Når en ny samleforskrift for ansettelse i forsknings-og undervisningsstillinger inntrer fra 1. august, har Kunnskapsdepartementet lyttet til høringsinnspillene.
I det opprinnelige forslaget var det innført et nytt krav for å bli førsteamanuensis, nemlig forskningserfaring ut over eget doktorgradsprosjekt, enten før eller etter avlagt doktorgrad. Det møtte protester, fordi hittil har rundt 20 prosent av doktorgradsstipendiatene gått rett over i førsteamanuensis-stillinger, ifølge Universitets- og høgskolerådet (UHR).
I en del profesjonsfag er det en vanlig karrierevei at ansatte hentes inn fra arbeidslivet til undervisning som universitetslektor før de tar doktorgrad og går over på «professorstigen».
Nå blir det likevel mulig for institusjonene å åpne for opprykk fra universitets- og høyskolelektor til førsteamanuensis.
– Her har vi lyttet til innspillene i høringen om at mange ansatte allerede er i gang med karriereløp, og har siktet på opprykk på tvers av de to karriereløpene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.
Universitets- og høyskolelektor skal få søke om opprykk til førsteamanuensis etter tidligere forskrift frem til 31. desember 2027, slik at de som allerede er jobber med opprykk og har planlagt karrieren sin etter de eksisterende reglene får mulighet til å fullføre.
Selve forskriften er ennå ikke kunngjort.
Den nye forskriften skal samle flere av dagens eksisterende forskrifter og omtales derfor som en samleforskrift.
Regjeringen ønsker også tettere bånd mellom arbeidslivet og universitetssektoren. Et av tiltakene som nå kommer er at yrkes- og praksiserfaring skal vektlegges mer ved ansettelse som førstelektor og dosent. Dermed fjernes krav til forskningserfaring tilsvarende en doktorgrad.
Dette skal gjelde i utlysninger fra 1. august, men ansettelser helt fram til 1. august neste år kan følge de gamle reglene.
Forskriften regulerer ikke bare opprykk. Det har også vært mye motstand mot forslaget om at stipendiater og postdoktorer skal måtte ta norskkurs, men her følger regjeringen forslaget sitt, som en oppfølger til handlingsplanen for norsk fagspråk.
Nå blir kravet at doktorgradsstipendiater og postdoktorer i løpet av perioden de er ansatt skal gjennomføre 15 studiepoeng begynneropplæring i norsk språk. Dette får både arbeidsgiver og arbeidstaker ansvar for å følge opp.
– Dette er rett og rimelig. Samfunnet investerer mange milliarder årlig i disse rekrutteringsstillingene. For å sikre at vi faktisk får god rekruttering både til akademia og til norsk arbeidsliv, må vi gjøre en bedre jobb med å integrere utenlandske ansatte og sørge for at de kvalifiserer seg for videre karrierer i Norge, sier Hoel.
