Publisert 25. mai 2023 kl. 21:11
Regjeringen får bred støtte på Stortinget for sitt ønske om å forenkle dagens system for finansiering av universiteter og høgskoler. Det er klart etter at utdannings- og forskningskomiteen torsdag la fram sin innstilling om regjeringens Utsynsmelding.
Utsynsmeldingen er navnet på stortingsmeldingen som ble lagt fram av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe tidligere i år.
Stortinget godtar alle forslagene i meldingen, og de fleste nesten enstemmig. Universiteter og høgskoler får dermed færre resultatbaserte indikatorer å forholde seg til. Resultatbasert indikator er et teknisk begrep, mens tellekanter er et mer folkelig begrep, og de to brukes ofte om hverandre.
Høyre, Venstre og Frp ønsker å beholde indikatoren som belønner institusjoner som henter inn eksterne forskningsmidler fra EU, men får ikke flertall for dette.
− EU-indikatoren har hatt stor betydning for norsk deltagelse i EUs rammeprogram for forskning, sier Høyres Margret Hagerup, som også har vært saksordfører for meldingen.
Med dette unntaket, og et par andre, er hovedbildet at alle partiene på Stortinget støtter regjeringens ønske om å forenkle styringssystemet av universiteter og høgskoler. Hagerup legger vekt på at alle ønsker et enklere system.
− Vi er positive til at man styrer mer i det store og mindre i det små, sier Hagerup.
Det vil være delte meninger om stemningsskiftet skyldes at opposisjonen har endret mening fra de selv satt i regjering, eller om dagens regjering bare fortsetter det den forrige regjeringen begynte på.
Hagerup mener at dagens Ap- og Sp-regjering følger opp innholdet i Styringsmeldingen, en stortingsmelding som kom under Solberg-regjeringen.
Hun peker også på at flere av endringene som nå foreslås stammer fra Hatlen-utvalget om styring av universiteter og høgskoler, og at dette utvalget opprinnelig ble nedsatt av den samme Solberg-regjering.
Uansett er det bred enighet om antallet finansieringsindikatorer skal reduseres. Ingen vil beholde den mest omtalte og utskjelte av dem, nemlig den indikatoren som måler forskningspublisering og gir mer penger til institusjonene jo mer forskerne publiserer.
Aps Lise Selnes mener at endringene som nå gjøres er en viktig del av regjeringens tillitsreform, som vil gi mindre detaljstyring av institusjonene og større handlingsrom for de ansatte.
− Vi har hatt tellekantene lenge, hvorfor er det plutselig nå bred enighet om å fjerne de fleste av dem?
− Her må jo hvert parti svare for seg selv, men jeg tror at mange detaljerte indikatorer, satser og insentiv har gjort systemet komplekst og tungrodd, det har over tid vært et ønske om en forenkling både fra venstre- og høyresida i norsk politikk, skriver Selnes i en tekstmelding til Forskerforum fra toget.
De som liker tellekanter kan trøste seg med at finansieringssystemet ikke vil stå helt ribbet tilbake. Etter regjeringens endringer vil tre av indikatorene stå igjen: Antall gjennomførte studiepoeng, antall avlagte doktorgrader og en omdannet indikator som måler antall studenter som fullfører studieprogrammer.
Regjeringen vil også redusere antall finansieringskategorier for studiepoeng. Disse kategoriene har betydning for hvor mye penger som følger med ulike typer studier, og regjeringen vil få flertall for dette også.
De to partiene lengst til venstre på Stortinget, SV og Rødt, er imidlertid bekymret for advarslene om at dette vil ramme kunstutdanninger og andre dyre utdanningsløp.
De viser til at LO-forbundet Creo mener at endringene vil svekke muligheten institusjoner som Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole vil ha til å finansiere etablering av nye tilbud.
− Vi opplever at aktørene ikke har vært lyttet til i det hele tatt, sier SVs Grete Wold.
SV og Rødt ber om en egen utredning av finansieringskategoriene før endringene settes i verk, og mener det vil være «meget uheldig» uten dette. Regjeringen har tidligere avvist kritikken om at kunstutdanningene rammes.
Utsynsmeldingen skal behandles i plenum i Stortinget 1. juni. Da vil regjeringen etter alt å dømme også få klarsignal for endringer i reglene om egenbetaling for etter- og videreutdanning ved universiteter og høgskoler, også det mot SVs og Rødts stemmer.
Endringene er et skritt i retning av uthuling av gratisprinsippet for høyere utdanning, mener Rødts Hege Bae Nyholt, som også er leder i utdannings- og forskningskomiteen. Hun mener dessuten at små og mellomstore bedrifter blir tapere.
− Dette er feil medisin i dagens samfunn, der vi har kompetansemangel. Dette er både LO og NHO enige i, sier Nyholt.
Det nye i reglene som kommer nå er at statlige universiteter og høgskoler står friere til å kreve egenbetaling, og at de også kan gjøre dette når deler av ordinære utdanningstilbud inngår i etter- og videreutdanning. Rødt frykter at dette vil gi A- og B-lag i næringslivet, der små og mellomstore bedrifter ikke vil greie utgiftene til nødvendig etter- og videreutdanning innen for eksempel IKT.
Mari Knutsdatter Strand, som representerer Sp og er første nestleder i komiteen, er helt uenig. Hun sier at disse endringene tar sikte på å øke tilgangen på etter- og videreutdanning for næringslivet.
− Ved å gjennomføre denne åpninga mener vi at langt flere studium vil komme på plass, bli tilbudt og nå fram til et arbeidsmarked som skriker etter kompetanse, skriver Strand i en tekstmelding.
Strand mener at mangelen på tilbud er en stor flaskehals og at det største problemet som må løses er at så mange bedrifter ikke har noe tilbud i dag. Hun avviser også at gratisprinsippet er under press.
− Åpningen for å kreve egenbetaling er begrensa i loven, så det er ikke rett fram. Gratisprinsippet for ordinære studenter består, understreker hun.
Les også:
