Forskning i nordområdene rammes hardt av Russland-frys: – Vi kommer aldri inn igjen i Russland
LUKK

Forskning i nordområdene rammes hardt av Russland-frys: – Vi kommer aldri inn igjen i Russland

Av Asle Olav Rønning

Publisert 14. mars 2022 kl. 09:33

Siden 1992 har forskere fra Universitetet i Bergen studert fortidas miljø og klima i Nordvest-Russland. Forskningen har gitt helt ny kunnskap om siste istid i det nordlige Europa. Nå kan det være slutt.

− Vi startet samarbeidet allerede i 1992. Vi har hatt fortløpende prosjekter fram til i dag, sier professor John Inge Svendsen ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.

Det meste av norsk forskningssamarbeid med Russland er nå lagt på is på ubestemt tid som en reaksjon på Russlands invasjon av Ukraina. Det fører til at et stort antall forskningsprosjekter stopper opp, mange av dem i nordområdene.

Svendsen støtter avgjørelsen fra norsk side om å avbryte samarbeidet med russiske forskningsinstitusjoner, og sier at det uansett ikke ville vært ønskelig for de norske geologene å arbeide i Russland slik situasjonen er nå.

Kan bli utestengt for godt

Samtidig har det norsk-russiske forskningssamarbeidet gitt viktige resultater. Bekymringen er at norske forskere ikke lenger vil ha tilgang til å gjøre feltarbeid i Nordvest-Russland.

− Vi løser ikke klimaproblemene bare ved å se på Svalbard og «våre» nordområder. Det er bare et punkt. For å forstå det globale må vi også ha tilgang til områdene nord i Russland, sier Svendsen.

Samarbeidet har for geologene i Bergens del pågått helt siden grensene ble åpnet kort tid etter Sovjetunionens fall. Også andre vestlige nasjoner, som Tyskland, har deltatt i samarbeidet. En tendens til innstramming når det gjelder utenlandske forskeres tilgang har vært merkbar de siste åra.

Både vestlige forskere og russiske forskere har etter Svendsens syn tjent på samarbeidet over landegrensene.

− Nå er det frosset for alltid, vil jeg tro. Vi kommer aldri inn igjen i Russland. Det ser jeg som lite realistisk, sier han.

− Kraftig tilbakeskritt

Svendsen mener at en av konsekvensene er at russisk forskning vil bli isolert, men at også internasjonal miljørelatert forskning vil bli skadelidende.

Geologen forklarer at kunnskap om denne delen av Russland er viktig for å forstå fortidas klima i hele Nord-Europa.

− Ikke minst for forskningen på klima- og miljøendringer i nordområdene er dette et kraftig tilbakeskritt, som det sikkert vil ta en generasjon å reparere, sier han.

Det siste forskningsprosjektet ledet fra Universitetet i Bergen startet i 2016, med Svendsen som prosjektleder, og er finansiert av Norges forskningsråd. Det er nå formelt lagt på is, men den praktiske betydningen er ikke så stor siden prosjektet er så godt som ferdig og uansett skulle avsluttes om kort tid.

Svendsen og hans kollegaer har ikke planlagt nye prosjekter, noe som ikke skyldes Russlands trusler og påfølgende invasjon av Ukraina, men at flere av forskerne er forbi eller nærmer seg pensjonsalderen.

Samtidig peker Svendsen på at det også er mange yngre krefter innen fagfeltet som potensielt kunne tatt over.

Har gitt viktig klimakunnskap

I dette siste prosjektet har Svendsen og hans kollegaer analysert prøver fra avsetninger på bunnen av to innsjøer i den nordlige delen av Ural-fjellene.

Disse avsetningene kan leses som et historisk arkiv 120 000 år bakover i tid, og forteller om klima, miljø og planteliv i regionen. Forskningen er feltbasert og avhengig av tilgang til disse områdene.

Det norsk-russiske samarbeidet har i løpet av disse tre tiåra bidratt med mye ny kunnskap om at store deler av det nordlige Russland var isfritt mens Skandinavia lå under tjukk is, at området var rikt på planter og dyreliv og kan ha vært et viktig område for tidlig menneskelig bosetting i Europa.

Svendsen sier at den nye kunnskapen som har kommet fram de siste tiåra best kan beskrives som et «paradigmeskifte» i hva vi vet om europeisk klimahistorie.

− Selv om krigen skulle opphøre nå vil det ta mange år før det i praksis blir mulig å få til et godt samarbeid igjen. Det er trist for russisk forskning og det er trist for internasjonal forskning, sier han.

Samarbeidet på russisk side har blant annet vært med forskere tilknyttet Komi Scientific Center i delrepublikken Komi og forskere ved St. Petersburg State University.

Svendsen sier at der har vært lite kommunikasjon med de russiske kollegaene siden invasjonen i Ukraina startet.

Omfattende samarbeid

Vedtaket fra norsk side om å stanse det meste av forskningssamarbeid med Russland innebærer at 43 prosjekter med støtte fra Norges forskningsråd må legges på is.

I tillegg kommer prosjekter som er finansiert av EU, ulike norske departementer og fra universiteter og forskningsinstitutter selv.

Bare ved UiT Norges arktiske universitet dreier det som mer enn 70 forskningsprosjekter. Rektor Dag Rune Olsen ved UiT sier at universitetet nå er i ferd med å gå gjennom alle avtalene for å se hvilke som skal legges på is og hvilke som kan videreføres.

Kunnskapsdepartementet har slått fast at det ikke skal utbetales penger til russiske forskningsinstitusjoner, men at forskningssamarbeid som defineres som forsker-til-forsker-samarbeid kan fortsette.

− Gjennomgangen vår vil gi svar på hva vi mener skal legges på is. Det vil være mesteparten. Så skal vi se om vi har argumenter for å se om det er forsvarlig å gå videre med en del av prosjektene eller samarbeidsavtalene slik det ligger an i dag, sier Olsen.

Det er åpnet for at avtaler av strategisk betydning for norske universiteter kan videreføres. Norske myndigheter har også bestemt at forskningssamarbeid om fiskeri, beredskap og atomsikkerhet skal videreføres.

Legger vekt på rektorenes holdninger

Olsen peker på at rektorer ved en rekke russiske universiteter offentlig har støttet Russlands invasjon i Ukraina. Han mener det vil være vanskelig å videreføre samarbeid på institusjonsnivå med disse universitetene.

− Men vi har identifisert at det er mange av våre samarbeidspartnere som ikke er på den lista, sier Olsen. Han antyder at det kan være et grunnlag for å videreføre samarbeid, men legger til at dette vil være opp til UiT-styret å uttale seg om når oversikten over de ulike avtalene er klar.

Polarinstituttet stopper mange avtaler

Norsk Polarinstitutt har også et stort antall samarbeidsavtaler og forskningsprosjekter i samarbeid med russiske aktører, som nå fryses. Polarinstituttet er et forvaltningsorgan som er underlagt Klima- og miljødepartementet, og driver samtidig omfattende forskning i Arktis og Antarktis.

− Det institusjonelle samarbeidet som vi har med en lang rekke institutter, organisasjoner og universiteter i Russland legges på is, sier direktør Ole Arve Misund.

En opptelling ved Polarinstituttet viser at 10 forskningsprosjekter og 18 forvaltningsmessige samarbeidstiltak påvirkes av sanksjonene. I tillegg kommer 12 komitemøter/workshops og 2 symposier/konferanser.

Reaksjonene mot Russland fra norsk side samsvarer med reaksjonene fra andre vestlige land. Seinere denne måneden avholdes Arctic Science Summit Week, en internasjonal konferanse med mer enn 500 forskere, i Tromsø.

Denne vil gå uten russiske deltagere. Alle forskere og andre som representerer russiske institusjoner er utestengt fra konferansen. Polarinstituttet er en av arrangørene.

I tillegg antar Misund at konferansen Arctic Frontiers, som hvert år arrangeres i Tromsø, også vil gå uten russiske deltagere. Arctic Frontiers skal arrangeres i mai.

Kan få effekt i lang tid

− Forskning og miljøsamarbeid er ikke unntatt de generelle sanksjonene, påpeker Misund.

Konsekvensene av det som tegner til å bli et brudd i samarbeidet med Russland på svært mange områder, kan få bli langvarige.

− Jeg tror at dette får effekt i flere år framover. Forhåpentligvis får vi en samfunnsutvikling i Russland som gjør at vi kan gjenoppta samarbeidet på en naturlig måte, sier Misund.

Han peker på at ikke minst de globale klimautfordringene, gjør det helt nødvendig med et bredt internasjonalt samarbeid.

− Hvordan kan et internasjonalt forskningssamarbeid i nordområdene fungere uten deltagelse fra russisk forskning?

− Det vil jo mangle en veldig stor del. De har den lengste kystlinjen i Arktis og et svært område. Vi er helt avhengig av å ha en oversikt over utviklingen i Russland når det gjelder økosystemer, på klimasiden og når det gjelder ressurser som forvaltes i fellesskap, sier Misund.

Fiskeri er unntatt

Det er ikke tilfeldig at norske myndigheter har valgt å unnta fiskeriforvaltning fra sanksjonene.

Misund, som er tidligere forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet, peker på at felles forskning og forvaltning av torsk og andre bestander i Barentshavet har en lang historie. Dette er bestander som deles mellom Norge og Russland og forvaltes i fellesskap.

− Selv under den kalde krigen og Cuba-krisen gikk dette sin gang. Det har det gjort siden uansett konflikter. Det har vært viktig for forvaltningen av de store bestandene i Barentshavet å opprettholde dette samarbeidet. Derfor velger myndighetene å holde dette utenfor denne gangen også.

Polarinstituttet ønsker også å opprettholde et visst forskningssamarbeid med Russland. Helt konkret gjelder det telling av sjøfugl og overvåking av miljøgifter der det er viktig å opprettholde datainnsamling som inngår i tidsserier med målinger som har gått over lang tid.

Artikkelen er oppdatert mandag 14.03.22 klokka 15.00 med kommentarer fra direktør Ole Arve Misund ved Norsk Polarinstitutt.

Les også: