Regjeringen vil avslutte øremerking til stipendiater og postdoktorer
LUKK

Statsbudsjettet 2023:

Regjeringen vil avslutte øremerking til stipendiater og postdoktorer

Av Asle Olav Rønning

Publisert 11. oktober 2022

− Regjeringen vil bremse forskerrekruttering, mener NIFU-forsker.

Helt siden 2003 har regjeringen øremerket penger til stipendiat- og postdoktorstillinger ved universiteter og høgskoler. Fra nyttår kan det være slutt.

«Kunnskapsdepartementet vil (…) gjere det klart for institusjonane at dei frå og med 2023 ikke er pålagde eit bestemt tal rekrutteringsstillingar,» skriver regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett.

Annonse

Konsekvensene av bortfall av øremerking kan bli store. NIFU-forsker Espen Solberg, mener målet er å redusere antall nye stipendiater og postdoktorstillinger.

− Det er ganske tydelig at regjeringen ser behov for å bremse forskerrekrutteringen og dermed få ned både midlertidighet og antall søknader til Forskningsrådet, sier seniorforsker Solberg ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) til Forskerforum.

Har gått under radaren

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum la torsdag fram regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Et av punktene i budsjett har hittil gått under radaren:

Regjeringen vil ta bort øremerkeringene som siden 2003 har tilført universiteter og høgskoler 2,8 milliarder kroner til utdanning av stipendiater og postdoktorstillinger.

I 2022-budsjett er det for eksempel øremerket 338 millioner kroner til 250 nye rekrutteringsstillinger i satsingsområdet Utdanningsløftet alene. Fra og med neste år skal universitetene stå fritt til å bestemme hvor mange stipendiat- og postdoktorstillinger de vil opprette.

Kraftig økning på 20 år

Antall stipendiater og postdoktorer har ifølge budsjettet økt fra 2500 til 8000 de siste tjue åra.

I budsjettforslaget skriver regjeringen at «Sjølv om Kunnskapsdepartementet kan sjå behov for fleire rekrutteringsstillingar på eit gitt tidspunkt, gjer ikkje departementet løpande vurderingar av tilsettporteføljane og behova for einskilde stillingstypar ved kvar institusjon.»

NIFU-forsker Espen Solberg, som leder NIFUs arbeid med den årlige budsjettanalysen av forskning og utvikling i statsbudsjettet, mener det er tydelig at regjeringen ønsker å påvirke antallet stipendiater som utdannes hvert år.

Forskningsleder Espen Solberg ved NIFU mener regjeringen ønsker å bremse veksten i antall stipendiater. Foto: NIFU.

Han ser dette i sammenheng både med utfordringene med midlertidige ansettelser i sektoren, og problemet med at for mange forskere jakter på knappe forskningsmidler. Det siste resulterer i at mange søker, men få får midler hos Norges forskningsråd.

Veksten kan være over

I budsjettforslaget begrunner regjeringen forslaget med at den vil gi universiteter og høgskoler mer handlingsrom, og viser til tillitsreformen.

Solberg ser bortfallet av øremerking i sammenheng med resten av budsjett, der det er svak nedgang i FoU-bevilgninger og ingen omdisponering for å rydde plass til satsingsområdene i den nye langtidsplanen. Han mener dette er uttrykk for en retningsendring i forskningspolitikken.

− Generelt ser det ut til at regjeringen ønsker en vridning fra kapasitetsutbygging til kapasitetsutnyttelse i forskningssystemet, sier Solberg.

− Stipendiater er motoren

Finn-Arne Weltzien, prorektor for forskning ved NMBU, frykter at konsekvensen av å ta bort øremerking av penger til stipendiatstillinger kan bli at langsiktig forskning må måles opp mot kortsiktige hensyn.

− I utgangspunktet er vi bekymret for følgene av bortfall av øremerking. Disse rekrutteringsstillingene er på mange måter motoren i forskningssystemet. I lab-fagene er det de som står på laben og forsker, sier han.

Weltzien sier at om resultatet blir bortfall av stipendiat- og postdoktor-stillinger over tid, så vil det være uheldig.

Prorektor forskning ved NMBU, Finn-Erik Weltzien, frykter at stipendiatstillinger kan bli en salderingspost. Foto: Håkon Sparre / NMBU

Han viser til regjeringens langtidsplan, og mener at øremerking av stipendiatstillinger kunne vært et godt virkemiddel for å virkeliggjøre regjeringens forslag om tverrfaglige samfunnsoppdrag som blinkes ut i planen.

Kan bli ofret for strøm og andre utgifter

− Det kan være lett å saldere rekrutteringsstillinger for å møte kortsiktige behov, som strømregninger. For meg som prorektor fro forskning er det en bekymring om disse faller bort, sier Weltzien til Forskerforum.

− Motargumentet er at universiteter og høgskoler vil stå fritt til å prioritere stipendiatstillinger om de ønsker det?

− Det er klart. Det vil gi større fleksibilitet, sier Weltzien. − Men jeg er fortsatt mest bekymret for at midlene vil benyttes til andre, mer presserende tiltak som over tid vil redusere forskningsaktiviteten, legger han til.

− Overraskende og interessant

Ikke alle er like kritiske, og flere rektorer og prorektorer Forskerforum har snakket med er usikre på hva bortfall av øremerking vil innebære på kort og lang sikt.

− Dette er et veldig overraskende og interessant grep fra regjeringa. Vi skal gå inn i dette neste år og utrede hvordan UiB skal håndtere denne endringen på en klok måte, sier rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen (UiB).

Hun sier at effektene av regjeringens grep kan bli store, og det er viktig å håndtere tilliten som universitetene nå får.

− UiB har flere hundre rekrutteringsstillinger i rammen – dersom dette skal forstås slik at det er totalt frislipp på omdisponering, er dette en stor sak for sektoren og for økosystemet i forskerrekruttering nasjonalt, sier Hagen.

Kunnskapsdepartementet skal til nå ikke ha gitt noen signaler om bortfallet av øremerking utover det som står i budsjettforslaget. Hagen sier at det trengs en dialog både med Kunnskapsdepartementet og blant rektorkollegaene om hensikten bak forslaget og potensielle konsekvenser.

− Vi trenger et nasjonalt blikk for et balansert og ambisiøst forskningssystem, framhever hun.

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen sier at bortfall av øremerking for rekrutteringsstillinger til forskning er en stor sak for sektoren. Foto: Andrea Magugliani / UiB

Prorektor for forskning ved UiT – Norge arktiske universitet, Camilla Brekke, sier i en epost at hun ser positivt på forslaget. Hun påpeker at dette kan gi institusjonene større frihet, men også et ansvar for å prioritere mellom ulike stillingstyper. Også Merete Vadla Madland, prorektor for forskning ved Universitetet i Stavanger, er positiv.

Tellekanter er ikke avgjort

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet sier i en epost til Forskerforum at fjerning av øremerking av rekrutteringsstillinger er et av flere tiltak i regjeringens tillitsreform. Det skal gi universiteter og høgskoler mer frihet.

− Målet er å gi dem mer handlingsrom til selv å vurdere og ha en mer målrettet rekrutterings- og karrierepolitikk for å utvikle fagmiljøene sine, skriver Løkensgard Hoel.

− Dette er ikke primært et tiltak for å redusere midlertidigheten, selv om det også kan tenkes å ha positiv effekt i og med at institusjonene nå får mulighet til å omdisponere disse stillingene til faste stillinger, skriver han videre.

Regjeringen skal seinere i høst si hva den mener om forslaget fra Hatlen-utvalget om finansiering av universiteter og høgskoler. Utvalget foreslår at antall avlagte doktorgrader beholdes som en indikator for forskningsaktivitet. Dersom denne indikatoren beholdes, vil det fortsatt være en økonomisk gulrot igjen for å oppmuntre sektoren til å utdanne mange stipendiater.

  • Les også: