Av Julia Loge
Publisert 15. mars 2024 kl. 10:16
– Dette er en devaluering av dosenten, konstaterer førstelektor Maja Henriette Jensvoll på telefon fra Bodø.
Parallelt med arbeidet med ny universitets- og høyskolelov (UH-loven) har det foregått et arbeid med å oppdatere og sy sammen flere ulike ansettelsesforskrifter. Nå er forslaget ute på høring, og særlig to elementer skaper debatt.
I tråd med regjeringens handlingsplan for norsk fagspråk inneholder forslaget et krav om at også stipendiater og postdoktorer må opparbeide seg norskferdigheter på minimum nivå A2, mens faste vitenskapelige stillinger skal opparbeide seg norskkunnskaper på nivå B2 innen tre år. B2 er kravet for opptak til høyere utdanning og forutsetter så gode norskkunnskaper at man kan delta i samtaler uten anstrengelse.
I forslaget skal søkere som ikke kan dokumentere et minimumsnivå av norsk, svensk eller dansk, ta et kurs på 15 studiepoeng. Stipendiater med treårige stillinger skal få ekstra tid til dette, eller de kan ta det som del av annet karrierefremmende arbeid (tidligere kalt pliktarbeid). Postdoktorene skal ha det innenfor sin treårsramme.
Å kreve mer i en allerede presset rekrutteringsstilling vekker bekymring.
– Dette vil virke mot sin hensikt, kommenterte Pierre Lison i Akademiet for yngre forskere på et innspillsmøte i regi av HK-dir i februar.
Ifølge Lison er stipendiater og postdoktorer som ønsker å bli i Norge, allerede ivrige deltakere på norskkurs. Å tvinge de som vil reise videre, til å fylle opp kursene, vil skape en kamp om ressursene som gjør det vanskeligere å fordype seg for dem som vil det.
– Formålet med norskkravene for rekrutteringsstillingene er å sikre at de som rekrutteres fra andre land, får rimelig mulighet til å kvalifisere seg for stillinger i Norge på sikt, og å integrere dem i arbeidsmiljøet ved institusjonene, for der er arbeidsspråket norsk. Det er tydeliggjort i den nye UH-loven, svarte utredningsleder Vidar Grøtta fra Kunnskapsdepartementet.
Ifølge Grøtta har de regnet på kostnadene ved norskkursene, men disse tallene inngår i departementets budsjettarbeid og er derfor ikke offentlige.
HK-dir foreslår også et nytt krav for å bli førsteamanuensis, nemlig forskningserfaring ut over eget doktorgradsprosjekt, for eksempel som vitenskapelig assistent før doktorgraden, eller gjennom det som tidligere het pliktarbeid. Ragnar Lie fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) kommenterte på møtet at 20 prosent går rett fra doktorgrad til førsteamanuensis, og at det kan bli vanskeligere å avansere når de må ha denne tilleggskompetansen.
– Det er som om førsteamanuensene drar opp stigen etter seg, sier Jensvoll i Bodø.
Hun er mest opptatt av forslaget om at en ikke lenger kan søke opprykk fra dosentstigen og over i professorstigen. Det skaper problemer for universitets- og høyskolelektorer som tar doktorgrad, og som mister dagens mulighet til å søke opprykk til førsteamanuensis.
I en del profesjonsfag er det en vanlig karrierevei at ansatte hentes inn fra arbeidslivet til undervisning som universitetslektor før de tar doktorgrad og går over på «professorstigen». I forslaget åpnes det for at institusjonene kan gi overgang fra en stige til en annen, men ikke som en rettighet, slik opprykkene er formulert i dag.
Flere er også bekymret for at reglene endres underveis. Når forskriften trer i kraft 1. august, er det foreslått overgangsregler ut 2024. Men for dem som er i et doktorgradsløp, er ikke det nødvendigvis nok til å fullføre og søke opprykk innenfor dagens system.
Lektorene med doktorgrad risikerer også å få problemer med å rykke opp på dosentstigen, påpekte Samuele Mascetti ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Med nye krav skal stigene gjøres mer adskilte, dosentstigen skal stille krav til faglig utviklingsarbeid og yrkeserfaring, men hvis en person har jobbet med doktorgrad, og dermed forskningskompetanse, i flere år, har hen ikke tilegnet seg denne kunnskapen.
– Du kan jo si at dersom du har en jobb, kan du ikke automatisk forvente å få en annen, men inngangen til akademia er for svært mange gjennom en lektorstilling, kommenterte Mascetti på innspillsmøtet.
Jensvoll er også opptatt av at dosent ikke skal bli en toppstilling uten forskning:
– Endringene de foreslår, er dramatiske. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal ville bli dosent i det nye løpet, kommenterte hun.
Jensvoll frykter at dosentene blir rene undervisningsstillinger, og at forskningstiden overføres til professorene. Da kan både lønn og oppgaver blir skadelidende.
– For alle de av oss som har satset på dosentstigen, er dette å ødelegge mulighetene for karriere framover, sier hun.
Erik Kyrkjebø, førsteamanuensis ved HVL, kommenterte også at for mange er høyskole-/universitetslektor en ventestilling, for eksempel for å få undervisningskompetanse mens en venter på disputas.
– Ønsker en nå å tvinge ansatte inn i et postdoktorløp (gitt ledig stilling), i en midlertidig ansettelse uten utlysning, eller arbeidsledighet, før en kan ansettes i stilling som førsteamanuensis, spurte Kyrkjebø.
Men ikke alle er misfornøyd. Tore Rokkan i Dosentforeningen har tidligere vært kritisk til at opprykk til dosent måles med omtrent samme forskningskrav som til professor. Han sa seg fornøyd med at den nye forskriften markerer tydeligere at det er forskjell på de to retningene.
– Vi er positive til å vektlegge forskjell i kompetanse mellom dosent og professor, førstelektor og førsteamanuensis – i tråd med omstilling som UH-sektoren er inne i med økt fokus på samfunnsoppdraget, skriver Rokkan på foreningens nettsider.
Han presiserer til Forskerforum at de mener helheten i forslaget er bedre enn dagens situasjon, men at det selvsagt er delte meninger i foreningen.
