Av Vidar Røeggen, seniorrådgiver, Det nasjonale publiseringsutvalget
Publisert 20. juni 2025 kl. 12:42
Fungerende generalsekretær i NFFO, Jørgen Lorentzen, svarer meg i Forskerforum. I tillegg blir Tore Slaatta intervjuet samme sted. Slaatta var en av forfatterne bak rapporten Det gikk på engelsk og norsk, en rapport som var bestilt av NFFO og som var motivasjonen for mitt første innlegg. Lorentzen skriver at jeg ikke ser behov for å diskutere konsekvensene av «åpen tilgang» og Slaatta gjør noen koblinger mellom åpen tilgang og norsk fagspråk som det ble for vanskelig å la stå uimotsagt.
Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU) er tilhenger av åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner. Åpen tilgang gir forskningsresultatene økt synlighet og innvirkning, raskere spredning av kunnskap og større nytte for samfunnet. Samtidig har vitenskapelig kvalitet hele veien trumfet spørsmålet om åpen versus lukket tilgang i vårt arbeid. Publiseringsutvalget har derfor vært kritiske til en del av tiltakene som er gjort for å fremme åpen tilgang.
Jeg deler også Slaatas vurderinger at vi ikke hadde oversikt over alle konsekvensene av åpen tilgang-politikken, og publiseringsutvalget har advart mot mange av valgene som er gjort underveis. Publiseringsutvalget var, i likhet med mange av institusjonene, skeptiske til at forskersamfunnet ikke var involvert i noen form før høring da Forskningsrådet sluttet seg til CoAlition S (Plan S), vi var svært kritiske da til CoAlition S la frem sin oppdaterte strategi i 2024, uten at de samtidig adresserte kostnads- og kvalitetsaspekter ved åpen publisering-politikken og samtidig la til grunn åpen fagfellevurdering og pre-print som fait accompli modell for alle fag. Til slutt er det publiseringsutvalget som tydeligst har adressert den kanskje aller største negative konsekvensen av åpen publiseringspolitikken, løsningen med forfatterbetaling. Konsekvensene er omtalt i denne NIFU-rapporten bestilt av vårt utvalg, og vi har skrevet en lang rekke med innlegg i Khrono om utfordringene, se her, her og her. Vi har også gitt konkrete råd til forskere i et uoversiktlig publiseringslandskap og har i løpet av våren hatt møter med de to mest omdiskuterte internasjonale forfatterbetalingsforlagene MDPI og Frontiers, for å lufte våre bekymringer. Derfor blir jeg litt forundret når Lorentzen skriver at jeg ikke ser behovene for å diskutere åpen publisering.
I intervjuet gjør Slaatta en kobling mellom åpen tilgang og den dominerende rollen engelsk har i vitenskapelig publisering. Både i rapporten og i intervjuet brukes åpen publisering som en forklaring på en tiltagende internasjonalisering og i neste omgang en svekkelse av norsk fagspråk. Denne koblingen er underlig. Det er vanskelig for meg å se hvordan åpen tilgang på generelt grunnlag gir økte insentiver til å publisere på engelsk. En slik kobling kan gi mening om man øker presisjonsnivået og sier at modellen forfatterbetaling stimulerer engelsk over andre språk. Dette poenget fremmet jeg sammen med kolleger fra Norge, Finland og Polen da Budapest Open Access Initiative inviterte til innspill om oppdaterte anbefalinger i 2021. Les innspillet vårt her. Vi advarte konkret mot modellen forfatterbetaling og at den kunne virke negativt for tidsskrifter og forlag som fremmet publisering på andre språk enn engelsk. Derfor har NPU også vært pådrivere for å etablere en nasjonal modell for åpne norskspråklige tidsskrifter i Norge, som ikke skulle finansieres av forskere.
Som jeg viste i mitt første innlegg, dominerer engelsk og slik har det vært lenge. Samtidig viste jeg at Norge har en veldig god infrastruktur som støtter opp om norsk fagspråk og at forskere i veldig stor grad formidler sitt fag på eget språk, selv om dette kanskje i mindre grad enn før kommer gjennom fag- og lærebøker. Jeg er enig med Slaatta når han skriver at forskere må samhandle med det samfunnet de lever i, men ikke at synkende læreboksalg alene gir varsel om en krise for norsk fagspråk. Statistikken presentert i mitt første innlegg, viser at norske forskere i stor grad samhandler med samfunnet de lever i og er aktive på eget språk i mange andre formater en tradisjonelle fag- og lærebøker.
