Publisert 26. juni 2025 kl. 15:25
Nye tall fra Forleggerforeningen viser at fagbokens posisjon kanskje aldri har vært svakere blant studenter. 100.000 færre bøker ble solgt i år enn i fjor, og på tre år har omsetningen av fagbøker sunket med 36 prosent.
– Jeg kan jo spørre først om den opprinnelige rapporten, som UHR mente inneholdt mange feil og var et dårlig arbeidsgrunnlag for NFFO. Kan du si noe fra ditt perspektiv om hva dette handler om?
– Det er kanskje mer upresise beskrivelser enn direkte feil i hvordan bibliotekssystemene blir beskrevet, og hvordan de fungerer. De ble tillagt noen funksjoner de ikke har. Blant annet om Leganto (digitalt pensumverktøy, journ.anm), et helt nøytralt system som verken har preferanser på språk eller format i utgangspunktet, som ikke styrer hva som legges på pensum, som det ble fremstilt som i rapporten. Og så handler det om bibliotekets rolle. Vi og vår rolle er jo en del av moderinstitusjonene våre, og legger til rette for forskning og utdanning hos våre institusjoner. Så vi har ikke noen egne agendaer, men følger de målene som våre institusjoner har.
– Stilen i rapporten er jo litt polemisk, men det lever vi fint med. Det er derimot veldig viktig å få avklart de tingene som vi opplever som upresise.
Les resten av debatten:
– I intervjuet med oss snakket Slaatta om dere som en endringsagent i den akademiske offentligheten, og med politiske mål for skiftet til åpen tilgang. Hva tenker du om den karakteristikken?
– Jeg vil si at bibliotekene har vært veldig flinke til å følge den digitale utviklingen, og har vært tidlig på. Når det gjelder åpen publisering, har vi sittet med store forlagsavtaler og har sett hvordan disse såkalte big deals har presset prisen opp. Noe vi har følt vi burde formidle til våre institusjoner og eiere, har vært at statlige midler i så stor grad går til gevinst hos store internasjonale forlag. De har jo hatt profittmarginer som er mye større enn mange andre bransjer, Google inkludert, så vi har ment at den offentlige pengebruken ikke har vært riktig. Derfor har vi ønsket å fronte alternative modeller.
Samtidig har vi ettertid sett at åpen publiseringen har noen ganske alvorlige skyggesider som noen krefter utnytter. Vitenskapelig publisering er big business. Det er enormt mye penger i det. Og vi mener at offentlige midler bør brukes på en god måte.
– Bibliotekene er en del av sine institusjoner, men hvordan er forholdet eller samarbeidet med forlagsbransjen? Må forlagene spille en annen rolle enn i dag, eller er det systemet som er utdatert?
– Nei, jeg mener forlagene har en veldig viktig rolle. Vi ser bibliotekene som en del av det litterære kretsløp hvor forfatter, forlag, bokhandel og bibliotek er gjensidige avhengige av hverandre. Samtidig ser jeg at det er en kjempeutfordring når det gjelder studentenes lesing og vilje til å kjøpe bøker. Forlagene forteller om stor salgssvikt. Det ser jeg også, og deler den bekymringen. Utlån og trykte bøker i bibliotekene har gått tilsvarende ned, med 30 prosent i bokutlån siden 2019. Så det handler nok ikke om at bibliotekene prioriterer noe annet enn bøker, men at studentenes lesevaner har endret seg.
– Hvorfor tror du det er sånn?
– Det er kjempekomplekst. Det handler om digitalisering og at studentene bruker ulike medier og lærer på nye måter. Økonomi spiller også en rolle i dette. Vi har også nå studenter som har fått lærebøker gjennom hele sitt skoleløp –inkludert på videregående skole. Vi får studenter på biblioteket om høsten som lurer på hvor de kan hente bokpakken sin. Men det er ikke sånn det fungerer i høyere utdannelse. Her er det en forventing om at studentene kjøper sitt eget pensum.
– Vi snakker om pensum og forventning om å få det gratis – men har det også i forhold til Leganto og åpen tilgang blitt lettere å sette artikler som kan lastes ned gratis på pensum, enn en bok studentene ikke vil kjøpe fordi de må betale for den?
– Ja, men Leganto er, som jeg sa innledningsvis, helt nøytralt som system. Det er like enkelt å sette en artikkel på norsk som artikkel på engelsk på pensumlista i Leganto, eller en bok på hvilket som helst språk. Men ja, studentene får lettere tilgang hvis det er en artikkel. Da slipper den fagansvarlige en del arbeid, og eventuelt tilrettelegge kompendier og lignende. Så om arbeidsflyten blir enklere for den faglige ansatte ved å sette en artikkel framfor en bok på pensum, det kan hende. Men den prioriterer ikke språk.
– Dere skriver i innlegget deres at Leganto har flere boksiteringer i listene enn artikler, men finnes det digitale bøker i deres samlinger?
– Det finnes det ikke noe enkelt svar på det. Vi har mange e-bøker på engelsk. En av utfordringene både for oss og forlagsbransjen er at vi ikke har modeller for biblioteker å formidle e-bøker på norsk. Det var en dialog tidlig når Allvit kom, men der kom man ikke videre i forhandlingene. Nå har vi tatt opp kontakten på nytt og diskuterer om det går an å finne noen.
– Dere nevner i slutten av innlegget at det er forskjell på hva norske og utenlandske forlag har gjort i omleggingen til det digitale. Hva kan de norske forlagene gjøre bedre?
– Jeg tror at det må vi finne ut i samarbeid, og se om det er noe som kan fungere både for forlagene og for bibliotek. Vi må ta opp diskusjonen som stoppet opp for noen år siden, ingen av oss klarer å peke på den rette modellen alene. Det er mye lettere å finne løsninger for de engelskspråklige forlagene med hele verden som kundekrets, mens norsk er et lite språk. Så der trenger vi å samarbeide sånn at bibliotek kan ivareta sin rolle som demokratisk aktør, som sørger for at du ikke må ha økonomi for å kjøpe en bok. Samtidig skal vi ikke tilby så mange bøker at det går utover forlagene. Så det finnes ikke noe enkelt svar.
– Hvor håper du vi er om fem år?
– Jeg ønsker at norske forlag har klart overgangen til digitale bøker på en god måte. At man har økonomimodeller og strukturer som gjør at forfattere og forlag fortsatt klarer å produsere norsk faglitteratur, som vi i biblioteket kan formidle i tillegg til at det selges. At hele dette kretsløpet finner nye løsninger.
– Det var et møte som Foreleggerforeningen og Språkrådet arrangerte, hvor det var litt forskjellige aktører som snakket fra sitt perspektiv. Og da var det studentrepresentanter der som minnet oss på at vi ikke kan snu tiden tilbake. At studenter skal kjøpe trykte bøker i samme omfang som før – det kommer ikke til å skje. Det er andre løsninger som må til for at bokmarkedet fortsatt skal fungere. Og det spørsmålet er det som ingen av oss har svar på per i dag, tror jeg.
