Slik vil regjeringen styrke norsk fagspråk i loven
LUKK
Annonse
Annonse

Slik vil regjeringen styrke norsk fagspråk i loven

Av Lina Christensen

Publisert 14. juni 2023 kl. 16:18

Utenlandske undervisere med fast ansettelse skal lære norsk innen tre år.

– Fagspråket som utvikles i forskningssektoren, er et slags laboratorium for resten av språket, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) til Forskerforum.

Sammen med forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) presenterte hun onsdag handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia.

I den nye universitets- og høyskoleloven som regjeringen legger fram på fredag kommer det flere forslag som skal styrke norsk fagspråk. Regjeringen foreslår blant annet å lovfeste at norsk og samisk skal være det primære undervisnings- og administrasjonsspråket. I tillegg vil de forskriftsfeste at utenlandske undervisere med fast ansettelse skal lære norsk innen tre år, og at doktorgradsstipendiater og postdoktorer som ikke kan norsk ved ansettelse, må gjennomføre norskopplæring.

Universiteter og høyskoler må forvente mer styring når det gjelder bruk av norsk fagspråk framover, forteller Borten Moe til Forskerforum.

– Det er åpenbart det som kommer nå, både i lov- og forskriftsform. Det er ikke bare en forventning eller et ønske, det er tvert imot en lovfesting og forskriftsfesting av deres plikt og ansvar til å ta vare på og videreutvikle det norske fagspråket, sier Borten Moe.

Han viser til at 90 prosent av den vitenskapelige publiseringen fra norske institusjoner er på engelsk, og at mengden engelsk i undervisningen er nesten doblet på ti år.

– Vi skal faktisk gjøre alt vi kan for å sørge for at man fortsatt kan utvikle fagterminologi på norsk, sier Anette Trettebergstuen. Foto: Lina Christensen

Må begrunne undervisning på engelsk

Universiteter og høyskoler er for slappe med norskopplæring, ifølge regjeringen. Derfor foreslår de å forskriftsfeste at alle faste ansatte med undervisningsoppgaver må lære seg norsk på nivå B2 innen tre år.

– Det er ulike måter å nå B2-kravet på. Akkurat som andre nivåkrav som stilles, er det opp til institusjonene selv å dokumentere. Vi stiller et nivåkrav, og det må de forholde seg til.

Loven har ikke vært tydelig nok på at undervisning skal foregå på norsk, mener regjeringen. Nå foreslår de å tydeliggjøre at norsk og samisk skal være det primære undervisningsspråket. Andre språk må begrunnes.

– Dette er ikke et forbud mot å bruke engelsk i undervisning, men man må rett og slett ha en grunn, sier Borten Moe.

– Hva slags begrunnelse er god nok?

– Man må stille krav om at man er nødt til å tenke seg om. Man må ha et bevisst forhold til det, svarer Borten Moe, som mener loven skal bidra til å bevisstgjøre universitetene til å ta vare på norsk som fagspråk, undervisningsspråk og publiseringsspråk.

– Nordmenn har en oppfatning om at vi er så flinke til å snakke engelsk at vi veldig lett skifter av bekvemmelighetshensyn, og kanskje for å demonstrere for hverandre at vi faktisk behersker dette på et svært høyt nivå. Utgangspunktet er norsk eller samisk, og hvis du skal gjøre det på et annet språk så må du ha en grunn.

Regjeringen stiller imidlertid ikke krav til hvilket språk norsk forskning skal publiseres på.

– Man må snakke samme språk for å samhandle, men det er ikke et hinder for at vi gjør alt vi kan for å sørge for at vårt eget språk i tas i bruk i akademia. Jeg ser egentlig ingen motsetning mot det. Det kommer aldri til å være aktuelt for oss å si at denne utviklingen får bare gå som den går, sier Trettebergstuen.

– Hvis vi taper det norske fagspråket, mister vi noe av det viktigste vi har: et felles, fullverdig språk som kan brukes til alt – limet som holder samfunnet sammen, sa Ola Borten Moe da han presenterte regjeringens plan for norsk fagspråk.

Håper tiltakene ikke er kontroversielle

Det er først og fremst karrierehensyn som hindrer fagansatte å skrive mer norsk, viste en undersøkelse tidligere i år. Nå tror Borten Moe tiltakene vil gjøre det mer attraktivt å skrive på norsk.

– Det handler om flere ting, blant annet at finansieringssystemet som har premiert publisering i internasjonale tidsskrifter fases ut nå. Det er summen av alt som forhåpentlig gjør at vi lykkes.

– Mange forskere sier at de ikke har tid til å formidle og publisere på norsk ettersom engelsk er karrierefremmende. Hvordan kan disse tiltakene løse dette?

– Det ene er lover, forskrifter og krav, men det som er vel så viktig handler om normer og kultur. Forhåpentligvis er ikke dette så veldig kontroversielt, men jeg håper at de fleste anerkjenner behovet for tiltak. Og da vil man jo få endring over tid som gjør at vi når målene vi har satt oss, sier Borten Moe.

Åse Wetås: – En gledens dag

Direktør i Språkrådet Åse Wetås var strålende fornøyd etter at statsrådene hadde lagt fram sin språksatsing.

– Det er en ambisiøs plan, med mange gode konkrete handlingspunkter. Det er akkurat det som trengs, sier Wetås og fortetter.

– Det er helheten som gjør at norsk fagspråk på sikt vil styrke seg igjen, og at vi får tettet hullene som har oppstått. Det er en gledens dag ikke bare for norsk språk, men som Borten Moe så presist sa det, for demokratiet og for et opplyst, offentlig ordskifte, sier hun.

Les også: