Publisert 31. januar 2024 kl. 10:48
Språk, politisk styring av antall studiesteder og åremål i kunstutdanningene er blant de omstridte punktene i den nye loven.
President of the Norwegian Association of ResearchersGuro Elisabeth Lind is disappointed that the parliamentary treatment of the new University and University Colleges Act has done little to improve it. She is particularly critical that students outside the EEA will still have to pay tuition fees, contrary to the advice of the entire higher education sector. Some study programmes have already been discontinued as a result, she says. Lind is also negative when it comes to the use of fixed-term appointments in arts academies, often involving performing artists. The new law allows one period of up to six years rather than two. Various trade unions have argued that temporary contracts should be dropped altogether, and Lind is frustrated by the outcome.
However, Lind is pleased that postdoctoral positions will now be for at least three years instead of two, and that these will qualify people for further careers in academia. ‘This is one of the positive aspects of the new law,’ she says.
Tirsdag la utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget fram sin innstilling. Regjeringen får flertall på alle punkter, selv om flertallet ikke er det samme på alle.
Nesna-saken, der Nord universitet ville legge ned lærerutdanningen, er bakteppet for en av endringene i den nye loven. Heretter skal nedleggelse av studiesteder behandles som en politisk beslutning og vedtas av regjeringen.
Universitets- og høgskolerådet (UHR) er blant de som har gått imot dette, og er fortsatt kritisk. De mener styret på den enkelte institusjon skal kunne ta slike avgjørelser.
− Det er universitets- eller høgskolestyret som har ansvar for at institusjonen skal drives på en bærekraftig måte, sier Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder og leder for UHR.
Whittaker mener at det er en logisk brist at institusjonene ikke kan bestemme dette selv når de har overordnet ansvar for økonomi og disponering av faglige ressurser.
Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet går imot at dette punktet skal inn i loven, men SV og Rødt sikrer flertall for regjeringens forslag. Høyres Kari-Anne Jønnes mener at politikerne ikke skal overstyre universiteter og høgskoler.
− Vi er mest opptatt av kvalitet og innhold i tilbudet til studentene. At regjeringen skal overstyre et universitetsstyre som skal legge vekt på helheten i et undervisningstilbud er direkte mistillit til våre fremste kunnskapsmiljøer, sier Jønnes til Forskerforum.
− Dette er mer en mistillitsreform enn en tillitsreform, legger hun til.
Regjeringen får flertall for å tillate ansettelser på åremål i kunstutdanningene. Her må regjeringen hente støtte fra Høyre og Venstre. Dette forslaget får ikke støtte fra SV og Rødt.
I dag er det mulig å ansette på åremål for to perioder på seks år. Etter den nye loven blir det bare tillatt med åremål for én periode. Forskerforbundet er likevel sterkt kritisk.
− Det er utrolig trist at regjeringspartiene misbruker denne sjansen til å rydde opp i arbeidsforholdene for kunstnerisk ansatte, sier leder Guro Lind i Forskerforbundet.
I likhet med Forskerforbundet har også LO-forbundet Creo gått ut mot løsningen som det nå er lagt opp til, og lagt ned mye innsats på å prøve å overbevise politikerne.
Lind sier at lovforslaget innebærer at arbeidsgivernes interesser kommer foran hensynet til et trygt arbeidsliv og gode fagmiljøer. Hun understreker at adgangen til ansettelser på åremål er en unntaksbestemmelse, og mener at situasjonen blir verre med den nye loven enn slik det er i dag.
Saksordfører Lise Selnes (Ap) sier at hun forstår kritikken. Hun viser til at flertallet i stortingskomiteen i en merknad sier at omfanget av åremål i kunstutdanningen er for omfattende.
− Vi ber regjeringen følge med på dette, sier hun.
Flertallet viser til at åremål er ønsket fra de kunstneriske utdanningsinstitusjonenes side.
Regjeringen får flertall for at det skal stå i loven at norsk eller samisk som hovedregel skal være undervisningsspråk i høyere utdanning. Høyre og Venstre mener at dette ikke er nødvendig.
− Vi er imot dette fordi vi har tillit til at institusjonene kan styre dette på en fornuftig måte, sier Jønnes i Høyre.
Hun understreker at det ikke er noen uenighet om bruk av samisk som undervisningsspråk. Uenigheten er regjeringens formulering om bruk av norsk språk i lovforslaget.
Høyre og Venstre er blant annet bekymret for forskningsmiljøer med internasjonalt tilsnitt. De to partiene peker at Norge innenfor noen smale fagmiljøer har noen av verdens beste forskere og akademikere. De understreker at utviklingen av disse fagmiljøene ikke må hemmes av språkkrav.
På tross av uenigheten er det også bred enighet om mye av innholdet i den nye loven.
− Jeg er veldig stolt over at vi har fått på plass det vi kan kalle en grunnlov for universiteter og høgskoler. Jeg er veldig stolt over at vi har et bredt flertall på de fleste punktene, sier Selnes (Ap).
I den nye loven heter det at er institusjonenes ansvar å fremme og verne akademisk frihet og de som utøver den.
Tidsrammen for postdoktorstillingen, som formelt er en åremålsstilling, utvides. Den skal nå være på minst tre år, mot tidligere minst to år. Det heter også institusjonene har ansvar for å sikre at postdoktorstillingene er kvalifiserende for videre akademisk karriere.
I den nye loven økes rommet for sanksjoner mot studenter som jukser på eksamen. De kan nå ilegges to års utestengelse fra studier i grove tilfeller.
Kravet om to sensorer på eksamen og bruk av eksterne sensorer mykes opp i forhold til dagens lov. Bestemmelsene i gjeldende lov ble vedtatt under Solberg-regjeringen, men ble utsatt og er ennå ikke trådt i kraft.
Stortinget skal votere over loven i neste måned. KrF og Miljøpartiet De Grønne er i likhet med Pasientfokus ikke representert i utdannings- og forskningskomiteen. De får anledning til å flagge sine standpunkter under debatten 6. februar.
Les også:
