Av Lina Christensen og Asle Olav Rønning
Publisert 4. oktober 2022 kl. 14:42
«Kunnskap skal styra rike og land, og yrkje skal båten bera» skrev Aasmund O. Vinje en gang i et velkjent dikt.
Vinje er en ledestjerne for regjeringens kunnskapspolitikk, proklamerte Borten Moe (Sp) da han talte på Universitets- og høgskolerådets (UHR) årlige konferanse tirsdag, der rundt 300 akademikere, rektorer og direktører var samlet for første gang siden pandemien.
Statsråden hadde bedt om forlenget taletid, og han benyttet anledningen til å legge fram høydepunktene fra den kommende langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
Langtidsplanen, som peiler ut norske ambisjoner innen forskning og høyere utdanning, spenner over ti år, men revideres hvert fjerde år. Den endelige planen legges fram samtidig med regjeringens forslag til statsbudsjett 6. oktober.
Den nye langtidsplanen er delt i to. Den ene delen inneholder langsiktige mål og prioriteringen (mer om disse lenger ned). Den andre delen handler om ulike sider ved det norske kunnskapssystemet, for eksempel Forskningsrådets rolle, tilliten til forskning og akademisk frihet.
Regjeringen har de siste ukene vært nøye med å tone ned forventningene til statsbudsjettet. Dette gjentok Borten Moe fra talerstolen. Tiden for vekst i offentlige bevilgninger er over, sa statsråden.
– Landet er i en økonomisk situasjon hvor det ville være helt uforsvarlig å øke pengebruken, selv til ting vi prioriterer høyt under normale omstendigheter.
– Det er mange mennesker og bransjer som gjennomlever kriser om dagen, men norsk forskning og høyere utdanning er ikke blant dem, fortsatte han.
I dag går mye tid med til å skrive forskningssøknader. Noen av utlysningene til Forskningsrådet har vært helt nede på 5,3 prosent. Uheldig, mener Borten Moe.
– Det fører til høye transaksjonskostnader, frustrasjon og utfordrer legitimiteten i systemet.
– I et brev til Forskningsrådet har vi nå formulert en målsetning om at tilslagsprosenten ikke bør være lavere enn 25 prosent. Dette vil også skape rom for å ta ned virksomhetskostnadene, opplyser Borten Moe.
Statsråden funderte på om forskningssystemet fungerer godt nok. For selv om veksten er høy, bruker mange ansatte tiden på å jakte på eksterne midler.
Borten Moe varsler at det kommer en stortingsmelding om forskningssystemet i inneværende stortingsperiode.
Forskerforum har tidligere skrevet om hvordan opptrappingsplanene i nåværende langtidsplan har spist opp veksten i de andre prioriteringene. Grunnen er at opptrappingsplanene er de eneste målene det har blitt satt av konkrete summer til. For eksempel ble målet om 800 millioner kroner til et teknologiløft, og 450 millioner kroner til mer forskning i næringslivet, nådd i løpet av 4 år.
Slike opptrappingsplaner videreføres ikke i den nye planen. I stedet vil dette være tema de årlige statsbudsjettene.
– Det gir ikke mening i dagens økonomiske situasjon å snakke om økonomiske opptrappingsplaner når realiteten er at de store oppgavene innenfor forskning og høyrere utdanning først og fremst må løses med omprioriteringer, sa Borten Moe.
En rekke politikere i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget hadde også tatt turen til UHR-konferansen.
Abid Raja (V) skjønte ikke hvordan regjeringen skal få regnestykket til å gå opp.
– Hvis tiden for vekst er over, og det i tillegg kommer nye oppgaver og ambisjonene blir høyere – hva skal man gjøre mindre av, spurte han.
Kari-Anne Jønnes, stortingsrepresentant for Høyre, er mindre bekymret enn Borten Moe for tiden som går med til søknadsskriving.
– Jeg tror ikke det er noen voldsom fare for at vi skriver for mange søknader, sa Jønnes, og viste til at man heller bør være stolt av at norske forskningsmiljøer har lykkes svært godt med å vinne EU-prosjekter.
– Vi må ta innover oss at vi lever i en spesiell tid, men vi er ikke kloke hvis vi strammer inn på utdannings- og forskningspolitikken, slik at vi sakker akterut sammenlignet med våre naboer, og de vi konkurrerer med.
Noen av målene i den reviderte langtidsplanen tas med fra forrige plan, men det er også noen nye som legges til.
3 overordnete mål:
– Jeg vil presisere at dette selvfølgelig inkluder grunnforskning, sa Borten Moe.
6 tematiske prioriteringer:
«Helse» og «tillit og felleskap» er nye prioriteringer. Den tidligere prioriteringen «hav» har blitt til «hav og kyst». Prioriteringen som handler om samfunnssikkerhet har fått ny tittel uten at statsråden presiserte hva endringen innebærer. Den tidligere prioriteringen «fornyelse i offentlig sektor» er fjernet, men ifølge Borten Moe vil «tillit og fellesskap» gå mye ut på det samme.
2 store samfunnsutfordringer (missions):
Mange har vært spente på om store, målrettede samfunnsutfordringer (missions) blir del av den nye langtidsplanen, og Borten Moe presenterte to samfunnsutfordringer han vil satse på. Store samfunnsutfordringer ble først introdusert av EU-kommisjonen som har identifisert 5 utfordringer de skal løse innen 2023, deriblant kreft. Det innebærer at forskning, offentlig sektor, intresseorganisasjoner og næringsliv jobber sammen for å finne løsninger.
Borten Moe nevnte et historisk eksempel: President John F. Kennedys bestilling om å få til en månelanding innen ti år.
Nå har månelandinger kommet til norsk forskningspolitikk, og regjeringen ønsker altså å satse på bærekraftig fôr.
– For dem som synes at bærekraftig fôr virker smått, så er det er avgjørende for å sikre matproduksjonen, sa Borten moe.
Den andre samfunnsutfordringen handler om å motvirke utenforskap.
– Til tross for et arbeidsliv som skriker etter behov, og flere som tar høyere utdanning, så opplever vi stadig flere som står utenfor. Det er et av våre aller største paradokser.
Sunniva Whittaker er rektor ved Universitetet i Agder og leder for Universitets- og høgskolerådet. Hun tar forbehold om at detaljene i den nye langtidsplanen ikke er kjent ennå, og er forsiktig i sine kommentarer.
− Dette var ikke så veldig detaljert. Satsingsområdene har vært kjent en stund, sier Whittaker til Forskerforum.
Whittaker sier at slik hun forstår det, vil rammene for de nye samfunnsoppdragene som kommer inn i langtidsplanen gå ut over ren forskning. Dette skal være utgangspunkt for tverrsektor-innsats der forskning bare er et av flere elementer.
− Vi har hele tiden tenkt at vi må ha en god balanse mellom nysgjerrighetsdrevet grunnleggende forskning og samfunnsoppdrag, så det er for så vidt ikke noe nytt. Vi trenger begge deler, sier Whittaker.
Hun legger til at hun ikke oppfattet klare signaler om det legges opp til en styrking av den nysgjerrighetsdrevne forskningen. Hun peker på at også utdanning skal vektlegges innenfor det som kan bli stramme budsjettrammer.
NMBU-rektor Curt Rice legger også vekt på at det er stabilitet som preger de tematiske satsingene statsråden varsler innenfor langtidsplanen.
− Det er riktig at regjeringen prioriterer. De har plukket fram forståelige satsingsområder, sier Rice til Forskerforum.
− Det var ikke noen store overraskelser. Det var bra, legger han til.
Rice mener det er bra med langsiktighet og forutsigbarhet innenfor langtidsplanen. Borten Moe setter sitt preg på forskningspolitikken, men etter Rice’ syn uten store endringer.
− Jeg synes at han setter sitt stempel på noe vi kjenner igjen som er stabilt. Jeg hørte ikke noe som jeg tror skal utløse den helt store debatten, sier Rice.
Samtidig har NMBU-rektoren et hjertesukk på vegne av håpet om raske løsninger.
− Jeg hørte ikke anerkjennelse av grunnforskningens rolle. Han vil ha kort vei fra anvendelse til forskning. Det er typisk for ikke-forskere, sier Rice.
Han legger til at det er forskningssektorens jobb å fortelle at det ikke alltid er så enkelt.
Lars Holden er leder for Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og forskningsdirektør ved Norsk regnesentral. Han vil også avvente detaljene i langtidsplanen.
Han understreker imidlertid at et viktig moment er at om tanken om samfunnsoppdrag skal fungere, så må fagdepartementene ta sin rolle på alvor.
Det skal etter hans syn ikke være slik at alle satsinger skal drives fram av Kunnskapsdepartementet. For eksempel må satsing på landbruk knyttes tett til Landbruks- og matdepartementet.
− Det er viktig at dette forankres i fagdepartementene. Det er det som ligger i et samfunnsoppdrag, sier Holden.
Les også:
