Publisert 4. mars 2022 kl. 00:06
RT, tidligere kalt Russia Today, er en statlig eid, russisk nyhetskanal. Siden opprettelsen i 2005, har kanalen blitt en av de største russiske nyhetskildene på engelsk. Kanalen blir ofte karakterisert for å være et propagandaverktøy for Russland og landets utenrikspolitikk. Under Ukraina-krigen har EU blokkert kanalen for å hindre at den «sprer sine løgner». Google har blokkert appen deres for nedlasting i Ukraina.
På nettsiden til denne kanalen bidrar Glenn Diesen, professor og Russland-forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge, jevnlig med kommentarer og innlegg. En opptelling Forskerforum har gjort viser at Diesen fikk publisert minst femti kommentarer i fjor og har skrevet sju så langt i år, den siste 19. februar.
I november 2021 skrev han for eksempel at Natos «salamitaktikker», som betyr å sikre seg noe bit for bit, utfordrer Russlands røde linjer: «Men ettersom disse røde linjene fortsatt ikke blir respektert, ser det ut til at krig blir stadig mer uunngåelig».
I januar kunne vi lese om «Hvordan amerikanske statsmedier «rebrander» nazistiske samarbeidspartnere som frihetskjempere».
Som følge av krigen i Ukraina kunngjorde nylig EU at de ikke lenger vil kringkaste kanalen:
«Det statseide Russia Today og Sputnik (annet statlig russisk nyhetsbyrå journ.anm.), samt deres datterselskaper vil ikke lenger være i stand til å spre sine løgner for å rettferdiggjøre Putins krig og for å så splittelse i vår union», sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
Plattformer som Youtube og Meta, tidligere Facebook, har også kunngjort at de vil begrense tilgangen til kanalen. I tillegg har det britiske medietilsynet Ofcom satt i gang 27 undersøkelser av RTs dekning av konflikten i Ukraina.
Aage Borchgrevink er forfatter og rådgiver i Den norske Helsingforskomité og har i mange år jobbet med menneskerettigheter i Russland. Hans beskjed til Diesen er klar:
– Jeg synes han skal trekke seg fra RT, slik mange andre av journalistene deres har gjort. Han burde ikke vært der i utgangspunktet, men han bør i hvert fall trekke seg nå, og be om unnskyldning, sier Borchgrevink.
– Diesen har akademisk frihet og ytringsfrihet. Terskelen er høy for hva han kan mene og skrive. Men hans gode navn som forsker står på spill når han skriver for RT.
David Erland Isaksen, som er førsteamanuensis i kommunikasjon ved USN, og dermed har samme arbeidsgiver som Diesen, sier seg enig:
– Respektable akademikere har ikke noe der å gjøre. Det finnes andre kanaler der man kan være kritiske til Nato og USA, men å gi sin stemme til en kanal som sprer usann informasjon, er forkastelig, sier Isaksen, som mener at RT blant annet sprer feilinformasjon om vaksiner.
Professor Glenn Diesen ser ingen grunn til å trekke seg som skribent. Han viser til at han ikke bare skriver for russisk media, tidligere har han også skrevet for amerikansk, tysk og dansk media.
– Jeg synes det er helt greit å skrive i russisk media. Jeg har ikke tenkt å unnskylde, sier Diesen, som blant annet forsker på russisk politisk økonomi og konservatisme.
– Men hvis jeg skulle skrevet noe om denne krigen, så ville jeg skrevet at det er en stor feiltagelse, både strategisk og humanitært. Om jeg skriver det i Aftenposten eller RT, så forstår jeg ikke forskjellen, legger han til.
De siste dagene har flere RT-journalister sagt opp stillingene sine som følge av Russlands krigføring i Ukraina. Diesen nevner selv at en canadisk venn og forskerkollega ved University of Ottawa har valgt å trekke seg.
– Dette er upopulært. Det er ikke noe folk ønsker å vaske hendene sine med. For ti år siden hadde ingen trodd at dette skulle skje. Jeg kan forstå at noen ikke ønsker å jobbe der, sier han om Ukraina-krigen.
– Men det jeg har sagt er at jeg ønsker å skrive i hvilket som helst medium jeg vil. Men jeg vil ikke legitimere krig. Selv om Borchgrevink og Isaksen prøver å framstille det annerledes.
Ifølge Borchgrevink har RT som hensikt å promotere den russiske staten sitt syn. Han viser til at RTs sjefsredaktør Margarita Simonjan tidligere har gått ut og sagt at kanalen skal brukes som et våpen i en informasjonskrig for å hevde russiske interesser.
– Akkurat som man må ha kanoner i moderne kriger, må man ha informasjonsvåpen. Til å begynne med portretterte de Russland pent, men siden skiftet de til å portrettere vesten stygt, sier Borchgrevink.
RT bruker Diesen som en av mange vestlige eksperter, mener Borchgrevink.
– Han har en viktig rolle i RT som den vestlige eksperten, som gir legitimitet til det som med stor tydelighet framstår som Kremls versjon. Den vestlige eksperten er en ettertraktet vare.
Borchgrevink mener Diesen gjengir det som er Kremls hovedfortellinger. Han mener for eksempel at Diesens underdriver drapsforsøket på opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj, og at han sår tvil om at Assad-regimet står bak kjemiske angrep i Syria.
– Det han skriver er ikke etterrettelig, faktagrunnlaget er tvilsomt, og det bærer kjennetegn av at mye av innholdet og formen til russisk propaganda, slik det kommer til utrykk i RT og Sputnik, sier han.
David Erland Isaksen viser til en artikkel fra november 2021, der Diesen skriver at en krig mellom Nato og Russland blir stadig mer uunngåelig.
– Han skrev nylig at Putin ikke har noe annet valg enn å angripe og at vesten trenger Putin opp i et hjørne. Han legitimerer et angrep på en uavhengig nasjon. Det er en sjokkerende holdning.
Diesen kaller kritikken for «skittkasting» og propaganda og etterlyser konkrete eksempler på hvor han tar feil. Han er opptatt av at det finnes propaganda både i russiske medier og i vestlige medier.
– Jeg har aldri anbefalt et angrep på Ukraina, det ville jeg aldri har funnet på. Isaksen er en liten propagandist. Men jeg prøver å forstå russiske argumenter, slik de ikke framkommer i norske medier.
Diesen mener Borchgrevink og Isaksen fokuserer på personangrep framfor argumenter.
– Det er skummelt at de faktisk mener at jeg ikke bør jobbe på et universitet. Det er å innskrenke min akademiske frihet, sier han og kaller dem propagandister.
Som forsker har Diesen akademisk frihet, understreker David Erland Isaksen.
– Så lenge han gjør det han skal gjøre, så har han akademisk frihet til å skrive det han vil, men jeg mener at vi som hans fagfeller har et ansvar med å gi sterke tilbakemeldinger når det han sier ikke er godt nok rotfestet i fagfeltet, sier Isaksen.
– Det er nyttig med forskjellige stemmer og perspektiver, og der mener jeg Diesen kan spille en viktig rolle, men da må man stole på at han forholder seg til sannheten, sier han.
Selv om Diesen tar avstand fra Russlands krigføring i Ukraina, gjentar han gang på gang at det er viktig å forstå landet. Han mener at den dominerende holdningen i Norge er fordømmelse, ikke forståelse. Hvis vi ikke setter oss inn i motparten, så vil det være vanskelig å finne en fredelig løsning, mener han.
– Det er ikke lett å presentere et russisk perspektiv i disse dager. Det er lett å bli anklaget for å legitimere krigen, men det er problematisk. Man må kunne si at krigen er gal, samtidig som man må kunne erkjenne at det ikke har oppstått i et vakuum. Vi må kunne diskutere Russlands motivasjon.
– Men er det så rart med fordømmelse nå når Russland har gått til krig?
– Jeg reagerer på samme måte som andre når jeg ser bombene; med avsky. Jeg forstår hvor følelsene kommer fra, og det er god grunn til å fordømme Russland. Men ideen om at vi ikke lenger skal prøve å forstå, er en farlig retning, sier han og legger til:
– Om jeg blir invitert til et amerikansk, kinesisk eller nordkoreansk medium, så hadde jeg sett på det som positivt, så lenge det er mine meninger som kommer fram.
– Russland har gått til krig mot Ukraina. Hvorfor er det fortsatt riktig å skrive for en russisk eid nyhetskanal?
– Når de går til krig er det enda større grunn til å forstå hva som skjer, og hva de tenker.
Rettelse 31.3: Aage Borchgrevink mener Glenn Diesen bør trekke seg fra RT, han har ingen formening om hans stilling ved USN.
