vurdere hva slags doktorgradsstillinger de prioriterer, og som de kan følge opp og mener er relevante, sier Aasland i dette intervjuet med Forskerforum.
I flere artikler har Forskerforum vist at nedgangen i antall vitenskapelige stillinger på universiteter og høgskoler først og fremst har gått ut over rekrutteringsstillingene.
En av sju stipendiatstillinger er borte siden 2022. Også antall postdoktorstillinger er kraftig redusert i takt med stramme budsjetter i sektoren.
I tillegg var antallet nye ph.d.-stillinger i 2024 på det laveste på mer enn ti år (se grafisk framstilling nedenfor). Foreløpige anslag for 2025 som Forskerforum har fått fra Universitetet i Oslo og NTNU tyder på at nedgangen vil forsterke seg i åra som kommer.
Regjeringen har tidligere hevdet at nedgangen først og fremst skyldes at midlertidige stillinger opprettet under covid-19-pandemien har blitt faset ut. Aasland gjentar dette.
− Hvis du ser på både sektorens bevilgninger og FoU-bevilgninger i Norge i et tiårsperspektiv, så har de ikke gått ned. Men de gikk mye opp under pandemien og deretter ned igjen. Så det er ikke en overraskelse at det har vært nedgang i antall stillinger. Det var som forventet fordi man økte under pandemien, sier Aasland.
Departementet har imidlertid selv opplyst at ble opprettet om lag 250 ekstra rekrutteringsstillinger under pandemien. Nedgangen i stipendiatstillinger i samme periode er på mer enn 800 årsverk og dermed betydelig høyere.
Aasland fastholder at økning under pandemien er en viktig del av årsaken til nedgangen nå. Hun mener at det relevante sammenligningsgrunnlaget ikke bare er de ekstra øremerkede stipendiatstillingene, men også rekrutteringsstillinger som ble finansiert gjennom ekstrabevilgninger til forskning under pandemien.
Forskerforum har bedt departementet om nærmere informasjon om hvor mange stillinger dette utgjør.
Doktorgradsstipendiater er viktige i det norske forskningssystemet av flere grunner.
I tillegg til at de skal rekruttere til forskning, står stipendiatene også for en vesentlig del av forskningen i Norge. Færre stipendiater betyr færre publiserte forskningsartikler.
Dessuten peker mange på uteksaminerte kandidater som en viktig bro mellom akademia og forskningsbasert utvikling i næringsliv og offentlig sektor.
Samtidig gjør den norske modellen der de er ansatt på ordinære lønnsbetingelser, at det er dyrt å utdanne doktorgradskandidater.
Departementet har lenge varslet at det skal settes ned en ekspertgruppe som skal se på dimensjoneringen av doktorgradsutdanningen, og denne skal nå være rett rundt hjørnet.
− Jeg er opptatt av at vi har god rekruttering av forskere. Det er derfor vi setter ned en ekspertgruppe som skal se på dimensjoneringen av doktorgradsutdanningen. Dette er en dyr utdanning, men også en viktig utdanning, sier Aasland.
Aasland sier at god kvalitet på utdanningen og sikkerhet for at de som tar doktorgrad har gode utsikter til relevant arbeid som forsker eller i arbeidslivet er sentrale oppgaver.
Hun viser også til at det er viktig å sikre at de som starter på doktorgradsutdanning fullfører.
− Vi har hatt en økning i antall doktorgradstudenter de siste årene uten å ha en tilsvarende økning i avlagte doktorgrader. Vi må også sørge for at de som kommer inn på doktorgradsstudiet får den relevante oppfølgingen de fortjener, sier hun.
Nedgangen i rekrutteringsstillinger kom samtidig med at daværende Sp-statsråd Ola Borten Moe fra og med statsbudsjettet for 2023 tok bort øremerking av midler til stipendiatstillinger i bevilgningen til universiteter og høgskoler.
Det ble allerede da advart mot at virkningen kunne bli negativ.
Under Solberg-regjeringen var opptrapping av antall stipendiater et sentralt mål i forskningspolitikken. Antall stipendiatårsverk økte år for år, fram til 2022.
− Var det riktig å ta bort øremerkingen i 2023-budsjettet?
− Ja, det mener jeg var riktig. Det var en del av tillitsreformen, og en endring i finansieringen som handlet om å gi institusjonene økt ansvar for selv å prioritere. Det er noe de ofte ønsker seg. Jeg tror det er lurt og viktig. Pengene er fortsatt der. Men de har større frihet til selv å prioritere mellom år og mellom fag, sier Aasland.
− Samtidig er det universiteter som har sagt opp folk. Mange fakulteter har dårlig råd. Det er lett å ta stipendiatstillingene fordi de ikke er faste. Er det slik at regjeringen da skyver det økonomiske ubehaget over på universitetene gjennom bortfall av øremerking?
− Nei. Det mener jeg ikke. For det første har universitetene og høgskolene stabil finansiering, og de har stort ansvar. Det er viktig at de har det ansvaret, og det er viktig at vi gir den tilliten. De må bli gode til å prioritere, og da må vi også la dem få prioritere. Rekruttering av doktorgradsstudenter er kjempeviktig, og det er en oppgave jeg tror universitetene også er veldig bevisst på. Men at vi øremerker alt det vi til en hver tid synes er viktig, det tror jeg ikke er løsningen.
− Mener du at nivået på doktorgradsutdanningen er for høyt? Er det for mange stipendiater som utdannes i dag?
− Det har jeg ikke noen mening om, sier Aasland.
Hun legger til at hensikten med utredningen som nå skal gjennomføres er økt kvalitet, relevans og riktig dimensjonering, ikke å få antallet stipendiater ned.
Ved siden av rammebevilgningen over statsbudsjettet finansieres mange stipendiater av eksterne bevilgninger fra Forskningsrådet og andre. Flere universiteter har pekt på at det har blitt trangere rammer i Forskningsrådets prosjektbevilgninger, og vanskeligere å ansatte stipendiater i prosjektene.
Statsråden svarer ikke direkte på spørsmål om målet med å ta bort øremerking av stipendiatstillinger var å få ned antallet stipendiater. Hun sier at målet var «god forskning, god prioritering og folk som får en god relevant utdanning»:
− Det er det vi ønsker å jobbe for. Og vi mente at antallet stipendiater verken var god styringsmekanisme eller et relevant måltall.
− Regjeringen har altså ikke noe synspunkt på om det er for mange stipendiater i dag, om det var for mange for ett år siden eller for mange for ti år siden?
− Nei.
Artikkelen er endret 23.01.2026 klokka 18.50: I en tidligere versjon sto det at det var Oddmund Hoel som var statsråd for forskning og høyere utdanning da statsbudsjettet for 2023 ble lagt fram. Det korrekte er at det var Ola Borten Moe. (Hoel var statssekretær og ble statsråd vel et år seinere).
