Kina er fjerde største partner i norsk forskningssamarbeid
LUKK

Kina er fjerde største partner i norsk forskningssamarbeid

Av Asle Olav Rønning

Publisert 28. mars 2022 kl. 09:35

Norske forskere samarbeider oftere med kinesiske kollegaer. Ser vi på forskningsartikler med forfattere fra kun to land, er Kina nå det fjerde viktigste samarbeidslandet for norsk forskning.

Kina gikk i 2019 forbi USA som verdens største forskningsnasjon, om vi ser på antall publiserte forskningsartikler årlig. Kinas vekst har også stor betydning for norsk forskning. I en ny rapport fra Nordisk institutt for studier av forskning og innovasjon (NIFU), går det fram at Kina nå er en betydelig partner for norsk forskning.

Rapporten tar utgangspunkt i globale data over forskningsartikler, brutt ned på hvilket land forskerne er hjemmehørende i.

Samarbeidet mellom norske og kinesiske forskere har økt raskt. Fra nesten ikke noe samarbeid i det hele tatt for to tiår siden, ble det i 2021 publisert mer enn 1700 artikler med norske og kinesiske forskere blant forfatterne.

Mellom 2001 og 2021 er det registrert 11 500 artikler som resultat av internasjonalt forskningssamarbeid der norske og kinesiske forskere inngår.

Tallene kan også snevres inn til såkalt bilateralt samarbeid. Dette er artikler skrevet av forskere fra kun de to landene, uten deltagelse fra forskere fra tredjeland.

Målt etter antall slike artikler er Kina det fjerde viktigste samarbeidslandet for norsk forskning, kun forbigått av USA, Storbritannia og Sverige.

Ikke overrasket over veksten

Rapporten er utarbeidet av NIFU-forsker Gunnar Sivertsen. Han mener at tallene ikke er overraskende høye.

− Vi har relativt lite samarbeid med Kina, tatt i betraktning hvor stor Kina har blitt innen global forskning, sier Sivertsen.

Han bruker data fra Web of Science, som årlig registrerer mer enn to millioner artikler fra forskere verden over i vitenskapelige tidsskrifter. De fleste av tidsskriftene er på engelsk.

Sivertsen sier at det bilaterale samarbeidet er spesielt interessant. Dette er artikler der forfatterne aktivt har søkt hverandre.

Samarbeid stoppet etter fredspris

NIFU-rapporten laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Intensiteten i forskningssamarbeidet mellom Norge og Kina kan avleses år for år i tallene som legges fram i rapporten. I årene etter tildelingen av Nobels fredspris til den kinesiske regimekritikeren Liu Xiaobo i 2010 flatet antallet felles forskningsartikler ut.

Årsaken var at forskningssamarbeidet mellom de to landene ble frosset.

I 2016 ble samarbeidet normalisert, og i 2018 begynte antallet publiserte forskningsartikler med norske og kinesiske forskere å øke igjen.

Gunnar Sivertsen, forsker ved NIFU. Foto: NIFU

Norge ligger etter Finland, Sverige og Danmark når det gjelder antallet artikler som er publisert sammen med kinesiske forskere. Dette ser ut til å kunne forklares med at veksten i samarbeidspubliseringer stoppet opp etter fredspris-tildelingen i 2010.

Samarbeider om vannkraft og klima

Sivertsen har også undersøkt hvilke fagfelt norske og kinesiske forskere samarbeider innenfor.

− Fagprofilen på Norges samarbeid med Kina er spennende. Det er tydelig innrettet på områder der Norge står sterkt, som vannkraft, klimaforskning, marin teknologi og fiskeri, sier han.

Kinesisk forskning er noen ganger satt i sammenheng med useriøse tidsskrifter og såkalte «artikkelfabrikker». Sivertsen sier at tallene i denne undersøkelsen ikke omfatter slike.

− De useriøse tidsskriftene er ikke med i Web of Science. Vi ser også at våre fremste forskningsmiljøer, som for eksempel Bjerknessenteret for klimaforskning, er med i datamaterialet. De ville ikke valgt dårlige tidsskrifter, sier NIFU-forskeren.

Ikke nære venner i Arktis

I rapporten er det også en særskilt gjennomgang av norsk-kinesisk forskningssamarbeid i Arktis. Den viser at Arktis er et svært høyt prioritert område for norsk forskning, og ikke så høyt prioritert fra kinesisk side.

Forskere fra lille Norge produserer årlig like mange forskningsartikler om arktiske temaer som store Kina. For Norges del utgjør artikler om Arktis 4,5 prosent av den samlede forskningen. Det tilsvarende tallet for Kina er under 0,2 prosent.

Kina har likevel signalisert betydelig interesse for Arktis, blant annet gjennom observatørstatus i Arktisk råd. Kina har imidlertid i sitt forskningssamarbeid i Arktis primært orientert seg mot land som USA, Australia og Japan, og mindre mot Norge og andre europeiske land.

Noe samarbeid foregår mellom Norge og Kina om Arktis, og da er klimaforskning det viktigste enkeltområdet.

Les også: