Forslaget fremmes av Kari-Anne Gjønnes (H) og Grete Wold (SV) som ønsker å få med seg Stortinget på å gjeninnføre forskningskravet i dosentstigen.
Dosentstigen er en alternativ og praksisnær vei for faglig ansatte i høyere utdanning for opprykk til førstelektor og videre dosentstilling, som stadig er under debatt. Tittelen skal være likestilt med en professorstilling, men idag finnes det likevel bare ca. 200 dosenter, mot 5000 professorer.
Ap / Sp-regjeringen vedtok i fjor en lettelse av forskriftene for opprykk til dosent, som til da hadde krav om forskningskompetanse og erfaring tilvarende en doktorgrad. Nå skulle den være mer rettet mot undervisningskompetanse, yrkes- og praksiserfaring. Motivasjonen var å skape tettere bånd mellom arbeidslivet og universitetssektoren, ifølge regjeringen da.
Nå varsler altså Høyre og SV omkamp. Regjeringens vedtak om å fjerne forskningskravet for opprykk til førstelektor og dosent har skapt bekymring i sektoren, skriver Gjønnes og Wold i en felles uttalelse. De peker på at dette kan føre til en svekkelse av kvaliteten i profesjonsutdanningene og true kravet om forskningsbasert undervisning.
De viser til at flere fagorganisasjoner, blant annet Utdanningsforbundet, Forskerforbundet og Norsk sykepleierforbund har advart om at fjerningen av forskningskravet kan bidra til å svekke rekrutteringen av kvalifisert personale til høyere utdanning og redusere studentenes tilgang til forskningsbasert undervisning, og at dette kan få alvorlige konsekvenser for kvaliteten på utdanningene og den faglige utviklingen i profesjonsfeltet.
En større avstand mellom forskning og praksis vil svekke statusen til dosentløpet, med en mulig konsekvens der det skapes et A-lag av ansatte som driver forskning og underviser, og et B-lag som kun underviser. Dette står i direkte motstrid til intensjonen om å styrke sammenhengen mellom teori og praksis i profesjonsutdanningene, skriver de.
