Nyheter | Forskningsfrihet
Publisert 22. oktober 2026 kl. 12:55
– At Norge ikke umiddelbart vil avvise dette, synes jeg er rart. Jeg håper på en tydelig stemme og markering av hvor vi står i forhold til Trumps forskningspolitikk, sier preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Annelin Eriksen til Forskerforum.
Bakgrunnen er at USA for et par uker siden lanserte den såkalte Kyoto-visjonen, som skal sikre en ny gullalder for forskning. Tyskland er et av 16 land som sluttet seg til, noe som ifølge nettstedet Science Business har medført sterk bekymring fra sentrale tyske forskningsaktører.
Uroen dreier seg om kanalisering av forskningsmidler bort fra universitetene, økt politisk styring og svekking av forskningsfriheten.
Norge har foreløpig ikke støttet initiativet. Kunnskapsdepartementet opplyser at regjeringen ikke har tatt en avgjørelse i saken.
Kyoto-visjonen ble lansert av Michael Kratsios, som er president Donald Trumps rådgiver for forskning og teknologi. Det skjedde på det årlige Science and Technology Forum i Kyoto i Japan, derav navnet Kyoto-visjonen.
Kyoto-visjonen slår fast at veien ligger åpen for nye oppdagelser innen forskning og teknologi. Den omfavner blant annet bruk av kunstig intelligens (KI), omtalt gjennom Trumps foretrukne nyord «superintelligens». I teksten tas det også til orde for å «eksperimentere med nye institusjonelle metoder for forskning.»
Dokumentet har gullskrift i toppen, er på kun en side og er i utforming ikke helt ulikt et diplom fra et skoleskirenn. Men kritikere mener likevel ikke at dette er helt uskyldig, og viser til at innholdet knytter an til andre sider ved Trump-administrasjonens politikk.
Ordbruken gjenspeiler nemlig den som er brukt i et annet og kontroversielt dokument som Kratsios la fram i sommer, «Science: A New Golden Age». Over 123 sider tas det blant annet til orde for å legge om USAs forskningspolitikk slik at en mindre andel av forskningsmidlene går gjennom universitetene.
Det tas også til orde for mindre bruk av fagfellevurdering og mer politisk styring av forskningsoppgaver.
Eriksen mener på bakgrunn av dette at Norge ikke bør slutte seg til initiativet fra Kyoto. Hun tar det som et positivt signal at norske myndigheter så langt ikke har gjort det. Samtidig skulle hun gjerne hørt et tydelig «nei».
– Det hadde vært veldig fint om regjeringen hadde vært modig nok til å gjøre sitt syn kjent. Jeg hadde ønsket at den sto opp mot instrumentaliseringen av vitenskapen og vingeklippingen av universitetene, slik vi ser det i USA i dag, sier Eriksen.
Hun mener at en viktig drivkraft for Trumps politikk er ønsket om å unngå kritiske røster fra akademia. Eriksen viser til at visepresident JD Vance i en tale i 2021 gjentok tidligere president Richard Nixons ord om at «professorene er fienden».
Å sette Norges navn under dokumentet fra Kyoto ville etter hennes mening være å støtte opp under Trump-administrasjonens politikk på feltet.
Tidligere i år vedtok ledelsen i Vitenskapsakademiet en uttalelse der det advares mot politikken som skisseres i «Science: A New Golden Age».
Eriksen frykter at Trump-administrasjonens politikk vil innebære at politisk oppnevnte representanter skal avgjøre hvem som får forskningsmidler i USA, og at en større del av forskningen vil skje utenfor universitetene. Dette vil sette forskningsfriheten i fare, mener hun.
– Vitenskapen skal ikke bare tjene økonomiske interesser, understreker Eriksen.
Myndigheter fra 16 land har tilsluttet seg Kyoto-visjonen. Et av dem er Tyskland. Ifølge Science Business har blant annet det tyske forskningsrådet, Deutsche Forschungsgemeinschaft, vært kritiske og sagt at de nøye vil følge med på om USA vil bruke Kyoto-visjonen til å endre på måten forskning finansieres på, slik at det svekker uavhengigheten til universiteter og andre forskningsinstitusjoner.
Også kollegiet av tyske universitetsrektorer er bekymret over formuleringer i dokumentet om nye institusjonelle modeller, og understreker at vitenskapelige og ikke politiske prioriteringer må ligge til grunn for forskning.
Science Business viser også til at Stand Up for Science, som består av forskere som har stått i bresjen mot Trump-administrasjonens forskningspolitikk, er bekymret for at internasjonal støtte til Kyoto-visjonen kan bli brukt av Det hvite hus på hjemmebane.
Direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet ledet den norske delegasjonen til forumet i Kyoto. Forskningsrådet ønsker ikke å kommentere saken og viser til Kunnskapsdepartementet.
I en epost skriver departementet at regjeringen ikke har vurdert om Norge skal slutte seg til Kyoto-visjonen.
«OSTP har sagt at Norge kan slutte seg til på et senere tidspunkt,» skriver Kunnskadepartementet i en epost. OSTP står for Office of Science and Technology Policy, som er tilknyttet Det hvite hus og ledes av Kastrios.
Departementet har ikke svart på spørsmål om hvordan man ser på innholdet i dokumentet fra Kyoto, og generelt hvilke vurderinger som er lagt til grunn fra norsk side.
