Publisert 6. januar 2025 kl. 11:09
Meningsmålingene peker mot regjeringsskifte til høsten, men de borgerlige partiene er uenige om satsing på forskning, høyere utdanning og andre deler av kunnskapssektoren.
Før jul fikk Ap og Sp for fjerde år på rad i havn et statsbudsjett gjennom forlik med SV. I 2025 blir det realnedgang på 1,3 prosent for universiteter og høgskoler, og bevilgninger til forskning og utvikling (FoU) ligger på samme nivå som i fjor.
Blir det siste gang de tre partiene har flertall, og hva kommer i stedet? De alternative statsbudsjettene for 2025 fra partiene som satt sammen i Erna Solbergs regjering før 2021, gir ikke mange svar om hvilken politikk sektoren kan forvente om det blir regjeringsskifte.
Fremskrittspartiet går i sitt alternative budsjett inn for å kutte mer enn en halv milliard kroner av offentlige bevilgninger til forskning. 300 millioner kroner skal tas fra bevilgningen til Norges forskningsråd. I tillegg barberes bevilgningene til forskning fra Utenriksdepartementet (UD) med 150 millioner kroner og fra Samferdselsdepartementet med 100 millioner kroner.
Frp vil også gjeninnføre ABE-kuttene med en sats på én prosent årlig. Det betyr at ytterligere en halv milliard kroner kuttes fra bevilgningene til universiteter og høgskoler. ABE står for avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Den ble innført i 2015 men skrotet av Støre-regjeringen. Støre-regjeringen har brukt lignende ostehøvel-kutt, men i motsetning til ABE-kuttene har de innsparte midlene blitt brukt i sektoren.
Himanshu Gulati, Frps utdanningspolitiske talsperson, mener at det er rom for å kutte og effektivisere i norsk forskning. Partiet ønsker dessuten en vridning over mot mer næringsrettet forskning.
− Det er på tide med en grundig gjennomgang av norsk forskning. Mye forskning bør sikkert få mer midler, mens andre områder bør kuttes, sier Gulati i en epost.
Frp har blinket ut Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) som et sted det kan kuttes, og har foreslått å redusere bevilgningene til komiteen allerede i år.
Det andre store opposisjonspartiet går i en annen retning. I Høyres alternative budsjett for 2025 ligger det en styrkning av bevilgningene til Norges forskningsråd med 400 millioner kroner.
Høyre vil dessuten ta 100 millioner kroner fra oljeforskning og bruke dette til å forske på klimavennlig hydrogen.
Høyres stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes mener den politiske forskjellen mellom de borgerlige partiene er til å leve med. Hun mener erfaringene fra Solberg-regjeringen taler for seg, og at det ga åtte år med stabile og forutsigbare rammer for hele sektoren.
− Jeg er helt sikker på at dersom det blir borgerlig regjering, så kommer vil til å finne gode løsninger for forskning og høyere utdanning, sier Jønnes.
Høyre går inn for et ABE-kutt på 0,5 prosent, noe som vil bety nedskjæringer på 250 millioner kroner årlig for universiteter og høgskoler.
− Universitets- og høgskolesektoren er stor. Det er ingen grunn til å ikke forvente en gjennomgang der man ser på effektiv bruk av skattebetalernes penger, sier Jønnes.
Venstre vil derimot unnta universiteter og høgskoler fra ABE-kuttene. I tillegg vil partiet plusse på med 350 millioner kroner i økt grunnbevilgning til universiteter og høgskoler og øke antall studieplasser for blant annet IT.
Innen forskning vil Venstre ha en kraftig satsing på tvers av alle sektorer, til en prislapp på nærmere 600 millioner kroner.
Påplussingene er jevnt fordelt på en rekke områder. På toppen av dette vil partiet styrke refusjonsordningen SkatteFUNN, rettet mot bedrifter, med 300 millioner kroner.
Til sammen er dette betydelig mer enn det Høyre setter av, og i en helt annen divisjon enn Frp. Venstres stortingspresentant Alfred Bjørlo understreker at det trengs en bred satsing på både høyere utdanning og forskning samtidig.
Han medgir at det er uenighet blant opposisjonspartiene om hvor mye det skal satses på sektoren, og mener valgresultatet til høsten vil avgjøre.
− Det kommer an på partienes forhandlingsstyrke. Dette er et av punktene som skiller Venstre fra de andre partiene, sier Bjørlo.
Venstre har også råd til påplussinger til blant annet museer og kulturminnevern, mens Høyre kutter mer enn 360 millioner kroner på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett for i år.
Høyre vil blant annet redusere med 24 millioner kroner til Arkivverket og 78 millioner kroner til Nasjonalt museumsnettverk.
KrF, som også satt i Solberg-regjeringen fram til 2021, er ikke representert i Stortingets utdannings- og forskningskomité. Partiet hadde ikke store endringsforslag på årets budsjett for kunnskapssektoren, men vil ha reduksjon i oljeforskning og omfordeling til blant annet helseforskning.
KrF ønsker oppstart av psykologutdanning i Stavanger, og har satt av penger til det. Venstre, Høyre og Frp er enige.
Flere av partiene på borgerlige side ønsker bedre studiefinansiering, men her har SV kommet dem i forkjøpet ved å bidra til kraftig økning i utbetalingene til studenter i budsjettforliket med regjeringen. I forliket settes det også av mer penger til studentboliger.
Les også:
