Nyheter | Kutt
Publisert 11. desember 2025 kl. 10:52
Antall stipendiater på norske universiteter faller raskt, etter mange år med vekst. Utfasing av ekstra pandemipenger forklarer bare noe av nedgangen.
Fallet i antall hoder har vært størst på NTNU, som også er det universitetet med flest doktorgradsstipendiater. NTNU har nå nesten 300 færre stipendiater enn for fire år siden.
NTNU-rektor Tor Grande mener at hans universitet tar sin del av ansvaret for forskerutdanning, men medgir at stramme budsjetter har tvunget fram at stipendiatstillinger ikke blir lyst ut.
Også i år blir det nedgang i antall nye stipendiater, men rektorens håp på vegne av sektoren er at den negative trenden skal flate ut fra neste år.
− Det har vært en stor nedgang i rekrutteringsstillinger både hos dere og de andre universitetene?
− Trenden er klar. Om vi går tilbake i tid, i perioden fra 2005 til og fram til 2022 og 2023, har det vært en stor vekst i doktorgradsutdanning. Antall nye doktorgradsavtaler har vært større enn antall disputaser, spesielt i første halvdel av perioden. Det var også et løft for rekrutteringsstillinger gjennom langtidsplanene for forskning og høyere utdanning.
Tor Grande, rektor ved NTNU og leder for Universitets- og høgskolerådet.
Aktuell med: NTNU og andre universiteter har en kraftig nedgang i doktorgradsstipendiater.
− Men nå har det altså snudd.
− Det er en betydelig nedgang nå. Du ser at flere institusjoner nå skjærer ned på grunn av den stramme økonomien. Den kanskje enkleste forklaringen er at stillinger som ble tildelt under pandemien ikke har blitt fornyet. Dessuten ba Kunnskapsdepartementet tidligere om rapportering fra år til år for de stillingene som ble tildelt. Den rapporteringen er nå tatt bort.
− Du har i Forskerforum pekt på at ekstern finansiering av stipendiater har gått ned i kjølvannet av Forskningsrådet økonomiske krise i 2022?
− Da Ola Borten Moe sparket styret og Forskningsrådet så og si ble satt under administrasjon, hadde det vært et overforbruk i foregående år på i størrelsesorden 4 milliarder kroner. Det ble strammet inn. Det har blitt færre midler tilgjengelig for finansiering av forskning. Dette slo inn for alvor fra 2023 og deretter i 2024 og nå i 2025.
− Merker dere fortsatt dette?
− Ja. På NTNU ser vi at omsetning i prosjektene finansiert av Forskningsrådet har gått ned de siste to-tre åra. Dette går særlig ut over yngre forskere.
− Ser vi på antall stipendiatårsverk ved NTNU har det vært en nedgang fra nesten 1800 i 2021 til rett over 1500 nå. Så en stor nedgang. Man må tilbake til 2017 for å finne et lavere tall enn dagens nivå.
− At stipendiatene som ble ansatt under pandemien ikke erstattes og redusert finansiering over Forskningsrådets virkemidler er blant årsakene. For eksempel er ordningen med Senter for forskningsdrevet innovasjon ikke justert for lønns- og prisvekst. Det betyr at det blir rom for færre rekrutteringsstillinger. I tillegg har statsbudsjettene siden 2022 gitt en reell nedgang i finansiering til fakultetene. Det har gjort at stipendiatstillinger over egen kjøl har gått ned. Dette er en trend jeg som rektor, har uttalt er bekymringsfull. Doktorgradsutdanningen er avgjørende for både kvalitet og kapasitet i vår forskning.
− Da regjeringen tok bort øremerking av penger til stipendiatstillinger i 2023 ble det sagt at universitetene får et større ansvar. Når dere kutter stipendiatstillinger, er det å ta ansvar?
− De stipendiatstillingene som tidligere var øremerket fra departementet, har vi beholdt. Vi har som institusjon vært i stand til å finansiere et betydelig større antall stipendiatstillinger i tillegg. Men den trange økonomien vi har opplevd de siste åra er denne vindusåpningen blitt trangere.
− Foreløpige tall jeg har fått fra dere på NTNU tyder på at det blir ytterligere nedgang i nye doktorgradsavtaler også i 2025?
− Det stemmer.
− Tror du det vil fortsette ytterligere nedover?
− Jeg tror ikke det skal veldig mye ned under 2024-nivået. Men jeg tror dessverre ikke at det kommer tilbake opp på det antallet vi hadde for tre-fire år siden.
− Har Norge for mange stipendiater i dag?
− Det klare svaret er nei. Våre kandidater som er ferdige med doktorgrad er ettertraktet i arbeidsmarkedet. Både universitetene, høgskolene og instituttsektoren trenger folk med doktorgradkompetanse. Men vel så viktig er arbeidslivet. Hvis næringslivet skal øke sin FoU-virksomhet er det helt avgjørende at de får kompetent arbeidskraft, det vil si folk med doktorgrad. Og det er også offentlig sektor helt avhengig av.
− Burde regjeringen klargjøre hvor mange stipendiater vi bør ha?
− Kunnskapsdepartementet skal nå ha en gjennomgang av doktorgradsutdanningen i Norge. Den ble først omtalt av Oddmund Hoel på departementets kontaktkonferanse i januar. Da syntes jeg både diagnose og medisin vitnet om et litt unyansert syn. Jeg synes det ble stilt spørsmål ved om antallet doktorgrader i Norge kanskje var for høyt, og at det kunne stilles spørsmålstegn ved den samlede kompetanseprofilen. Nåværende statsråd (Sigrun Aasland – red. anm.) har omtalt dette med en litt annen inngang og uten å ha en så klar konklusjon. På en mer fornuftig måte, for å si det slik.
− Tar myndighetene sitt ansvar eller skyves det bare over på andre som allerede har stramme budsjetter?
− Om du ser på statsbudsjettet for neste år tilsier det at vi kan unngå en videre nedgang. I sum bør antallet stipendiater ikke gå ned fra 2025 til 2026 på grunn av endringer i statsbudsjettet. Dessuten er det en betydelig forskningsinnsats i budsjettet. Det kan gi en økning i antall stipendiater over virkemidlene til forskning. I så måte er det grunn til å håpe at den nedgangen vi har opplevd de siste åra stopper opp og kanskje flater ut.
