Publisert 26. april 2024 kl. 11:11
Gjennom felles forskning og teknologisk utvikling skal Norge og Kina bidra til å styrke de to landenes konkurranse- og innovasjonsevne, heter det i den nye handlingsplanen. Den ble undertegnet i forrige uke, og skal gjelde fram til 2027.
Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen undertegnet en tilsvarende handlingsplan i Beijing i 2017. Da var Kina-entusiasmen på topp i norske forsknings- og universitetsmiljøer og blant norske forskningspolitikere.
Siden da har imidlertid ordskiftet rundt forskningssamarbeid mellom Norge og Kina dreid, og har de siste åra vært preget av bekymring rundt økte sikkerhetspolitiske spenninger og mulig militær anvendelse av forskningsresultater.
For mange vestlige land oppfattes Kina i økende grad som en konkurrent, blant annet innenfor grønn teknologi.
Handlingsplanen som Røe Isaksen og hans kinesiske motpart Wan Gang skrev under på i 2017 utløp i 2021. Den har ikke vært fornyet før nå.
Det at det nå foreligger en ny, forpliktende handlingsplan kan oppfattes som et politisk signal om at norske myndigheter fortsatt legger stor vekt på betydning av forskningssamarbeid med Kina.
Klimaforsker Tore Furevik er leder for Nansen senter for miljø og fjernmåling (Nansensenteret) som i fjor feiret 20 års jubileum for samarbeid med Kina. Furevik sier at Kina i dag har betydelige forskningsmiljøer innen klimaforskning.
− Samarbeid med Kina er veldig viktig for oss. Kina er nå en stormakt innen forskning. Samtidig er det fortsatt stor interesse fra Kina for å samarbeide med oss, sier klimaforskeren.
Han mener at det positivt at det nå er enighet om en ny handlingsplan mellom Norge og Kina om forskningssamarbeid, og at betydningen kan ligge på flere plan.
− Det kan gi en motivasjon til forskningssamarbeidet ved at forskere føler at det er en positiv vilje fra norsk side til samarbeid, sier Furevik.
I tillegg håper han at det kan gi nye muligheter for å søke på utlysninger av midler til samarbeid med Kina.
Under den forrige handlingsplanen var det mellom 2018 og 2021 hvert år fellesutlysninger mellom Norge og Kina av forskningsmidler. Norges forskningsråd sto for den norske delen av samarbeidet.
Dette var tematiske utlysninger på områder som klima, miljøforskning og landbruk. Det er foreløpig ikke varslet noe nye fellesutlysninger eller annen øremerking av midler under den nye handlingsplanen.
Den nye avtalen er inngått mellom Kunnskapsdepartementet og Kinas vitenskaps- og forskningsdepartementet. Den er ikke underskrevet på ministernivå.
I bunn for samarbeidet mellom de to landene ligger en felles norsk-kinesisk samarbeidsavtale om forskning fra 2008.
I den nye handlingsplanen heter det at prioriterte samarbeidsområder omfatter globale utfordringer og FNs bærekraftsmål. I tillegg til samarbeid om felles forskningsprosjekter nevnes samarbeid om forskningssentre, universitetssamarbeid og samarbeid om undervisning og opplæring. Det pekes også på flernasjonalt samarbeid, blant annet gjennom EUs forskningsprogram Horisont Europa.
− Det som er nytt fra foregående periode er først og fremst de tematiske prioriteringene. Ønsket om å spisse samarbeidet mot forskning som bidrar til å finne løsninger på globale utfordringer og som bygger opp under FNs bærekraftsmål kommer fra både norsk og kinesisk side, skriver statssekretær Ivar B. Prestbakmo i Kunnskapsdepartementet i en epost til Forskerforum.
På spørsmål om det vil bli nye fellesutlysninger svarer Prestbakmo at Norges forskningsråd og deres kinesiske motpart vil få en sentral rolle i gjennomføringen, og at de skal komme med konkrete forslag som skal vurderes av de to landenes myndigheter.
− I handlingsplanen henvises det til samarbeid med EU. EU er nå i ferd med å endre rammene for sitt forskningssamarbeid med Kina. Vil dette påvirke norsk samarbeid med Kina?
− Hurdalsplattformen slår fast at vi skal være på linje med andre nordiske land og europeiske land når det gjelder samarbeid med Kina. Dette ligger fast. De fleste europeiske land følger EUs linje, som går ut på fortsatt samarbeid også innenfor forskning og teknologi − men det er viktig å redusere risikoen ved et slikt samarbeid, i tråd med prinsippet om ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid, skriver statssekretæren.
Prestbakmo slår fast at det er viktig å ivareta både akademiske verdier og nasjonale interesser samtidig, og at internasjonalt kunnskapssamarbeid har blitt stadig mer krevende de siste åra.
− Forsknings- og høyere utdanningssektoren står hver dag i dilemmaet mellom åpenhet og sikkerhet, men vi opplever at dette er noe sektoren tar på stort alvor og jobber systematisk med, legger han til.
I en pressemelding fra Forskningsrådet heter det at det jobbes med videre hvilke konkrete tiltak som skal komme som følge av den nye handlingsplanen mellom Norge og Kina.
Artikkelen er oppdatert 26.04.2024 klokka 14.30 med kommentarer fra statssekretær Ivar B. Prestbakmo.
