Av Julia Loge
Publisert 7. august 2023 kl. 08:49
– Jeg er i dosentløp, det har jeg vært kanskje altfor lenge, sier Tore Rokkan.
Han er førstelektor ved KRUS, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, og har vært det i ni år. Alt er egentlig klart for å søke opprykk til dosent, utviklingsarbeidet er gjort og artiklene levert, men det gjenstår å finne tiden til å samle alt til en søknad.
Nå er han også leder for den nystartede Dosentforeningen, som skal jobbe for å gjøre det enklere for kommende dosenter å komme over den kneiken Rokkan står i. Han forklarer at mange synes det er vanskelig å finne tid til søknadene og krevende å forstå hva som hører hjemme der.
Dermed har universiteter og høyskoler to karriereløp, et professorløp som begynner med forskerutdanning i stilling som doktorgradsstudent og går via førsteamanuensis til professor, og et dosentløp som begynner med undervisning og yrkeserfaring i stilling som lektor, og går via førstelektor til dosent.
I karrierestigen står dosenter formelt på samme trinn som professorer, men Rokkan mener det er en tydelig statusforskjell i favør av professorene, fordi dosentene sammenlignes for mye med professorene. Rokkan vil heller framheve det positive i at det er to ulike stillinger med ulike ståsted, men som kan gjøre mange av de samme oppgavene.
– Det som kjennetegner førstelektorer og dosenter er at de kjenner praksisfeltet bedre fra undervisning og egen yrkeserfaring. Alle snakker om hvor viktig den kontakten er, og da er det bedre å bruke tilknytningen til fagområdet som vurderingsgrunnlag, enn å skulle sammenligne med en ph.d.
De siste årene har det gjentatte ganger kommet forslag om endringer i dosentløpet, blant annet foreslo Husebekk-utvalget for to år siden å fjerne stillingene som førstelektor og dosent.
Nå er Kunnskapsdepartementet i innspurten i å foreslå endringer i ansettelsesforskriftene for universiteter og høyskoler. Rokkan forteller at foreningen skal koble seg på disse politiske prosessene. Foreningen skal også være et forum for å diskutere, for det er ikke gitt hva de skal mene om disse ulike prosessene, men mandatet er klart:
– Mandatet vårt er alternativløpet vårt, sier Rokkan.
Det vil si at de ikke ønsker at dosent- og professorløpet skal slås sammen til en felles toppstilling.
– Forskjellene er bra, det handler om at man kommer fra forskjellig sted. Vi har ikke mål om å bli mer og mer lik professorene, sier Rokkan.
Tidligere har dosentene vært unike i at de blir vurdert på bakgrunn av undervisningskompetanse, mens professorer ble vurdert ut fra forskningskompetanse. Med ordninger som meritert underviser og krav til undervisningskompetanse også ved professoropprykk, er noen av forskjellene i ferd med å viskes ut.
Én av sakene foreningen kommer til å jobbe med er forskriften og retningslinjer knyttet til opprykk på karrierestigen. Også dosentløpet mister sin egenart når de skal vurderes etter kriterier hentet fra professorløpet. Fordi professorløpet er standarden, er ikke alltid arbeidsgiverne like gode til å sette sammen opprykkskommisjoner og ansettelseskommisjoner som vet hvordan de skal vurdere førstelektorkompetanse, forteller Rokkan. Med bare 200 dosenter, sammenlignet med over 4700 professorer, kan det være vanskelig å finne dosenter i en god del fag, og Rokkan håper foreningen skal kunne hjelpe til med å finne navn og minne utdanningsinstitusjonene på å skrive inn krav til førstelektorkompetanse når de gir ulike kommisjoner oppdrag.
– Jeg tror det er for mye tilfeldighet når det gjelder kunnskap til den alternative opprykkveien. Det bidrar ikke til å skaffe de med best mulig kompetanse til ledige stillinger eller til å gi opprykk til de best mulig ansatte.
For mange som skal søke opprykk fører det Rokkan omtaler som «diffuse bestillinger» også til at de må skrive veldig lange søknader som dekker alt, både forskning, undervisning og faglig utviklingsarbeid.
I tillegg forteller Rokkan at ulike institusjoner kan ha ulike krav til dosenter, fordi forskriften selv ikke har klare krav. Det betyr at en dosent som skifter arbeidssted ikke er sikret å beholde opprykket.
En annen av sakene den nye foreningen planlegger å jobbe med, er å få utdanningsinstitusjonene til å jobbe mer systematisk med karriereutviklingen for de som går det alternative løpet.
– Det viktige er å opprettholde systemer der institusjonene satser på egne ansatte uten å putte dem inn i doktorgradsløp på de gamle universitetene, men heller satser på utvikling og forbedring av egen praksis, sier Rokkan.
Han skryter av USN, som har en egen førstelektorskole. Rokkan forteller at på hans arbeidsplass, KRUS, er mye på plass, med retningslinjer og kvalifiseringsløp. Men for å få opprykk vurderes fortsatt søkerens fagfellevurderte artikler.
– Jeg mener det er litt for enkel løsning. De har landet på det fordi de ikke vet hvordan de ellers skal dokumentere hva som er godt faglig utviklingsarbeid.
