Publisert 29. september 2022 kl. 19:49
I oktober 2021 ble fem tilfeldige ofre drept på Kongsberg. Gjerningspersonen, som hadde vært i kontakt med psykisk helsevesen flere ganger gjennom livet, ble dømt til tvungent psykisk helsevern for udåden.
– Det øyeblikket en fortvilet person står der med våpen, er det for sent. Det kan være mange avgjørende situasjoner lenge før det, og det kan være situasjoner som ligger i skjæringspunktet mellom helsevesen, psykiatri og politi. Dette er tidspunktet som avgjør om det blir stang inn eller stang ut for et menneske, sier Stian Antonsen, via skjerm fra Trondheim, der han jobber som forsker 1 ved NTNU Samfunnsforskning.
Antonsen forsker på hvordan hendelser som drapene på Kongsberg kan forhindres. Han ble derfor begeistret da Solberg-regjeringen i 2018 inkluderte «samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden» som en av fem langsiktige prioriteringer i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
6. oktober skal regjeringen legge fram en ny langtidsplan, den tredje i rekken. Planene revideres hvert fjerde år.
På tampen av inneværende plan mener Stian Antonsen at ambisjonene ikke står i stil med bevilgningene. Dette kommer også fram i Nifus analyse av statsbudsjettet for 2022 som viser at «samfunnssikkerhet» har hatt en beskjeden vekst sammenlignet med andre målsettinger i langtidsplanen.
– Vi blir prioritert som satsingsområde, men penger følger ikke med. Det er et kjempestort paradoks. Vi forventet mer forpliktende oppfølging, tilføyer Roger Lian, som dukker opp på skjermen sammen med Antonsen.
Han er administrerende direktør i NTNU Samfunnsforskning.
Antonsen og Lian tror det handler om at samfunnssikkerhet er et felt som krysser politikkområder og dermed også finansieringskilder.
– Samfunnssikkerhet er noe alle vil ha, men som man kanskje lurer på om det heller er naboen som er den rette til å betale for. Det gjør nok noe med finansieringen, sier Antonsen.
– Justisdepartementet har fått en særposisjon for samfunnssikkerhet, men er samtidig det departementet som bruker prosentmessig minst på forskning og utvikling.
Den første langtidsplanen kom i 2015, og den andre i 2019. Hovedformålet er å «sikre forutsigbarhet, åpenhet og langsiktighet rundt nasjonale kunnskapsinvesteringer».
– Det har de tryna skikkelig på, sier Egil Kallerud, Nifu-forskeren som i årevis har analysert bevilgningene til forskning og høyere utdanning i statsbudsjettet.
Han viser blant annet til Kunnskapsdepartementets krav til Forskningsrådet om å innføre ettårige kutt, særlig i 2020 og 2021, samtidig som rådet fikk beskjed om å holde aktiviteten oppe. Men kutt og aktivitet gikk ikke opp, og Forskningsrådet havnet i en økonomisk hengemyr.
Men det er ikke bare den pågående økonomiske krisen i Forskningsrådet som gjør at ambisjonen om forutsigbar finansiering ikke har lykkes, ifølge Kallerud. Den første fireårsperioden var langtidsplanen i større grad knyttet til tydelig definerte formål under Kunnskapsdepartementet, mens inneværende plan inneholder et sammensurium av mål og prioriteringer, som berører mange departementer (se faktaboks).
I tillegg ble det innført et eget mål om å satse på bygg, noe som ikke ble videreført etter 2019.
– Hele strukturen er så komplisert at det er vanskelig å få et bilde av hva som faktisk har vært politikken, sier Kallerud.
Han karakteriserer den siste fireårsperioden som særlig «ille», og at det har vært vanskelig å få oversikt over hvordan bevilgningene har vært knyttet til ulike mål og prioriteringer.
– I løpet av fireårsperioden har det vært umulig å få tallene til å gå opp ut fra tallene i budsjettproporsjonene. Vi måtte få tilsendt et regneark fra Kunnskapsdepartementet. Det er så komplisert, uoversiktlig, uforutsigelig og lite åpent. Særlig det siste.
Kalleruds analyse viser at den første fireårsperioden viet større plass til fremragende forskning, blant annet midler til banebrytende forskning (Fripro) og fellesløftet, ordningen der Forskningsrådet og forskningsinstitusjonene spleiser på tverrfaglige forskningsprosjekter. Det ble mindre penger til toppforskning etter 2018, mener han.
Han skylder på at det i 2018 ble innført tre opptrappingsplaner, og at disse ikke omfattet fremragende forskning. Opptrappingsplanene er de eneste målene det ble satt konkrete bevilgningsmål for. To av opptrappingsplanene, økning av FoU i næringslivet og teknologiløft, har blitt overoppfylt, mens den tredje og klart minste, økt kvalitet på undervisning i høyere utdanning, ikke ble oppfylt.
– Opptrappingsplanene ble mye mer dominerende i oppfølgingen enn i den første. På grunn av generelt lavere vekst spiste opptrappingsplanene opp nesten all vekst i perioden. Sluttresultatet ble en ekstremt næringsorientert plan, sier Kallerud.
Nå mener han det har vært for lite diskusjon om hvor «skjevt og egentlig kritikkverdig den andre planen og gjennomføringen av den har vært».
– Om de forsetter med den samme strukturen, med mål og prioriteringer og ambisiøse opptrappingsplaner, vil det også under neste plan skje at opptrappingsplanene får en altfor dominerende rolle. Da vil alt handle om de tallfestede målene som politikerne forpliktet seg til å følge opp i perioden, siden det blir så klart om de ikke følger opp nettopp disse, og dermed utsetter seg for kritikk.
Tilbake i Trondheim håper Stian Antonsen og Roger Lian at målrettede samfunnsoppdrag (missions) blir del av den reviderte planen, altså konkrete og ambisiøse samfunnsoppdrag som forskere, myndigheter og næringsliv skal nå sammen.
– Missions vil åpenbart berøre spørsmål som inneholder samfunnssikkerhet, sier Lian, og viser til at flere miljøer har løftet utenforskap som en viktig samfunnsutfordring.
Tidligere i år etablerte de Senter for forskning på trygghet og sikkerhet i samfunnet. Der forsker de både på samfunnssikkerhet i snever forstand, og på koblingen til samhørighet, slik det er beskrevet i langtidsplanen.
– Senteret er ett av mange eksempler på at det er forskningsmiljøer som står klare, som kan ta tak i missions, mer enn smale tematiske enkeltområder. Da er det litt synd hvis man ikke følger opp med den tematisk veldig gode innretningen man faktisk har hatt i langtidsplanen, sier Antonsen.
Les også:
