Etterlyser fremragende forskning i revidert langtidsplan

Av Julia Loge

Publisert 10. oktober 2018

Fremragende fagmiljøer er ikke lenger et tematisk område i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Flere frykter det betyr en nedprioritering.

Da forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) la fram stortingsmeldingen om revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning mandag ettermiddag, forklarte hun at næringslivet og den fremragende forskningen er flyttet ut av de tematiske områdene og over i overordnede mål. Den endringen er i tråd med en anbefaling fra OECD.

– Det innebærer ikke noen nedtrapping av satsingen på verdensledende miljøer, understreket Nybø.

Men verken Margareth Hagen eller Gro Bjørnerud Mo, prorektorer ved heholdsvis Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO) er overbevist.

– Jeg må få si at jeg synes ikke den er god nok på nysgjerrighetsdrevet forskning. Jeg synes at den nysgjerrighetsdrevne og den fremragende forskningen er ganske usynlig, ut i fra det jeg har sett, er prorektor Hagens umiddelbare respons.

Den fremragende forskningen er ikke alltid drevet av et politisk ønske om svar på samfunnsutfordringer.

Gro Bjørnerud Mo,
prorektor ved UiO

– UiO er sterke på både humaniora og samfunnsvitenskap, så hvordan dette håndteres vil bli veldig viktig for oss framover. Sånn sett er vi både spente og positive i dag, sier Gro Bjørnerud Mo. Foto:UiO

– Det langsiktige i det langsiktige

Gro Bjørnerud Mo er opptatt av at selv om regjeringen peker på noen forskningsområder der Norge enten har et fortrinn eller trenger ny kunnskap, så er det ikke nødvendigvis der den viktigste innovasjonen skjer.

– Den fremragende forskningen er ofte den mest innovative. Og den er ikke alltid drevet av et politisk ønske om svar på samfunnsutfordringer. Den kommer fra et annet sted, sier hun.

– Mener du at planen legger for lite vekt på denne fremragende forskningen?

– Vi vil bare minne om det, og ha det høyt i bevisstheten fra dag én, fordi jeg tror det kan være fort gjort når hverdagen kommer, å tenke på det man kan høste mye mer kortsiktig, mens vi er opptatte av det langsiktige i langsiktigheten, sier Mo.

Etterlyser virkemidler

Mos kollega i Bergen, prorektor Hagen, sier at hun savner et tydelig virkemiddelapparat for å satse på kvalitet i forskningen.

– Et sterkt fokus på hvordan man skal bygge forskning i verdensklassen er ganske usynlig, slik vi ser det. Men det kan jo hende, vi får jo håpe, at det likevel vil satses på det, sier Hagen

Også arbeiderpartipolitiker Nina Sandberg synes planen ikke går nok i dybden.

– Vi har også kritisert regjeringen for å ikke ta målet om fremragende forskning helt på alvor, fordi man bare har kortsiktig finansiering, mens mer langsiktige midler er etterspurt, sier hun til Forskerforum.

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028 (Loge)

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028 er Venstres første stortingsmelding Foto: Julia Loge

Humaniora

Det er ikke bare for den fremragende forskningen at Hagen og Mo etterspør tydeligere virkemidler. Hagen skulle ønske samfunnsfagene og humaniora fikk en større plass, og Mo er enig.

– Jeg synes også at det er noen paradoksale forbindelser mellom hva statsråden betoner som spesielt viktige områder og hvordan de følges opp helt konkret i meldingen. For eksempel snakker hun varmt om humaniora, som skal løpe gjennom alle hovedtemaene. Det er bra og viser at statsråden lytter til våre innspill. Men når man kommer til bredden i områdene som beskrives og hvor stor budsjettandel som knyttes til de forskjellige satsingene, så er satsingen på teknologi stor, mens den på humaniora framstår som langt mindre.

Nybø presenterte humaniora som en av tre gjennomgående perspektiver, sammen med det grønne skiftet og digitalisering.

– Vi må forstå menneskelig adferd, derfor er det ikke nok å bare satse på teknologiske fag, vi må ha med humaniora og samfunnsfag, som kan hjelpe oss å forstå hvordan tillit og legitimitet skapes, sa Nybø.

  • Les også: